Lørdag formiddag kom verden til Halden. Eller rettere sagt; Barnas Verdensdager kom til Halden. Og FOR en verdensdag det ble!
Sjelden har kulturkvartalet sett så mange haldensere samlet på én gang, det var tjukt av folk i kulturkvartalet når Barnas Verdensdager tok over området lørdag.
Klokken 11 gikk paraden fra torget med kulturskolerektor Anne Navestad og Halden Drum Corps i front, og etter fulgte en lang hale med glade festivaldeltagere. Når paraden ankommer kulturkvartalet har plassen allerede begynt å fylle seg med folk, og det siver en jevn strøm av folk inn fra alle sidegater mot Verdensscenen utenfor kulturskolen. Det er duka for folkefest!
Barnas Verdensdager-general Dina Billington hadde bestemt seg for at absolutt alt skulle være gratis på årets festival. Og gratis ble det. Rømmegrøt, vafler, popcorn, mat fra alle verdens hjørner, ponniridning, barnas gård, hennamaling, teater, danseforestillinger, sangunderholdning og workshops av alle slag var gratis. Hit kunne man komme når det starta klokka elleve, og gå mett og fornøyd hjem igjen klokka fire uten å ha brukt så mye som en krone!
Maten først. Man kunne nok ha tilbragt flere timer på det Internasjonale Matmarkedet alene. Og dit måtte man bare gå med en eneste gang, matlukta lå forførende over kulturkvartalet lenge før de fjernet sperrebåndene inn til området. Her ble det servert afrikansk, balkansk og nordisk mat, men også mat fra Afghanistan, Pakistan, Polen, Italia, Spania og Polen.
På den store Verdenscenen utenfor kulturskolen var det til stadighet ny underholdning. På Verdensscenen er det plass til alle! Onkel Tuka, Monne, Kulingene, Fargespill, Huma Luma, Halden danseskole, en joikende dame fra Karasjok og mange mange fler.
Jeg skulle gitt mye for å ha kunnet dele meg i to eller tre denne lørdagen, det var nemlig umulig å rekke innom alt det spennende som foregikk! På biblioteket var det teater, på kinoen var det japansk tegnefilm, på kulturskolen var det opera, verksteder og sansefest. I Fredrikshalds teater var det en magiker! Jeg tok turen innom Folkets hus. Utenfor salen satt det en flokk med unger og tegnet, inne i det dunkle mørket spilte et lite ensemble på scenen.
På Folkets hus var det også servering av tyrkisk te, afghansk barnekor, tyrkisk barnekor, italiensk bingo, orkester og mye annet gøy. Over alt var det tjukt med folk og lange køer, og over alt møtte vi blide og behjelpelige frivillige. Utenfor Folkets hus sto kommunen og delte ut vannflasker man kunne fylle med vann i springer som var satt opp i området. Dina og gjengen hennes har tenkt på ALT.
Bak kulturskolen fant jeg Drømmehagen! En Lama vandret frem og tilbake i egen innhegning, den var stadig borte og fulgte med på hva som skjedde på utsiden. Der ble kaniner klemt og geiter matet av ivrige barnehender.
I Konservativens bakgård holdt det tradisjonelle norske hjørnet av festivalen til. Her fikk man rømmegrøt og vafler, damene fra Berg bygdekvinnelag laget vafler i høyt tempo med vaffelkarusellen sin:
Det var naturligvis underholdning også her. Barna i Koriallverdenellerno danset og sang Per Sjuspring til trekkspill. Etter hvert kaster også tilskuerne seg med i leken.
Nedenfor var det lang kø til ponniriding. Mange barn ville ha seg en ridetur bortover Øvre Bankegate.
Det var nok å henge fingrene i. Man kunne lage drager, eller trykke med potettrykk, gå miljøsti, lage buttons. Eller bli spådd av verdens beste spåmann! Man kunne tegne med gatekritt, perle på perleverksted, lage papirblomster og snøkrystaller, lage egne drømmefangere, gjøre litt yoga, spille trommer med trommekorps-general Vidar, og lage hoppetau.
Jeg må bare ta av meg den hatten jeg ikke har for Dina og Ove og det de har fått til med Barnas Verdensdager. Det er rett og slett utrolig imponerende.
Klokka fire finner jeg en ganske sliten Dina Billington utenfor kinoen. Barnas Verdensdager er over, og de frivillige begynner å pakke sammen sakene sine. Dagen hun har jobbet så lenge mot er nå snart over.
Er du fornøyd?
-Jeg er utrolig fornøyd! Det har vært masse jobb, men så ble det også veldig bra!
Hvordan har dagen vært?
-Veldig fin. Jeg har møtt mange takknemlige folk, og jeg har blitt rørt mange ganger i dag. Det har vært superfint. Nå er jeg helt tom!
Jeg lar Dina gå. Mange vil si ha det til henne, og mange frivillige har spørsmål om nedrigging og andre praktiske ting. Dina er sliten nå, men ferdig for dagen er hun ikke! Opprydningen har så vidt begynt. Mens vi andre får lov til å gå fornøyde hjemover skal nok Dina og de andre jobbe utover i de små timer i natt. På vegne av Haldens barnefamilier vil jeg derfor si: Tusen takk Dina og Ove og alle dere frivillige, som har stått på sånn for at vi skal få en fantastisk verdensdag her i Halden! Vi håper vi får oppleve det neste år også!
Kommentarer