Tørker støv av glemt industrihistorie

For det andre året på rad får heldige haldenbarn en innføring i haldenkeramikkens historie på Tistedal skole. I år er det sjette- og sjuendeklassinger fra Gimle skole som har fått prøve seg som keramikere.

Haldenkeramikkens historie er et spennende stykke lokalhistorie. Er det noen som brenner for denne lille biten av Haldens historie så er det lærer ved Tistedal skole, Hanne Røed. Hanne er leder for foreningen Haldenkeramikk, og i samarbeid med den lokale kulturelle skolesekken har hun dratt i gang et treårig prosjekt der barn fra haldenskolene får et innblikk i Haldens keramikkhistorie.

Jeg tar turen til Tistedal skole fredag før vinterferien for å høre mer om årets keramikkprosjekt. Jeg finner Hanne i biblioteket. Hun sitter sammen med en gruppe barn og hører på lærerstudent Preben, som forteller om haldenkeramikken og dens kjennetegn. Barna lytter oppmerksomt. Hanne får øye på meg og kommer listende.

Lærerstudent Preben viser frem haldenkeramikk og snakker om kjennetegnene.

-Denne gruppa er forskere, hvisker Hanne til meg, nå skal de få høre om de fire store keramikkfabrikkene i Halden. Etterpå skal de være detektiver og finne bilder av åtte forskjellige vaser, bildene har vi gjemt rundt i biblioteket. Så skal de plassere bildene på riktig keramikkfabrikk på en plakat etterpå.

Proffe rammer

Vi går ut av biblioteket for ikke å forstyrre det lille foredraget, nå skal vi se hva den andre gruppa i prosjektet holder på med. Inne i keramikkverkstedet må vi ta på blå skoposer utenpå skoene. Keramikkstøvet setter seg nemlig over alt, så av hensyn til rengjøringspersonalet ved skolen tar alle små og store keramikere skoposer på når de er inne i keramikkverkstedet.

Ved et langbord sitter en annen gruppe Gimle-elever. De er i ferd med å dekorere flisene de laget tidligere i uka.

Keramikken som barna har laget skal dekoreres etter inspirasjon fra lokal design. På veggen bak ungene henger bilder med eksempler på form og design ved lokale keramikkfabrikker.

I løpet av dagene de tilbringer på Tistedal skole skal Gimlebarna prøve seg på ulike keramikkteknikker. Etterpå skal de dekorere det de har laget. I år som i fjor er det keramiker Britt Johansen Hauge som er innkalt for å lære barna de viktigste keramikkteknikkene og ulike dekoreringsteknikker.

Keramiker Britt Johansen Hauge står og signerer barnas egendreide skåler.

-Er de ikke fine! sier Britt, ungene har jobbet som helter. De er veldig flinke.

Alle barna skal få prøve seg ved dreiebenken. I tillegg skal de skjære ut fliser, og lære pølseteknikk. De lager også sine egne versjoner av de karakteristiske fiskefatene fra Arnold Wiigs fabrikker.

-Det er viktig for oss at barna får proffe rammer rundt dette opplegget, sier Britt, og barna synes det er veldig gøy å få bruke proft utstyr når de skal prøve seg frem med keramikk.

Britt viser frem keramikken som ungene har laget. Den står i tørkerommet og venter på å dekoreres.
Fiskefatene er laget etter inspirasjon fra Arnnold Wiigs klassiske fiskefat. Senere skal fatene lakkes grønne.
Barna har laget keramikk-fliser som skal settes sammen til et stort relieff. Relieffet skal henge på Gimle skole når det er ferdig.

Glemt industrihistorie

I keramikkverkstedet har Hanne satt opp en liten tribune foran Britts dreiebenk. Der har elevene sittet og sett Britt dreie.

-Det er flere ting som er som er flott ved dette prosjektet, sier Hanne, og den ene tingen er nettopp dette møtet mellom profesjonell og amatør. Det er helt magisk, så lenge den profesjonelle har formidlingsevne – og det har Britt. Det aller mest magiske er når ungene sitter med hakeslipp og ser Britt dreie vaser, det er helt rått.

Britt tar frem en leirklump, og vips: tretti sekunder senere er klumpen blitt til en skål.

Et annet aspekt som opptar Hanne er det lokalhistoriske ved prosjektet.

-Dette er glemt industrihistorie i Halden, sier Hanne. Vi snakker ofte om bomullsindustrien, og vi snakker ofte om skoindustrien – men hvem snakker om keramikkindustrien? Veldig mange haldensere har en eldre slektning som har jobbet i en keramikkfabrikk her i byen. Opp mot 400 mennesker jobbet i keramikkindustrien i Halden i etterkrigsårene, og hvor mange bodde i Halden da?

Hanne ser på Britt, som trekker på skuldrene. Jeg vet heller ikke, men Wikipedia vet! På Wikipedia står det oppført et folketall på 22 546 i Halden per etterkrigsåret 1946. Av disse var 9 419 bosatt i Halden kommune, 7485 i Berg, og 5642 i Idd.

-Tenk så positiv haldenkeramikken har vært for Halden, sier Britt. Bare verdien av det å få noe vakkert på bordet i en tid som det var mangel på alt er stor. Industrien skapte også mange lokale arbeidsplasser i en tid der det var snaut med arbeid.

På veggen i keramikkverkstedet henger eksempler på keramikk fra de ulike keramikkfabrikkene i Halden.

Ett prosjekt – mange fag

I tillegg til at barna skal få en innføring i keramikkens teknikker, skal de få en oversikt over den lokale keramikkhistorien. På den måten tar prosjektet barna innom flere skolefag. De lærer seg lokalhistorie, og får vite litt om hvordan det var å bo i Halden i etterkrigstiden. Men barna skal også lære seg om lokale leirforekomster for eksempel, som jo faller innenfor den naturfaglige lærdommen.

Læringsmålene for prosjektet henger på skapene i keramikkverkstedet.

-Hvis de tror at de bare skal komme hit og ha det gøy på keramikkverksted, så tror de feil, ler Hanne. Vi har jo noen skjulte agendaer, og det er disse her:

Hanne peker på plakatene.

I denne runden er det åtti elever fra Gimle skole som får ta del i keramikkprosjektet. 2020 blir det tredje og siste året med keramikkprosjekt på Tistedal skole.

-Når vi er ferdige med dette prosjektet neste år har vi kurset tre hundre elever ved haldenskolene i keramikkhistorie og keramikkteknikk, forteller Hanne.

Det er foreningen Haldenkeramikk og den lokale kulturelle skolesekken med Kirsti Andersen i spissen som har jobbet for å få til keramikkprosjektet ved Tistedal skole.

-Kirsti er helt fantastisk, sier Hanne, uten oppfølgingen og engasjementet til Kirsti hadde vi ikke klart dette her. Hun fortjener en medalje!

 Detektiver og relieff

Vi må gå og sjekke hvordan det går med keramikk-detektivene i biblioteket. Den karakteristiske temalåten fra Pink Panter siver ut fra høyttalerne. De små detektivene går og snoker etter bilder i hyllene. Noen har funnet alle bildene, nå sitter de ved et bord og limer inn småbilder av keramikk under de ulike fabrikknavnene på et A3-ark.

Hanne snakker med detektivene i biblioteket.

-Denne her er Nybo sin, sier en av gutta skråsikkert. Og det er Arol. Synes dere det er vanskelig?

De andre rister på hodet, de sitter i dyp konsentrasjon over A3-arkene sine.

Har dere det gøy?

-Ja, det er kjempegøy, svarer flere av ungene i kor.

Hva er mest gøy?

-Å lage keramikk, svarer et par av dem.

-Dreiing er mest gøy, sier en annen.

-Nei, pølseteknikk er enda mer gøy, sier en tredje

Victoria i dyp konsentrasjon over keramikkbildene.

Vi overlater de små detektivene til etterforskningen sin, og går ut i gangen igjen. Før jeg går vil gjerne Hanne vise meg resultatet fra fjorårets keramikkprosjekt ved skolen. Ute i en trappeoppgang henger et digert relieff, satt sammen av en mengde vakkert dekorerte fliser.

Relieffet fra fjorårets keramikkprosjekt ved Tistedal skole. Fint, ikke sant?

-Det handler om lokal identitet det her, sier Hanne, det er en viktig del av kulturarven vår. Og ungene elsker dette prosjektet! Du skulle sett dem ute tidligere i dag, de sprang over skolegården for å komme inn i keramikkverkstedet igjen. Det er jo ikke rart vi voksne synes dette prosjektet er moro å være med på.

Er du interessert i å finne ut mer om haldenkeramikken? Følg med på foreningen Haldenkeramikks Facebookside. Rett som det er arrangerer de foredrag og utstillinger!

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer