To konserter i ett

Mandagens konsert med janitsjar og storband hånd i hånd, hadde et stort spekter, masse variasjon og ikke minst bøttevis med spilleglede! Det er lenge siden både Tistedalens Musikkforening og Halden Storband har hatt konserter på Brygga Kultursal, men nå; endelig!

Etter lang pause var det tydelig at alle gledet seg over å spille sammen og foran et publikum igjen. «Ja, for vi har jo brukt koronatiden på å øve, ikke sant?» Sier Pål Espen Gustavsen (det smiles og nikkes) mens han ønsker alle velkommen og samtidig introduserer kveldens første dirigent, Knut Henriksen, og Tistedalens Musikkforening.

Janitsjarkorpset, som skulle ha feiret sitt 150 årsjubileum tidligere i år, har satt opp et variert program som dekker det meste av interesser. Marsjer, vals, musikaler, filmmusikk, italienske svisker og charleston. Det hele startes med en velkjent svenskemarsj. Taktfast og lett, man kjenner et lite savn av at man ikke fikk se dem marsjere stolt ned gågata på 17.mai. Videre tas vi med i en vals, igjen kjente taktformer, men med noen heller sære akordrekker og harmonier innimellom for å gi ekstra krydder.

Grovmessingen får virkelig vist seg frem og imponerer i «Flottans Sjømannsskolas Marsj, Avanti per patria» før Knut låner bort dirigentpinnen sin til Bjørn Ingvaldsen, griper klarinetten og slår seg ned på første rekke bland musikantene. Den udødelige musikken fra musikalen «Les Miserables» smyger seg ut i salen. Korpset fyller tonene med all den sårhet, kjærlighet, pågangsmot og stolthet låtene trenger. Det er en stolt og engasjert Knut Henriksen som forteller om korpset lange tradisjoner, tette bånd til Divisjonsmusikken og oppgang i korpsinteressen.

Skolekorpsene i byen har fått mange nye rekrutter og noen av disse håper Tistedalens Musikkforening finner veien til dem når de blir gamle nok. Det er en herlig blanding av unge og litt eldre musikanter i korpset. En av musikantene som faller under kategorien «ung» er Gard Lindberg-Olsen. Han nøyer seg ikke bare med å spille musikk, han skriver også egne marsjer! «Semper Paratus» fikk at inspirasjon til å skrive mens han spilte i HM Kongens Garde Musikkorps. En feiende flott marsj fra en talentfull ung herremann.

Knut Henriksen og Gard Lindberg-Olsen.

Tistedalens Musikkforening beveger seg elegant mellom de forskjellige sjangere de har plukket ut for oss i kveld. Det serveres flere marsjer og tema fra «Pirates of the Caribbean» før vi går til pause.

Selv om det i realiteten er den samme konsert som fortsetter når Halden Storband starter opp etter pausen, føles det som du nå er på en helt ny konsert! Under ledelse av Bjørn Ingvaldsen starter de med et smell, «This could be the Start of Something Big». En feelgood energi legger seg over Brygga og følelsen av å ha lyst til å lene seg tilbake å nyte krangler med ønsket å dra med seg sidemannen på en svingom!

Og slik fortsetter det for hver låt som presenteres fra scenen. Vi får vite at det ikke har vært mange øvelsene de har fått hatt etter koronarestriksjonen ble lettet på, allikevel framstår de som trygge og samspilte. Imponerende solistprestasjoner triller fram over et lunt musikalsk teppe som legger seg varmt over skuldrene. Halden Storband trår også til med en marsj, godt innpakket i storbandtoner vel og merke, før vi får vakre «Mood Indigo» hvor Pål Espen Gustavsen får briljere som solist. Mellom låtene kommer Bjørn Ingvaldsen med små bakgrunnshistorier og artige fakta fra gode gamle dager da blant annet Duke Ellingtons storband herjet.

Publikum humrer og koser seg. Vi blir også presentert for hvert og et medlem i Halden Storband, for som Bjørn sier: «hver musiker gjør en kjempeoppgave og tenger å kastes fram i lyset.» Johnny Lauritzens solo på «My Ship» og Svein Tore Pedersen sine trommekunster i «Like a Child» føyer seg inn i rekken av gode soloer før vi kommer til det som for meg var kveldens høydepunkt: «Moten Swing». Halden Storband leker seg gjennom og får det til å svinge, fra lett og groovey flygelspill av Kjell Bjarne Martinsen til en stor og massiv avslutning, med fullt trøkk fra hele bandet.

De får det til å høres og se så enkelt ut. Det her svinger hele veien hjem og langt ut i neste uke! Avslutningsvis får vi «Basie – Straight Ahead» før ekstranummer og en av mine favoritter: «Fascinating Rhythm» skrevet av George Gershwin fra musikalen «Lady Be Good». Haldens Storbands to eldste medlemmer drar til med solo på dette svingende stykket med konstant endringer av takt og rytme. Variasjonen i sangen står i stil til variasjonen på mandagens konsert.

Karsten Lindell og Arne Pettersen, dypt konsentrert om variasjoner i «Fascinating Rhythm».

Jeg kommer ut av Brygga med kroppen full av musikk, og håper det ikke blir lenge til neste gang disse to musikk-kjempene slår seg sammen for en helaften. Det bør flere få med seg.

Kommentarer

kommentarer