Ti tusen gjenstander på flyttefot

Det er hektisk aktivitet i Øvre magasin i disse dager. Halden historiske Samlingers mange gjenstander hentes ut fra støvete hyller for å vurderes, katalogiseres og pakkes. Til våren skal de flyttes til sitt nye hjem i Spinneriet.

En gruelig kald januarformiddag tar jeg turen opp til Fredriksten, og rusler ned til Øvre magasin. Innenfor døra finner jeg konservator ved Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger, Juliane Derry. Juliane er prosjektleder for Halden historiske Samlingers største flytteprosjekt noen sinne. Hun skal sørge for at mange tusen gjenstander registreres, pakkes og flyttes trygt til Tistedal. 

-Vi begynte for alvor med denne prosessen nå i januar, forteller Juliane. Vi har begynt å gjøre Spinneriet klart, men det er en lang oppussingsprosess. Vi tar sikte på at det er klart til innflytting i mai.

Vi sitter i et provisorisk kontorrom rett innenfor inngangsdøra. Her har Juliane et bord og en pc, dette skal fungere som kontoret hennes frem til prosjektslutt i desember. Rett som det er går det i en av dørene rundt oss. Der dukker James Archer opp i en dør, og inn en annen kommer plutselig Marie Svendberg Eriksen med en gjenstand i hånden. De forsvinner like raskt igjen ut en annen dør.

Øvre magasin har vært tilholdssted for Halden historiske Samlingers gjenstander siden femtitallet. Det er trekkfullt, det er vanskelig å finne frem og det er fullt. Stappfullt. Ting har blitt stablet i høyden, og det har vært vanskelig å få en god oversikt.

Hva slags ting har dere lagret her?

-Alt mulig rart. Ting fra dødsbo, ting som er testamentert til oss, ting folk har funnet. Noe er funnet i vegger på hus som restaureres, eller innerst på et loft. 

Hvor mange kvadratmeter med ting har dere her?

-Åh, det er vanskelig å svare på! Da må man nesten begynne å regne kubikkmeter, siden ting har blitt stablet oppå hverandre. Vi har prøvd å telle det vi kan se nå, og det er nok cirka åtte tusen gjenstander igjen. Og så har vi registrert nærmere to tusen. Du må bare bli med og se selv, det er veldig mange ting!

Vi går inn en dør til høyre for inngangen, inn i et langstrakt rom som har vært åsted for en rekke utstillinger gjennom årene. Rommet er delt i to på langs, og i den ene halvdelen står det paller og pappesker så langt øyet kan se. I den andre delen av rommet står store gjenstander som ikke lar seg pakke i esker. Sleder, senger, bord, klokker og møbler. 

På gulvet innerst i rommet står en underlig figur.

Hva er det?

-Dette er en gallionsfigur som er gjort om til fontene, forteller Juliane. Vannet kom ut gjennom munnen.

En gang prydet han et skip, siden ble han degradert til vannspytter i en haldensers hage. Nå skal han flytte til Spinneriet.

Vi forlater gallionsfiguren og går til de ferdig pakkede kassene. I dette rommet skal alle gjenstandene lagres frem til det er klart for flytting til Spinneriet. Juliane løfter på lokket til den nærmeste kassen.

-Disse kassene har vi merket for varmebehandling, her ligger det gjenstander som har vært utsatt for skadedyr. Her ser du små hull i treverket på disse heklene, det betyr at det har vært biller her. Det kan være egg inni treverket her, så da varmebehandler vi for å ødelegge eggene.

Juliane har en master fra universitetet i Oslo, men hun har også studert i Italia og USA. Hun flytta til Halden i mai 2017, da hun fikk jobb i Halden historiske Samlinger. Før denne jobben arbeidet hun som konservator ved Nasjonalmuseet. Juliane vokste opp i Hallingdal, men har også bodd mange år i USA. Moren er nemlig amerikansk. 

Juliane ved kassene som er klare til flytting.

Vi går tilbake til Julianes arbeidsplass ved hovedinngangen. Fra andre etasje høres banking og latter. Juliane åpner døra som går inn til venstre, og vips så står vi i nok et rom fullt av historiske gjenstander. TV-apparater fra 60-tallet, ornerte skipsmodeller, tønner, detaljrike dukkehus, brannvogner fra 1800-tallet. Og pianoer!

-Vi har i hvert fall fire pianoer, forteller Juliane. Og tre kirkeorgler.

Et forseggjort dukkehus, klart for registrering og pakking.

Vi går opp trappa til andre etasje. Arbeidsetasjen. Her er det satt opp arbeidsbenker med godt lys, pc-stasjoner og kontorstoler. Her sitter to medlemmer fra arbeidslaget bøyd over pc-skjermer og gjenstander. Det er en nitid prosess. På benkene langs langveggen ligger det ting som skal merkes, katalogiseres og tas bilde av. Alle tingene skal nemlig fotograferes også, til det digitale museumsarkivet. Dette er ikke en liten jobb altså, hvis noen trodde det.

Signe og James har laget seg en kontorplass i andre etasje på Øvre magasin.
Gjenstander på vent. Skal de videre, eller ut?

Før alt registreres, fotograferes og pakkes må man lete gjennom diverse gamle protokoller for å finne ut om gjenstanden er registrert et eller annet sted i systemet fra før. Det har vært flere registreringssystemer siden femtitallet. Har gjenstanden et gammelt nummer, så prøver de å bruke det. 

På et bord ligger det samlet diverse innrammet hårkunst. 

-Det er en lang tradisjon på å lage pynt av hår, forteller Juliane. Se så forseggjort det er! 

Hårpynt! Eller altså, pynt laget av hår.
Denne kransen stammer fra Oscar Borgs begravelse den 2. januar 1931. Kransen skal få en spesialbygd kasse, for den er i ferd med å gå i oppløsning.

Blir du lei av alle tingene?

-Nei, jeg blir ikke det altså. Men det er et stort prosjekt! Det er det største prosjektet jeg noen sinne har organisert. 

I en annen ende av rommet holder Marie på med fotografering. Et lite innrammet fotografi skal foreviges. Bak henne ligger ting som skal fotograferes, metervis med ting som skal fotograferes.

Marie tar bilde av et lite, innrammet foto.
Ting som venter på å bli foreviget av arbeidslaget på Øvre magasin.

Fjorten ulike ansatte er innom flytteprosjektet i løpet av prosjektperioden.

-Vi har to prosjektansatte i hundre prosent stilling, forteller Juliane. Og så er jeg seksti prosent på prosjektet, i tillegg til prosjektledelse. I tillegg så har vi fylt opp tre hundre prosent på andre mennesker som skal ta det ut av arbeidshverdagen sin. 

Innen 31.desember i år skal de være ferdige.

Blir dere ferdige?

-Ja, vi bør jo bli det!

Innerst i det langstrakte rommet er det en dør til nok et lagringsgrom. Også her er det stablet stort og smått. Innerst i rommet står et fungerende kirkeorgel. 

Juliane skrur på et av orglene. Snart fyller sure orgeltoner andre etasje på Øvre magasin.

Finner dere mye rart?

-Masse! Det er helt utrolig mye rart og kult. Hver dag lærer vi noe nytt. Om ting som vi ikke bruker lenger, og som vi ikke kjenner til men som kanskje var helt vanlige før. Vi lærer nye ord, det er veldig gøy.

Juliane ser frem til å få oversikten over ting. Når jobben er gjort kan man begynne å stille ut alle de spennende gjenstandene Halden historiske Samlinger har sittet på gjennom tidene. Parallelt med flytte- og registreringsprosessen skal det startes en prosess med å planlegge utstillinger til Fayegården. Det blir gøy å endelig få vist frem gjenstandene, synes Juliane.

-Vi har egentlig ikke lokaler til skiftende utstillinger. Her oppe på festningen er det krigshistorie som gjelder. Vi har dratt inn noen enkeltgjenstander for å belyse dette med menneskene i krigen, men det er krigsfortellinger som er i hovedfokus her. På Rød herregård er det en fast utstilling, og teateret er jo teateret. Vi gleder oss til å få muligheten til å stille ut alle disse tingene. Men det er helt avhengig av at vi får tatt alle gjenstandene frem og registrert dem og får dem inn i et system.

