Våren med Grieg

Det ble begått en aldeles fantastisk konsert på Vannvogna Konsert & Kunsthall for et knippe dager siden, med en musikalsk lekestue bestående av Lars Lillo-Stenberg, Bugge Wesseltoft og Ellen Andrea Wang.

At denne ressensjonen kommer noget sent handler mest om pandemi, skribents latskap og det faktum at Grieg ikke akkurat går ut på dato.

Edvard Grieg vandret heden i 1907, så jeg er temmelig sikker på at ingen av de tyve personene (max corona-tak) som var hjertelig til stede på Vannvogna noen gang traff mannen. Men musikken hans treffer oss. I hvert fall når den blir levert med den lekenhet som overnevnte trio velsignet oss med.

Undertegnede skal vedgå at han var noe skeptisk til å fylle en fin ettermiddag med utdatert musikk, men hovmod og mistro falt kablask til marken, for dette var alt annet enn utdatert, og det var jo egentlig bare å smile seg gjennom en drøy time.

Fra åpningslåten, som omhandler to brune øyne, ført i pennen av HC Andersen, via ‘Våren’ til ord fra Ibsen og en lang rekke vakre ord fra flere penner tonesatt av vår fremste nasjonalkomponist.

Musikalsk lekestue med f.v. Bugge Wesseltoft, Lars Lillo-Stenberg og Ellen Andrea Wang. Foto: Emil Stang Lund.

Og levert med lekenhet fra noen musikere som helt tydelig trivdes med å stå på en scene igjen etter ett uår, og vel så det.

Det lyste spilleglede av de tre på scenen (gulvet, hvis jeg skal være petimetrisk – nærhet til publikum her. Dog med en meters avstand).

Det hendte et par ganger i løpet av konserten at de falt ut (ref. Lars Lillo-Stenberg; ‘Jeg mistet det litt jeg, Bugge. Vi tar den fra starten’). Mulig at det var bevisst, og mulig at det bare kommer med følelsen av at det er godt å få lov til å spille musikk igjen.

For som Lillo-Stenberg sa momenter etterpå; ‘Det begynner å skje ting med disse låtene som ikke er på platen’.

Undertegnede har ikke hørt platen (ennå), men den konserten var en fin restart for et nyoppusset Vannvogna. Komplentert med perfekt monterte parisienske cafebord og stoler (Grieg hadde sine Parisperioder) og toppet med en trio som gikk fra det dype, nakne og såre til den mest elleville musikklek.

En Grieg-look a like på Vannvogna. Lillo-Stenberg med tidsriktig bart. Foto: Emil Stang Lund.

Og de tre eminente musikanter var veldig glade for å omsider stå på en scene/gulv igjen.

Ellen, Bugge og Lars kunnen fortelle at det har vært få konserter det siste året og at de storkoste seg på Vannvogna – noe som var relativt lett å registrere for publikum.

Og som grädde på moset. Minst en av de kommer tilbake til Konsert & Kunsthallen rett over sommeren.

Men det er inntil videre en hemmelighet.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer