Neste år får vi se Trond Henriksen i TV-serien Reisen på TV2. Denne uka fulgte TV-teamet som lager serien Trond på ungdomsklubbens juleavslutning på Cafe Møtestedet, der de fikk et par spesielle gjester på besøk.
TV-serien Reisen kommer på lufta først neste år. Konseptet er at programleder Gunhild Dahlberg tar med seg én invitert gjest på en togtur, og på turen snakker de seg gjennom livsreisen vedkommende har foretatt. Trond Henriksen er første gjest ut i programserien, og dermed gikk togturen fra Oslo til Halden.
–Reisen er tosidig, forteller produsent for programmet Jan Helge Østlund. Trond har jo gjort både en indre og en ytre reise. Tronds reise er utrolig spennende i tillegg til den fysiske reisen han har gjort – fra oppveksten i Oslo og hit til Halden. Vi er her nå for å filme denne julefesten, etter det er vi ferdige med filmingen av Trond. Det blir seks gjester og seks episoder i programmet.
Petter kommer på besøk
TV-teamet med to kameramenn og én lydmann holder seg langs veggene i kaféen, der det er duket til julefest for ungdommene på et langbord som strekker seg fra kjøkkendøra og bort til togstasjonens venteværelse. Festkledde ungdommer venter på mat, og på kjøkkenet står Sebastian Engh og kokkelerer. Det er hjemmelaga selvfølgelig, alt fra rødkålen til karamellpuddingen.
-Jeg bruker tiden min på det her fordi jeg synes dette prosjektet er utrolig bra, forteller Sebastian mens han rører i gryter og sjekker ståa på potetene.
Før middagen kommer på bordet ute i kaféen dukker det opp en gjest mange drar kjensel på fra TV, nemlig Petter «Uteligger» Nyquist. Petter er mannen bak TV-serien Petter uteligger, som tar for seg gatemiljøet i Oslo. I TV-serien forlater Petter samboer og barn i 52 dager for å bo på gata sammen med uteliggerne i Oslo, uten annet enn klærne han står og går i og et håndholdt kamera. Resultatet ble en prisvinnende og skjellsettende TV-serie. Etter serien har Petter engasjert seg i både rusomsorg og kriminalomsorg.
-Hva skal vi kalle deg, spør Trond når han introduserer Petter; Petter Uteligger eller Petter Nyquist?
-Bare Petter er fint, ler Petter.
Et nytt, men godt vennskap
Petter og Trond har kjent hverandre knapt et år, men de har allerede rukket å bli gode venner. De møttes i forbindelse med at Petter hjalp en bekjent som tok noen skolefag med et særemne. En av bøkene hun hadde valgt til særemnet var Trond Henriksens Ingen murer er for høye. Petter ordnet med et møte mellom de tre, og vips så ble Trond og Petter kjent.
-Jeg synes det ungdomsprosjektet som Trond holder på med her er utrolig bra, sier Petter, det er et veldig viktig prosjekt. Og så liker jeg jo Trond veldig godt, jeg blir mer og mer glad i ham og jeg liker så godt det han står for. Jeg skjønner at han betyr mye for disse ungdommene og for denne byen. Det handler om det å se folk, og gi dem en sjanse. Det er alt folk trenger innimellom. Å bli sett.
-Jeg setter stor pris på Petter også, sier Trond, og det betyr veldig mye for oss at han kommer innom og støtter dette prosjektet og arbeidet vi gjør her. Vi jobber jo mot det samme, og Petter synliggjør litt av det vi driver med. Han har stilt opp mye for Kirkens bymisjon. Petter gjør veldig mye bra. Det han har gjort for rusomsorgen i Norge for eksempel, det kan ikke måles i penger.
Raggen går
Petter tar en runde til for å prate med ungdommene rundt bordet. Filmteamet følger på. Nå går det i døra til kaféen igjen, og denne gangen er det en kjendis av den mer lokale typen som kommer inn. Erik Röv fra Rövballebandet kommer inn med gitaren over skulderen. Han skal stå for underholdningen på juleavslutningen. Mens Sebastian legger siste hånd på verket inne på kjøkkenet, stemmer Erik gitaren til første sang. Trond blir litt svett i panna, det er jo tross alt TV2 som filmer mens Erik kauker «raggen går mellan pattar och lår» for full hals i kaféen.
Så er julematen servert. Ungdommene går til anretningsbordet og forsyner seg. Jeg prøver å unngå filmkameraene, og gjemmer meg på kjøkkenet. Der blir jeg fôret av Sebastian. Jøje meg for en karamellpudding.
Byleder i Kirkens bymisjon i Halden, Stina Johansen koser seg på ungdomsfest. Denne dagen er litt spesiell, for etter jul flytter ungdomsklubben over på den andre siden av gata og inn i bymisjonens lokaler der.
-I dag blir den aller siste gangen vi er her i kaféen med ungdommene, forteller Stina, etter jul skal de holde til inne i Skattkammeret. Det har blitt litt for lite her inne i kaféen. Så det er litt rart. Men det blir fint for dem å flytte inn i nye lokaler, der er det mye bedre plass og de kan spille høy musikk uten at vi voksne klager!
Petter gir en fin gave til ungdomsprosjektet
Når maten er fortært har Petter noe han vil fortelle. Eller, det er kanskje riktigere å si at Petter helst ikke vil fortelle nyheten i plenum, men Trond dytter Petter litt i ryggen. Petter har nemlig tenkt til å gi en sum penger til ungdomsprosjektet.
-Det er litt vemodig at det er siste kvelden vår her, sier Trond før han introduserer Petter, vi har opplevd mye her de to åra vi har vært her. Mange av dere som sitter her har foretatt reiser som dere egentlig ikke burde ha tatt. Men dere står her i dag, og det forteller meg at dere er sterkere enn dere tror, og dere utrolig flinke til å backe hverandre! Nå skal jeg introdusere en god kompis, han har gjort så mye for andre. I tillegg til det han har gjort på TV har han gjort mye som folk ikke vet, det han har gjort i Norge er unikt. En stor klapp for Petter!
Og Petter får en stor klapp.
-Det er utrolig hyggelig å bli invitert hit til deres julebord i dag, sier Petter, jeg er veldig glad for å være her. Betydningen av dette stedet her er stor, og samholdet mellom dere her er kult å se. Det gjør meg glad å se at det fungerer så bra. Dette prosjektet og det som skal skje videre med Byparken her er utrolig viktig. Jeg har lyst til å følge opp det, og vil gjerne bidra litt økonomisk selv til dette her.
Petter er en beskjeden fyr, han vil helst ikke si hvor mye penger han har donert til prosjektet (men det er ganske mye altså).
Filmteamet har fått de klippene de trenger, så kameramenn, lydkæll, produsent og programleder pakker sakene sine og forbereder seg til avgang med sjutoget til Oslo. Festen på stasjonen fortsetter videre utover kvelden, de har ikke en gang spist opp medisterpølsene de. Og etterpå blir det jo karamellpudding!
Jeg har allerede fått karamellpudding, så jeg forlater julefesten i hælene på TV-teamet. Som alltid når jeg forlater kaféen på stasjonen er jeg mett på god mat, og varm til sinns. Det er jammen et fint sted. Heldige ungdommer, og heldige Halden.
Kommentarer