Det glade arbeidslag! Marie, James, Juliane, Signe og Terje.

Har vi sett alle gjenstandene?

-Nei, ler Juliane, det er mer på loftet! Vil du se?

Jeg vil se. Vi går videre, opp en bratt trapp og inn i et langt, smalt rom med buet tak. Under hvelvingene står det masse ting stablet langs veggene. En spark, kommoder, stoler, stiger, dyreskaller,  en sykebåre – en tøffelmaker med et treskoemne som aldri fikk bli til en ferdig tresko.

Loftet på Øvre magasin er også fullt!

-Vi har mye igjen, sier Juliane. Her har vi ikke helt begynt ennå. Her har det vært litt mugg og skadedyr, men heldigvis ikke så mye skadedyr – det kunne vært verre. Det er lite utskifting av luft her, og litt dårlig klima for oppbevaring av ting.

Vi går opp enda en trapp, Juliane låser opp døra til det øverste råloftet. Her er det kaldt, og det trekker fra sprekkene i veggene. Dette er neppe et egnet sted å oppbevare historiske gjenstander på sikt, så det er nok på høy tid tingene får et skikkelig hjem. I hyllene finner vi gamle gateskilt, glass med dyr på sprit, skallet til en skilpadde(!), beinrester fra en elg, manekengdukker og krukker fra sukkerraffineriene i Halden. Blant annet.

Det ligger utrolig mye rart og kult på Øvre magasin. Sjekk disse gamle skiltene!

Dukker det opp utstillinger i hodet ditt når du går her og finner skatter?

-Hele tiden. Jeg gleder meg veldig til å være med å planlegge utstillingene.

Hva ville du valgt som første utstilling?

-En medley! Jeg klarer nok ikke å velge bare ett tema, det er så mange morsomme og spennende gjenstander jeg ville ha trukket frem.

Når våren kommer starter flytteprosessen. 

-Vi regner med å begynne å flytte i mai, forteller Juliane, og da må jeg egentlig dele meg. Noen må jo være her og sende ting av gårde, og så burde jeg jo vært på Spinneriet for å ta imot samtidig. 

Gjenstandene skal kjøres i bil opp til Spinneriet. Men de kan ikke flyttes når som helst, og på sommeren når turistene inntar Fredriksten skal det helst ikke være biltrafikk i indre festning.

-Det er diverse begrensninger på når vi kan flytte ting, forteller Juliane, vi har bare 17 uker til rådighet til å kjøre bil inn i indre festning. Så vi må være effektive.

Gjenstandene blir først registrert på et grunnivå som kan utbroderes senere. Ved en senere anledning vil det måtte registreres flere detaljer om tilstander, mål og materialer i gjenstandsdatabasen.

-Dette er en basisregistreringsgruppe. Vi grupperer ikke, nå skal alt bare inn i systemet. Senere kan vi gå inn og sortere, gruppere og prioritere. 

Vi klatrer ned trappene igjen, forbi det dypt konsentrerte arbeidslaget i andre etasje og helt ned til inngangen og Julianes kontorplass. På vei ned oppdager jeg nye ting. Jeg kunne gått i magasinet en hel dag, for det er så mye rart å se på. Blir du nysgjerrig også? Vel, da bør du ta deg en tur til indre festning onsdag denne uka. Da holder nemlig Østfoldmuseet åpent hus på Øvre magasin.

-Poenget er å vise frem både tingene og prosessen, forteller hun. Vi har åpent fra 14 til 16. Ta gjerne kontakt for påmelding, det er greit for oss å vite hvor mange som kommer. 

De ansatte er tilgjengelige for spørsmål underveis!

Har du lyst til å gå på åpent hus på Øvre magasin på onsdag? Ta kontakt med Juliane på juliane.derry@ostfoldmuseene.no.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer