Tom Ingar Eliassen gir ut ny novellesamling

I høst slipper haldenforfatter Tom Ingar Eliassen sin tredje novellesamling; Det en gang så vakre.

I oktober i fjor var Tom Ingar Eliassen på Bryggerhuset for å fortelle om sin nyslupne novellesamling Jeg har hørt det er fint der. Et snaut år senere kan novelleforfatteren annonsere at en ny novellesamling er på vei. I slutten av oktober foreligger nemlig Tom Ingars nye novellesamling Det en gang så vakre. Jeg treffer Tom Ingar på Bryggerhuset for å høre litt om det seneste bokprosjektet hans.

Du er effektiv?

-Vel. Jeg hadde egentlig denne boka i tankene allerede da vi lanserte den forrige, så jeg begynte ikke helt på skratch. Jeg hadde noen tanker i hodet om hvor jeg ville før jeg begynte. Denne samlinga er en slags forlengelse av den forrige. Du møter ikke de samme folka, men det er litt av den samme stemninga.

Da Tom Ingar skrev Jeg har hørt det er fint der ville han gjerne utfordre novellesjangeren litt. Med Det en gang så vakre beveger Tom Ingar seg inn i det tradisjonelle novellelandskapet igjen.

-I den forrige boka var det mange forskjellige stemmer som sparka i ulike retninger, forteller Tom Ingar, men nå har jeg tatt det litt ned, samla det litt. Gått færre omveier.

Er den strammere i uttrykket?

-Ja, det kan du nok si. Det er et mer konsentrert uttrykk, og ikke like mye eksperimentering som sist. Jeg gjorde meg ferdig med mange stemmer i den forrige boka, stemmer som jeg hadde hatt med meg lenge og hatt en trang til å utforske. Derfor var det lettere å gå videre i et mer klassisk format nå.

Det starta med lyrikk

Interessen for tekst var der allerede i ungdomsårene.

-Det starta med en interesse for musikk og tekst i ungdomstiden, forteller Tom Ingar. Dylan, Springsteen. Klassikere. Etter hvert dukka det opp et behov for å uttrykke seg litt sjøl. 

Tom Ingar begynte å skrive dikt. Han sendte noen av diktene til Diktkammeret, Dagbladets åpne diktforum. Ved et par anledninger ble Tom Ingar kåret til månedens dikter og invitert til Oslo for å lese diktene sitt høyt. Så fikk han en plass ved Aschehougs forfatterskole, med Merete Morken Andersen som skrivelærer. Der ble Tom Ingar introdusert for novellesjangeren. Han lærte mye i løpet av året på Aschehoug.

Tom Ingar begynte å skrive mer målretta.

-Jeg begynte å se at det kanskje var mulig å lage egne tekster som holdt mål. Etter hvert sendte jeg inn noen av tekstene mine til forlag. I 2012 fikk jeg med en tekst i Signaler; debutantantologien til Cappelen Damm.

Da Vidar Kvalshaug startet opp eget forlag i 2013 ble Tom Ingar en del av forfatterstallen med sin første novellesamling Ni favner og dypere. I 2017 havnet Tom Ingar hos Cappelen Damm. Der har han vært siden.

Bygge og lytte

For Tom Ingar er en tekst som et byggverk, som bygges setning for setning. Ofte vet han ikke hva som skal skje når han setter seg foran det blanke arket.

-Av og til har jeg en anelse av hvor jeg skal hen. Men i det store og det hele er jeg ganske blank. Kanskje jeg har en setning eller et ord jeg kan begynne med, så starter jeg der, og bygger meg sakte men sikkert utover fra det. Tekst er et byggverk. Jeg må legge fra meg tanken om hva jeg trodde det skulle bli, og komme til det punktet der teksten styrer meg i stedet for at jeg styrer teksten. Neste setning er en konsekvens av den forrige.

For Tom Ingar handler det å skrive også om å lytte.

-Det er mye lytting. Man sitter og lytter, men hva lytter man etter? Jeg lytter etter et språk; hva kommer nå? For meg funker det ikke med den romantiske ideen om inspirasjon, jeg må sette meg ned og jobbe konkret med den setningen, og den setningen, og den neste.

Tom Ingar leser høyt fra “Jeg har hørt det er fint der” på Bryggerhuset og bokbad med Halden litteraturforening oktober 2018.

Folk og prosess

Hvordan oppstår folka i tekstene dine?

-Jeg vet ikke helt. Jeg tegner jo folk gjennom dialog. Dialogen er viktig for meg. Det som sies mellom mennesker sier jo veldig ofte mye om menneskene. Jeg lytter til de menneskene jeg har foran meg, og gradvis tegnes en personlighet. Det er ikke alltid sånn, men ofte. Folka er jo ikke der når du sitter med det blanke arket. De bygges sten for sten, gjennom teksten.

Det er en nitid prosess å skrive tekst. Noen dager produseres det flerfoldige sider tekst, andre ingen. Tom Ingar skriver ikke for seg selv, eller for andre. Han skriver for tekstens egen skyld.

– Leserne og kritikerne er ikke til stede mens jeg skriver. Jeg prøver å slippe unna den indre kritikeren også, når jeg skriver.

Du er ikke opptatt av å please når du skriver tekst?

-Jo, jeg er opptatt av å please teksten. Man kan ikke ta hensyn til alt det andre. Nesten uansett hva man gjør, mener eller skriver så er det noen der ute som er uenige med deg. Du vil jo aldri kunne tilfredsstille alle uansett. Stikker man frem hodet må man faktisk tåle kritikken. Men det er mye flikking, mye prøving. Hver setning er nok skrevet en tre fire, fem ganger før den blir stående.

Motstand i tekst

Blir du noen ganger overraska over hvor teksten plutselig vil?

-Ja, det kan jeg bli. I den forrige boka slapp jeg det mer løs, og innimellom tenkte jeg: Oj, er det dit jeg skal? Nå er det littegranne mer styrt.

Du har sagt før at det er mye motstand i tekst, føler du fremdeles det?

-Ja, jeg gjør nok det. Det er vanskelig å ikke stille noen krav til den teksten man skriver. Jeg prøver å legge bort kravene mens jeg skriver, og tenker at jeg kan la de kravene slippe til etterpå. Det handler jo mest om tid, det her. Jeg har jo jobbet med tekst i flere måneder som det ikke har blitt noe av. Man går seg inn i noen blindgater, og bruker lang tid på å finne det som er den egentlige teksten. Det er en enorm tilfredsstillelse idet man ser at bitene faller på plass, den følelsen av å ha skapt noe som ikke var der før jeg satt meg ned er utrolig fin. Skrivingen er en prosess, jeg blir ikke helt klok på den prosessen. Men svaret er altså ja: Det er mye motstand i tekst for meg. Men det er også mye glede der. Ellers hadde jeg jo ikke orket.

Det en gang så vakre og videre

Tom Ingar synes det er vanskelig å si noe om tematikken i den nye novellesamlingen.

-Jeg vil helst at teksten skal stå for seg selv. Men man kan kanskje si at boka handler om ting som har vært veldig fint på flere plan, og som ikke er det lenger. Det er på en måte en slags rød tråd.

Tom Ingar tror han han landa på en sjanger. Han har ikke lyst til å skrive roman.

-Jeg trives godt i det korte formatet. Jeg liker godt å lese noveller også, jeg kjeder meg fort når jeg leser en roman. Jeg liker å starte, og jeg liker å bli ferdig. Og så er det noe med hva man kan si og gjøre innafor ti sider. I tillegg liker jeg tekst med mye undertekst. Men hva skjer videre nå? Det vet jeg ikke. Jeg skal prøve å stake ut en retning videre, det er litt frustrerende faktisk. Men jeg vet jo at jeg må gi det litt tid, så skjer det et eller annet. Forhåpentligvis.

Blir du stressa av at du ikke vet hva neste prosjekt blir?

-Nei. Det er teksten som styrer det, det er jeg ganske flink til å tenke. Jeg setter meg ikke ned og skriver bare for å skrive, jeg skriver fordi jeg tror at teksten vil få en spennende retning. Alt er mulig.

 

Forsidefoto: Anna Julia Granberg.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer