Vakkert og vittig om krise i bikuben

Dronningen kaller er en vakker og vittig liten familiemusikal om surr og samhold i en bikube i en vanskelig tid.

Det er jammen et stort ansvar å være dronning i en bikube, og det er lett å forstå at man kanskje må ha noen pauser fra det livet fra tid til annen. Nettopp her starter handlingen i musikalen Dronningen kaller; med en bidronning som ønsker seg en liten pause.

I sentrum av handlingen og bibolet: Dronningen med den flotte stemmen (Eva Iselinn Erichsen).
Dronningen kaller på biene sine.

Heldigvis har dronningen en sikkerhetsansvarlig som «kan» hypnotisere, han sender henne tilbake til den gang hun var ung og bekymringsløs. Eller var hun egentlig så bekymringsløs den gangen? Det var jo ikke bare bare, å være ung biefrøken og skulle velge mellom flere insisterende dronebeilere fra alle verdens hjørner.

Dronningen danser med en insisterende drone.

Dronningen velger å dra tilbake til nåtiden, og til alle de bekymringene som truer der. Bolet hennes er nemlig i fare! Noe forgifter biene hennes, og stadig flere bier i bolet blir syke. Til slutt innser hun at de må forlate bolet sitt, men det er ikke uproblematisk å ta med seg en hel bisverm på tur ut i det ukjente. Heldigvis har dronningen et dedikert, om enn noe surrete, team rundt seg.

Rådgiver Birmar Pollen (Aasmund Kaldestad) og sikkerhetsjef Diggbert Nektarsen (Johannes Lindrupsen) på hver sin side av dronningen.

Det vesle ensemblet på scenen synger seg så vakkert gjennom handlingen i musikalen, det er mange gode stemmer her! Musikalsk sett beveger vi oss fra visepop med akustisk gitarkomp, til bie-rap med biebarna og storslagen pop med patos. Alt formidlet med aller største sikkerhet og inderlighet. Vi får høre mye fengende musikk, men favorittlåta blir uten tvil den kule Surr surr surr, med nestkommanderende sikkerhetssjef Broddmoen i front.

Surr surr surr, surr bare surr.

Scenografien er enkel, men effektiv. Midt på scenen dominerer den honninggule dronningtronen, omgitt av et hav av frodige blomster og vokstavler. Kostymene er gjennomførte og detaljerte, her er det lagt mye omtanke og humor i selv de små detaljene!

Sikkerhetssjefen har ikke bare brodert dødninghode og medalje på uniformen, og frynser og bjeller på skuldrene, han har støvsugermotor på ryggen også!

Det er morsomt å se primus motor for musikalen, Aasmund Kaldestad, leke seg på scenen i fullt biekostyme! Man er jo tross alt mest vant til å se denne tenoren i dress og skjorte og førjulsmodus i kultursalen. Aasmund er ekstra vittig som tangodansende drone på sjekkern, hvis fulle navn er: Don Juan Robertino de la Tango Superbien de la Taco Quesadilla Pizza Grandiosa.

– Det må jeg si! utbryter dronningen når hun hører sjarmørens lange navn.

– Nei du må ikke si det! sier Don Juan, for det er et littegranne kronglete navn. Du kan heller kalle meg…. Bob.

Don Juan Robertino de la Tango Superbien de la Taco Quesadilla Pizza Grandiosa. Også kalt Bob.

Vittig er også Johannes Lindrupsen, spesielt som nestkommanderende i Sikkerhetstjenesten, Broddmoen; en løsemiddelskadet bie med minst et par talefeil og en slags form for musikalsk Tourettes.

Broddmoen fremkaller mye latter i salen.

Fire flinke barn fra Villekulla er med i musikalen, og man kan godt forstå hvorfor nettopp disse ungene fikk rollene! Her sitter alt fra replikker til formidling og koreografi som et skudd. Koreografien er det for øvrig dyktige Carl André Johansson som har stått for.

Flinke Villekulla-barn! Tilde Klubbenes Skjetne, Tomine Rangøy Sjåland, Thora Hjelle Milde og Leah Louise Borgen-Johansen.

Manuset er –  som alltid når Benedict Parton forfatter drama – proppa med humor for de voksne, noe som alltid er gledelig når man tar med barna på teater. Det er mye moro for barna i musikalen, men rett som det er dukker det opp humor som er ment å kile de voksnes ører. Karakterenes navn alene er grunn nok til å slå opp latterdøra. Jeg nevner igjen Don Juan Robertino de la Tango Superbien de la Taco Quesadilla Pizza Grandiosa. Også kalt Bob. Parton går Kjell Aukrust en høy gang på navnefronten.

Det ordner seg til slutt. Biene reiser av gårde til sikrere grunn. Sikkerhetssjefen har en skuddsikker måte å finne ut hvor de skal dra. I den grad man kan kalle det å kaste en oppblåsbar jordklode opp i lufta og se hvor man ender for skuddsikker.

Første forsøk på å finne et nytt sted å bygge bo ender opp midt i Atlanterhavet. Sikkerhetssjefen mener det er fullt mulig å finne en vannlilje eller to der ute.

Blomsterdalen blir det endelige målet, og her slår dronningen og alle biene seg ned. Forhåpentligvis finner de fred på sitt nye hjemsted!

Happy ending, som seg hør og bør i en familiemusikal.
Dronningen og Nektarsen finner tonen på slutten av stykket.

Takk for en finfin musikalstund på Vannvogna!

 

Nøkkelroller i Dronningen kaller:

Musikk: Aasmund Kaldestad og David Benedict Parton

Musikalsk ansvarlig: Jonny Martin

Regi: Morten Milde

Koreografi: Carl André Johansson

Scenografi og kostymer: Elisabeth Jensen

Arrangement: Aasmund Kaldestad

Musikalen er basert på boka «Dronninga kallar» av Per Olav Kaldestad og Hilde Kramer.

 

Gikk du glipp av Dronningen kaller på Vannvogna? Du får flere sjanser! Musikalen spilles i Fredrikstad den 25. september og i Sarpsborg den 26. september.

 

Kommentarer

kommentarer