Ungdomssamfundet overlever!

På Ungdomssamfundet står jubelen i taket, nå har klubben fått midler til å drive klubben i to år til. Sparebankstiftelsen kom inn som en reddende engel i siste minutt, og nå kan klubben holde åpent ut 2022.

Stemninga er høy når jeg stikker innom Ungdomssamfundet torsdag kveld, gangen er fylt av glade ungdommer som lager enda litt mer leven enn til vanlig. Inne i kaféen finner jeg Mikaela og frivilligsjelene Grete og Anne-Guri, alle med veldig brede smil om munnen.

–YES! sier Mikaela glad og slenger armene i været.

De hadde ikke trodd det skulle ordne seg, i hele høst har Mikaela og de frivillige på huset tenkt at til jul blir kroken hengt på døra for godt.

– Vi fikk negativt svar på søknaden vår til Bufdir i sommer mens vi var på camp, forteller hun, det var en skikkelig nedtur. Vi måtte fortelle det til ungdommene, sånn at de ikke måtte lese det i avisa. Det var utrolig kjipt å måtte avslutte den fine helga på den måten.

Etter at de kom hjem fra tur gikk alle i tenkeboksen. Hvordan skulle de redde klubben nå? Uten at man hadde noe særlig håp om positivt svar klaget Ungdomssamfundet på svaret de hadde fått hos Bufdir. Noen uker senere kom svaret, de fikk helt uforventa medhold i klagen. Men bare delvis medhold. Fremdeles var det store summer som måtte dekkes. Da fridde Ungdomssamfundet til Sparebankstiftelsen én siste gang.

– Vi hadde ikke så mye håp om positivt svar, sier Mikaela, men vi måtte jo bare prøve!

På tirsdag kom mailen fra Sparebankstiftelsen. Mikaela trodde ikke sine egne øyne. De fikk innvilga midler til to års drift.

– Jeg tror ikke jeg har skjønt det ennå, sier hun, jeg sover jo fremdeles dårlig om natta!

Smilet som går fra øre til øre vitner allikevel om at nyheten har begynt å synke inn.

Ingen gliser så bredt som Mikaela i kveld.

– Planen nå er å drive klubben ut 2022, sier hun, da gir vi stafettpinnen over til kommunen. Da skal de ha sitt tilbud klart på det gamle Storsenteret. Da har vi gjort vårt, vi har fulgt denne gruppa med ungdommer i fem år, og gjort en forskjell for en hel gjeng. Dessuten vil jeg selv ha ungdom i huset om tre år, så da er det kanskje på tide å gi seg? Mine barn skal slippe å ha en mamma som vet alt om alle ungdommene i byen, det blir kanskje vanskelig å ikke blande korta litt.

Mikaela og alle på Ungdomssamfundet er veldig takknemlige overfor Sparebankstiftelsen. Hun legger ikke skjul på at det har vært tøft denne sommeren og høsten.

– Vi er supertakknemlige for at Sparebankstiftelsen kom på banen, sier hun glad. Nå kan vi konsentrere oss om å drive ungdomsklubb og ikke hele tiden bekymre oss om penger. Hadde det ikke vært for korona hadde jeg gitt Kjell Hagen en kjempestor klem! Men han har fått en luftklem altså.

Kommentarer

kommentarer