Vandret til «Tattarbyn» Snarsmon

Søndag 4. september møtte 39 personer (og to hunder) opp i strålende solskinn for å vandre i flokk og følge til den sagnomsuste boplassen «Tattarbyn / Tattarstan» Snarsmon i Bullaren.

Omkring fem hundre meter sør før riksgrensa her inne i skogen ligger det tufter etter taternes (resandefolkets) boplass.

Det ble fortalt mange historier om «Tattarbyn», men ingen vet helt hva som var virkelighet og hva som var utrolige historier. Like brått som boplassen oppsto, like fort og mystisk forsvant den. Først i nyere tid ble den gjenoppdaget, og Bohusläns museum startet opp undersøkelser i 2003. Dette ble Sveriges første undersøkelse av en boplass knyttet til resandefolket.

Boplassen Snarsmon er ett av Økomuseum Grenselands 26 besøksmål i grenseområdet hvorav halvparten ligger i Sverige og halvparten på norsk side.

Bjørn Ståhl var guide på turen. Han deltok i sin tid i utgravningene som ble utført av Bohusläns museum i samarbeid med resandefolkets organisasjoner. Bjørn er en god historieforteller og det er en opplevelse å høre han med innlevelse fortelle om en vanskelig historie.

14196021_10208988886311162_8995413230025473202_o

Taterne (resandefolket) er en folkegruppe med status i dag som en av fem nasjonale minoriteter i Norge. I over fem hundre har de bodd i Norge og Sverige, men de færreste «norske» kan vel med hånden på hjertet si at de har møtt noen. Taterne er historisk sett Norges mest undertrykte folkegruppe. Norsk misjon blant hjemløse arbeidet med statens velsignelse systematisk for å utrydde folket og kulturen. Maktmidlene som ble brukt var å ta barna fra foreldrene, hindre taterne i å praktisere sin kultur, hindre dem i å snakke språket sitt og å tvangssterilisere kvinner og menn.

Derfor er det viktig å ta vare på kulturminner etter taterne og aktivt formidle de positive sidene ved taterkulturen; håndverket, handelen, musikken og sangen, familiesamholdet, viljen til å overleve. Vi må heller ikke glemme de overgrep som storsamfunnet og myndighetene har påført folkegruppa gjennom århundrene – helt opp til vår tid.

Skrevet av Svein Norheim. 

Kommentarer

kommentarer