Veien videre, del II

Kjære haldensere

I del to tar jeg for meg noen av Haldens utfordringer fremover og hvilke tiltak vi jobber med som løsninger på kort og lang sikt.

De økonomiske utfordringene til Halden beskrives godt i Fylkesmannens godkjennelsesbrev av budsjettet for 2019, som ble skrevet 14.2.19. Alle investeringer vi har gjort under Robek-årene har vært gjort etter prinsippet om at de skulle føre til lavere driftskostnader for kommunen, ikke høyere, noe som f. Eks. både Bergheim og Kongeveien skole er eksempler på.

Fylkesmannens skriver: «Halden kommune har vært gjennom omfattende omstillinger de siste årene med stort fokus på kostnadsreduksjoner og gode prosesser innenfor gjeldende struktur. Som kommunen selv påpeker har fokus vært på å planlegge for en varig, effektiv drift i årene fremover og de investeringer som ligger i budsjettet er i hovedsak investeringer som vil gi større besparelser i drift enn økte kapitalkostnader

Ja, vi har de siste årene gått med overskudd som Halden aldri har vært i nærheten av tidligere. Men det er allikevel ikke slik at vi kan øke våre budsjetter noe vesentlig for det, for vi vet nå av dyrekjøpt erfaring at når vi først øker de faste kostnadene (les 90% er lønn), ja, så tar det minst to år å få de ned igjen. For hvis vi skal fornye byen vår og gjøre den enda mer attraktiv for både egne innbyggere og tilflyttere, ja, så behøver vi en kommune som hvert år går med et  overskudd på minst 2,5% av driftsbudsjettet. Hvis ikke kan vi ikke virkeliggjøre «områdeløft nord», et prosjekt som skal bidra til å skape liv på nordsiden og gjøre sentrum mer attraktivt og som derfor er svært viktig for byens fremtidige utvikling og attraktivitet.

Det viktigste grepet for å skape liv i sentrum ble gjort da vi valgte å flytte planlagt idrettsarena fra Remmen til Os, og at vi fikk avtale med Østfold fylke om at de skal leie 40% av tiden i arenaen på dagtid. Uten en slik avtale ville det økonomiske løftet blitt for stort for Halden alene for å få prosjektet i havn nå. En hall på Porsnes, som noen vil ha, ville gitt motsatt økonomisk effekt for kommunen. For da hadde Halden bygd en hall som hovedsakelig ble brukt av Halden VGS, fordi det for de fleste elevene på Os er for lang gangavstand til å kunne benytte seg av tilbudet. Og Os må uansett ha en idrettshall.  Ingen kommuner har bygd en idrettshall som ikke er i bruk på dagtid av egne skoler.

For Os- og Storsenter-prosjektene med bl.a. ny kino og nytt bibliotek så gjelder de samme prinsipper som vi har fulgt på andre byggeprosjekter. Samlokalisering, mer effektiv drift og endringer med fokus på både varige kostnadseffektive løsninger og strukturer. Selv om det jobbes med store prosjekter, er noe av det grunnleggende fortsatt det samme: det må være effektive og fremtidsrettede løsninger som gir kommunen rimeligere driftskostnader.

Bare ved å drifte rimeligere og mer effektivt kan vi få mer ut av de innbyggernes skattepenger.

Men for å kunne satse på slike prosjekter bør altså en by på Haldens størrelse ha minimum 40 mill. i overskudd hvert år, og jeg skal forklare hvorfor.

Fylkesmannens skriver for øvrig om dette i sitt godkjennelsesbrev: «Kommunen omtaler i budsjettdokumentet at de i tillegg til økt egenfinansiering av investeringer også har behov for å opparbeide en viss størrelse på disposisjonsfond. Fylkesmannen understreker behovet som kommunen har for å opparbeide seg buffere. En bærekraftig økonomi kjennetegnes ved at kommunen har tilstrekkelige midler tilgjengelig, egenfinansiering knyttet til investeringer – minimum 25 % egenandel og at lånegjelden nedbetales i takt med levetiden på investeringene for å sikre at avdragene på gjelden ikke skyves for langt ut i tid. Ny kommunelov stadfester kommunestyrets ansvar for å sikre bærekraftig økonomi over tid.»

Skal vi kunne ta opp store lån for å fornye byen må vi ha overskudd til å sette av til rentesikringsfond. Uten et slikt fond, og hvis vi i tillegg ikke går med overskudd, ja, så vil vi i så fall være tilbake på Robek-listen med en gang renten stiger.

Men Fylkesmannen går lenger enn dette. Han mener vi må avsette penger også til et disposisjonsfond slik at vi kan bidra med minimum 25% egenandel ved fremtidige investeringer, og ikke gjøre slik vi har gjort hittil, nemlig lånt alt. Skal vi låne mer må vi altså ha spart opp egenkapital først.

Så de partiene som i sine budsjettforslag for 2019 brukte av de 40 millionene som rådmannen har budsjettert med i overskudd, ville altså aktivt bidratt til at vi ikke ville hatt råd til å foreta ønskede nyinvesteringer for å løfte sentrum og nordsiden og ved gi et bedre tilbud til innbyggerne.. Risikoen ville blitt for stor.

I tillegg til dette gir ny kommunelov fra 2020 kortere maksimal avdragstid på lån, noe som for Haldens del betyr ca 20 millioner i økte utgifter. Halden har for 2019 budsjettert med betaling av avdrag på lån på 84,48 mill., men summen vil altså fra 2020 bli på minst 105 millioner.

Dette var en viktig grunn til å komme raskt ut av Robek.  For hadde vi ikke vært ute før 2020 ville vi ha måttet kutte 20 millioner til på driften for å klare de økte avdragene.

Så med tanke på de som ville at vi skulle være på Robek i fire år til, vil jeg nevne at vi da fra 2020 til og med 2023 skulle ha betalt både 45 millioner ned på tidligere års underskudd og 20 millioner mer i økte avdrag.

Og det kanskje viktigste av alt: hadde vi ikke vært ute av Robek i år ville vi ikke kunne igangsatt «områdeløft nord» med ny skole, idretthall og nytt aktivitetssenter i Storsenteret, for å nevne noe.

Hvis vi vil fornye Halden og skape en sunn økonomisk kommune som kan konkurrere med de andre store bykommunene på Østlandet om tilflytting, arbeidskraft og nye bedrifter, så er det bare en ting som gjelder: fortsatt «stø kurs».

Thor Edquist

Ordfører (H)

Les veien videre, del I her. 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer