Vakker saxofonklang på Knardal gård

Lørdag kveld åpnet eierne av Knardal gård dørene for folket og inviterte til saxofonkonsert i husets havestue. Det ble en musikalsk opplevelse av rang.

Solen står lavt over Halden når vi rusler opp eikealléen opp til Knardal gård lørdag kveld. Gården ligger stille, og vi undres på om vi har kommet for tidlig. Men jammen sitter det noen ute bak huset, og der kommer det enda flere gående opp eikealléen. Sakte men sikkert fylles havestuen opp med lavmælte konsertgjengere. Drøyt tretti stoler er satt ut, og det blir nesten fullt.

-Det er faktisk godt gjort å fylle så mange seter i dag, kommenterer huseier Øyvind Høyem, det skjer jo så mye i byen i dag.

Det gjør det virkelig. Det er seks konserter denne helgen, og dessuten både Barnas Verdensdager, vandreteater på Rød og Sensommerstevne på Prestebakke.

Kalaset starter med en kort intro fra festivalgeneral Knut Henriksen. Det er han og Rune Halvorsen som er hovedmotorene bak Kammerfest i Østfold, som i dag tjuvstarter med intimkonsert på Knardal gård. I dag skal vi få høre saxofonkvartetten NoXaS spille.

Knut Henriksen. Kammerfestgeneral.

Før saxofonistene inntar plassene sine tar Øyvind ordet, og forteller litt om Knardal gård og arbeidet han og samboer Jon-Harald Thorsås har begitt seg ut på med å restaurere hus og hage og sette det tilbake til gamle dagers fordums glans. Det er et hardt arbeid, og det krever både tid og penger.

-Før dere begynner å lure; ja vi er gærne! sier Øyvind, til latter fra publikum.

Øyvind Høyem snakker om Knardal gård.

Så kommer NoXaS. Sopransaxofonist Lars Lien tar ordet, og forteller om den belgiske instrumentmakeren Adolphe Sax, som i 1840-årene fant opp saxofonen, og spilte med den bak et skjermbrett på en messe for at ingen skulle stjele idéen før han fikk tatt patent på den. Instrumentet er selvfølgelig også oppkalt etter Adolphe Sax. Man tager et etternavn (Sax) og tilføyer suffikset fon (lyd) og vips: Saxofon! Samtlige saxofonister i NoXaS spiller på eldre instrumenter. Alle saxofonene er fra 20- og 30-årene, alle er produsert ved instrumentfabrikken Buescher.

Etter litt saxofonisk historie starter NoXaS konserten med et nydelig stykke av Bach: Choral og Fuge fra Singet dem Herrn ein neues Lied.  Det er så nært og vakkert, henda våre synker ned i fangene og vi suges inn i musikken. Så våkner man brått når det er slutt, må det alt være slutt?

Lars Lien spiller sopransaxofon.

Foruten Lars Lien på sopransax består kvartetten NoXaS av René Wiik på barytonsax, Ida Kristine Zimmermann Olsen på altsax og Roger Andreas Holme på tenorsax.

Neste stykke ut introduseres av barytonsaxofonist René Wiik; en særs krevende saksofonkvartett av den russiske komponisten Alexandr Glazunov. Fantastisk gjennomført av NoXaS, det er bare å bøye seg i støvet for disse dyktige musikerne.

René Wiik spiller barytonsax i NoXaS.
Lars Lien, Roger Andreas Holme, René Wiik og Ida Kristine Zimmermann Olsen.
Roger Andreas Holme spiller tenorsax.

Etter det kvartetten er det pause. Saxofonistene trenger å få igjen pusten, og vi trenger å la inntrykkene synke inn. Dessuten trenger vi å strekke på beina. Etter oppfordring fra eierne begir flere av konsertgjengerne seg ut på vandring på hagens mange stier.

Etter pausen byr NoXaS på musikk fra Sverige, første stykke ut er Choral av J.W. Mortensson.  Skumringen har meldt sin ankomst, og nå kommer også kveldens store overraskelse! Saxofonkvartetten har nemlig en sangerinne gjemt bak dobbeltdørene i havestuen. Berit Norbakken Solset kommer frem og synger med kvartetten når de begir seg inn i folkemusikkens verden med Ock av törnen av K. Rehnquist. Det er vakkert, det er hjerteskjærende og det er intenst.

Berit Norbakken Solset.

Det er en heftig opplevelse å komme så nært på musikerne når de spiller. Vanligvis er de jo nede i en grav, eller høyt oppe på en scene. Når man sitter så nært på får man en unik nærkontakt med både saxofon og saxofonist, og dette gir en helt annen musikkopplevelse. Små ting, som å høre musikerne trekke pusten og ta sats, gir en nærhet til musikken man aldri får ellers. Samtidig får man enda større respekt for hvor godt musikerne behersker sine instrumenter, samklang og presisjon gir gåsehud. Her finnes ingen lydtekniker som drar i tråder bak kulissene, det er nært og det er ærlig.

René Wiik og Ida Kristine Zimmermann. Virtuoser, uten tvil.
Musikere og solist takker for seg.

Skumringen er i ferd med å bli fullbåren kveld, og NoXaS takker for seg med nok et stykke av Bach; Fuge 22 fra Wohltemperierte Klavier. Vi klapper dem tilbake, og NoXaS byr på Cantilena av E.von Koch som takk for applausen. Tilbake sitter vi, takknemlige og mette av musikk.

Knardal gård har fått riktige eiere. Øyvind Høyem og Jon Harald Thorsås pleier hus og hage etter alle kunstens regler, og som et svært kjært, småforkjølet barn blir gården sakte men sikker pleiet tilbake til helse. Og i mellomtiden åpner de dørene sånn at vi andre kan nyte kulturelle opplevelser på den flotte gården.

-Vi holder jo ikke på med denne oppussingen og restaureringen bare for oss selv og våre venner, sier Jon Harald idét vi er på vei ut døren etter konserten. Vi vil dele Knardal gård med Haldens befolkning også. Vi lover at det blir flere konserter her i havestuen, du har mitt ord på det!

Det setter vi pris på. Og vi ser frem til neste konsert i havestuen på Knardal gård.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer