Vakkert og vittig fra Tenorane

Tenorane og pianist Steffen Horn leverte både humor og høytid med sin tradisjonsrike julekonsert Så ha ei god jul då i Brygga kultursal onsdag kveld. Nå kan jula bare komme!

Jeg synes bestemt jeg kjente ribbelukt i kultursalen onsdag kveld. Enten så serverte de ribbe på Thon i kveld, eller så var det rett og slett Steffen og Tenorane som besørget julestemninga i så stor grad at barndommens ribbelukt ble hentet frem fra juleminnet. Vakkert var det okke som. Vakkert og vittig.

De tre rutinerte tenorene Henrik Hundsnes, Hallvar Djupvik og Aasmund Kaldestad samsynger julesanger med klokkeklare gullstruper og selvsikker eleganse. Stemmene deres kler hverandre usedvanlig godt, det blir lag på lag med fløyel som gir gåsehud helt ut i fingertuppene. Fløyelsstemmene akkompagneres av nydelig pianospill ved Steffen Horn, som lett og ubesværet legger seg trillende rundt tenorenes julesang.

Tenorane og Steffen. Et superjuleteam.
Steffen Horn er kanskje en ensom pianist i dette ensemblet, men han er jaggu viktig.
Tenorane produserer vakker samklang.

-Jeg må innrømme at jeg måtte grine et par ganger, overhører jeg en kvinnestemme si når vi står i kø for å hente yttertøyet etter konserten.

Det tror jeg ikke hun er alene om. Kleenexen er nok fremme både her og der i den fullpakkede kultursalen onsdag kveld. Men det er ikke bare julesang av Kleenex-slaget som blir servert onsdag. Tenoranes repertoar spenner over flere sjangre, vi får både hektiske og vittige julemedleyer og egenskrevne godbiter i tillegg til gåsehudproduserende klassikere. Heldigvis. Hadde disse fløyelsstemmene kun servert klassikere av O Helga natt-kaliber hadde kultursalen blitt til et fuglefjell av våte papirlommetørklær.

På programmet står alt fra Bach, Prøysen og engelske carols til Irving Berlin –  og Elvis. Alt ispedd humorøse barndomsanekdoter og småvittige julebetraktninger. Og det er nettopp denne fine blandingen av humor og høytid som gir konserten så utrolig fin stemning. Det blir et par timer i kultursalen som går innmari fort.

Elvis kom tilbake for en stakket stund i kultursalen onsdag kveld.
Tenorane bød endatil på noen dancemoves fra tid til annen i løpet av julekonserten. Sånn at vi ikke bare skulle gråte oss gjennom hele konserten.
Vægen skal væra lett å gå, og helst fri for unger som erter, når man er fire år i romjul og skal gå julebukk åt et bæssmorhem.

Det er ekstranummeret som spikrer julestemningen for godt. Pianist Steffen blir bare sittende han, mens han venter på at vi skal klappe tenorene tilbake etter siste sangnummer på det offisielle programmet. Når fløyelsstemmene kommer småjoggende tilbake på scenen og stemmer i med O helga natt kommer den der sakrale julestemningen som man bare får av å høre kirkeklokkene på julaften.

Høytidsstemt og vakkert sang med Tenorane og Steffen.

Det har blitt en tradisjon for Tenorane å dra på juleturné, og tradisjon å avslutte konsertrekka i Halden før julefreden senker seg. For meg var det imidlertid første gang, så jeg satser på da capo neste år.

En ny juletradisjon er herved etablert!

 

 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer