Trompetist og arrangør

Trompetist i Det Norske Blåseensemble Stian Aareskjold er fjerde generasjons messingblåser i sin familie. Det lå i kortene at Stian også skulle egne sitt liv til musikken.

– Både faren og bestefaren min var profesjonelle trompetister. Oldefaren min spilte trombone. Storebroren min og jeg begynte begge tidlig å spille i korps, og korpset var så og si hele barndommen min. Jeg hadde mange kamerater der, vi hadde det utrolig sosialt og kjekt i korpset.

Syv år gamle Stian ble tildelt en kornett på første øving i Augland Skolekorps. Kornetten skulle følge ham i mange år. Det var først da han gikk på videregående at Stian byttet til trompet.

– Jeg fikk råd om at hvis jeg ville drive med musikk profesjonelt, så er det trompet som gjelder. Det finnes mange fantastiske kornettister, men det er nok ikke så lett å leve av det.

Nåværende trompetistkollega i Blåseensemblet, Torgeir Haara, var Stians trompetlærer i korpsårene.

– Torgeir rev seg nok litt i håret av meg, jeg hadde nok mange halvdårlige unnskyldninger for ikke å ha øvd. Jeg var absolutt ikke strukturert!

Stian likte å spille korpsmusikk, og men hjemme på gutterommet var det en helt annen type plater som landet på platespilleren.

– Korpsmusikken var gøy å spille, men jeg hørte jo aldri på sånn musikk hjemme. Der gikk det mest i Miles Davis, Tom Waits. Chet Baker. Mye jazz. Jeg hadde en ganske annen musikksmak enn klassekameratene på ungdomsskolen. Jeg ville veldig gjerne lære å spille jazz, men jeg tok aldri timer i det. Jeg satt mye på rommet og spilte til plater. Jeg lærte meg å kopiere, men jeg lærte meg aldri å improvisere.

I mange år var musikken et fritidssyssel for Stian. Men i løpet av videregående endret det seg. Stian bestemte seg for å satse på musikken, og bli profesjonell musikker. Han flyttet til Oslo, og kom inn på Musikkhøgskolen. I skoleårene jobbet han som vikar i Oslofilharmonien.

– Det var Oslofilharmonien som var den store drømmen den gangen. Jeg husker veldig godt den første gangen jeg spilte der, det var jo fantastisk.

Etter fem år på Musikkhøgskolen jobbet Stian en stund som musikkskolelærer i Ås. Siden tok han et vikariat i Divisjonsmusikken i Kristiansand, og så jobbet han i Stockholm i noen år. I 2006 søkte Stian jobb som trompetist i Det Norske Blåseensemblet. Den gangen var det bare tre år siden det sivile Blåseensemblet hadde gjenoppstått fra Divisjonsmusikkens aske.

– Det var herlig å komme inn i Blåseensemblet den gangen. Det var full gass! Man skulle fornye seg, og gjøre nye ting. Det var en spennende tid.

Hvis du har vært på konserter med Blåseensemblet har du kanskje fått med deg at mange av arrangementene deres er Stians kreasjoner. Stian begynte å arrangere allerede på videregående, for en messingkvintett han hadde med noen kompiser.

– Det fantes ikke så mange notebutikker, og det var ikke så lett å få tak i noter til det vi ville spille. Det var faktisk enklere å lytte til musikken og skrive ned stemmene, enn å få tak i fysiske noter. Jeg hadde en interesse for det å arrangere, så den jobben falt ofte på meg.

Interessen for arrangering har vedvart.

– I Blåseensemblet er vi avhengige av å få arrangert musikk til oss, dette var et tema da jeg var på intervju. De ser etter musikere som kan bidra på flere måter når de søker etter nye folk, hva slags kunnskaper og interesser har de ulike musikerne? Det har mye å si.

Da Norge ble stengt ned i mars i fjor måtte Blåseensemblet avlyse en Haydn-konsert Stian både hadde arrangert, og skulle ha vært solist på med spesiallaget klaffetrompet. Stian satte seg prompte ned og omarrangerte konserten for fjorten trompeter, og spilte den inn i sitt hjemmestudio. Videoen ble spilt inn i Fredrikshalds Teater. Flott, ikke sant?


Stian har arrangert mye av tidligmusikken Blåseensemblet spiller, men han arrangerer ikke bare klassisk musikk for ensemblet. Da Blåseensemblet ga seg ut på sitt store Frank Zappa-prosjekt for noen år siden var det Stian som arrangerte. Resultatet ble så bra at Zappas musikersønn, Dweezil Zappa, tok kontakt med Blåseensemblet og avtalte et konsertsamarbeid.

– Jeg holder meg egentlig unna det å arrangere pop og rock, for det er så mange som er knallgode på den sjangeren. Man bør jo holde seg til det man er god til, og så slippe til andre dyktige folk. Men akkurat Frank Zappa var kjekt å få arrangere. Han er sjangerløs, og har laget utrolig mye morsom og spenstig musikk. Zappa var en genial fyr. Det å arrangere Zappa for orkester er et drømmeprosjekt som jeg har holdt på med helt siden høgskoledagene, men som jeg aldri fikk gjennomført den gangen. Det løste seg ikke før jeg kom hit til Blåseensemblet.

Det å arrangere en hel Zappakonsert for blåsere og slagverk er et nitid syssel. Det finnes ikke noter til musikken, så Stian måtte pent sette seg ned og lytte til musikken, minutt for minutt, og skrive ned stemmene.

– Det er tidkrevende. På forrige Zappa-konsert kunne jeg bruke to dager på tjue sekunder med musikk. Noen steder i låtene er det så mange toner per sekund at jeg måtte ned i tideler.

Stian er alltid litt spent på hvordan arrangementene hans låter den første gangen ensemblet spiller dem. Men noen ganger blir det i overkant spennende. Som nettop den gangen ensemblet skulle spille konsert med Dweezil og bandet, og Dweezil kom bort til Stian under lydprøven og spurte:  Kjenner du til låta « I’m the slime»? Kan vi ta med den?

– Det var en time igjen til konserten. Jeg satte meg ned og begynte å skrive arrangementet, men jeg ble jo ikke ferdig. Vi hadde en halvtimes pause i konserten, da fullførte jeg arret og la noter. Så sang vi gjennom. Akkurat da var jeg litt stressa. Tenk hvis jeg hadde bomma! Mange i ensemblet hadde aldri hørt sangen før, de måtte bare spille etter notene. Men det gikk bra. Det å spille med Dweezil Zappa er et av høydepunktene i min tid hos Blåseensemblet. Det er sykt bra folk i det bandet, og de er utrolig dyktige. Tenk å få lov til å spille den musikken, med Zappa-gener på scenen!

Det er ikke alle orkestre som spiller både pop, sanntidsmusikk, jazz og klassisk musikk i løpet av samme halvår.

Går Blåsensemblet sin egen vei?

– Ja, det vil jeg si. Vi er nok litt unike. Vi har musikere og en administrasjon som tør å satse på ting som ligger utenfor mainstream for vanlige orkestre. Som for eksempel sanntidsmusikken. Ingen andre orkestre i verden på vår størrelse holder på med dette, så vidt jeg vet. Det er utrolig spennende og kjekt. Det er givende, selv om det er vanskelig og krevende.

Stian setter pris på at musikerne i ensemblet blir tatt med på rådslagning når veien videre planlegges.

– Administrasjonen og musikerne kjemper sammen for å holde på det unike med Blåseensemblet. Vi har ikke flust med penger, så det er alltid harde prioriteringer. Men vi er en gjeng som bretter opp ermene og vil mye. Det er fordelen med en relativt liten arbeidsplass, det blir kortere mellom musikerne og administrasjonen. Blåsensemblet er en fantastisk arbeidsplass, jeg er veldig glad for at jeg jobber her.

Et av Blåsensemblets satsningsområder er tidligmusikk. For å lage et mer autentisk lydbilde, spiller ensemblet musikken fra denne tidsalderen på kopier av historiske instrumenter.

– Dette gjør oss også annerledes enn andre orkestre. Det at vi spiller på barokkinstrumenter i messing, og kombinerer dette med moderne treblåsere og saxofoner, gir en kul og autentisk sound. Den autentiske lyden til messinginstrumentene og virtuositeten til de moderne instrumentene, gir en klangblanding som er veldig spennende. Vi kaller den en hybrid, og den fungerer veldig godt.

Hvor er Blåsensemblet om tjue år?

– Jeg håper vi ikke fremstår nøyaktig som i dag. Det er ikke sånn at jeg ønsker at vi skal være nøyaktig det samme ensemblet om tjue år. Vi bør jo fortsette å utvikle oss, fortsette å være unike og gjøre nye ting. Det at vi får inn unge, inspirerende musikere, gjør at vi finner nye og spennende veier å gå. Det er ikke oss gamlingene som skal sitte her og bestemme at vi alltid skal ha det på samme vis som før. Det er kjempeviktig.

 

Film: Stein Johnsen/Contentvideo.no

Foto: Veronica van Groningen

Vil du lese om flere av musikerne i Blåseensemblet? Det kan du gjøre her:

Tarjei og trombonen

En amerikansk fagottist i Halden

– Jeg elsker å spille konserter

Med lidenskap for hornet

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer