Foredraget til Thorvald Stoltenberg på Fredriksten Kro var en befrielse. Man skal lete lenge etter en klokere mann.
Tekst: Trond Henriksen / Foto: Bodil Steinsvik
Det var Berg- og Halden Arbeiderparti som hadde invitert til åpent møte med Thorvald som foredragsholder. I et vakkert vårvær tok drøye 50 mennesker turen opp til festningen for å høre han snakke om det å være et menneske. De fleste fikk oppleve et Thorvald-show som ikke forsvinner fra minneboken.
Jeg har et spesielt forhold til Thorvald. Det startet en sommerdag på Utøya for 20 år siden, under Stortingsvalget i 1997. Jeg hadde på en underlig måte blitt leder for Folk for Jagland, uten å forklare det noe nærmere, så medførte det mye reising, blant annet foredrag for AUF på Utøya. Der møtte jeg han for første gang, og det foregikk faktisk på denne måten.
Jeg sitter og smiler for meg selv, da en stemme vekker meg fra drømmene.
– Du sitter her og koser deg?
Jeg ser opp på en høy mann som strekker fram en klubbe av en hånd.
– Thorvald Stoltenberg her. Jeg vet jo godt hvem du er …
Han klemmer rundt hånda mi som en jernklo fra smelteverket.
– Du er en god venn av datteren min, Nini?
Jeg blir litt satt ut; dette er liksom ikke som å møte en hvem som helst. Thorvald er en av Norges mest respekterte politikere og ikke bare pappaen til Jens, men også til Nini. Mitt første møte med Nini er noe jeg ser tilbake på med glede. Det var i Oslo Kretsfengsel i midten av 1980-åra. Nini hadde sommerjobb som fengselsbetjent mens hun studerte juss. Som en solstråle kom hun inn i livet til oss gutta på Bayern. Hun var et vakkert vesen på alle måter, ikke bare av utseende, men en sjeldenhet i fengselsvesenet den gangen. Nini var ikke alltid like god venn med fengselsreglementet.
– Urettferdig at dere bare får lufte en time når været er så fint! Det hadde ikke gjort meg noe å holde vakt en time ekstra i luftegården …
Nini var kul; vi bare digga henne. Det var jo ikke vanlig at fangevokterne sa sånne ting på jobben. Hun var der bare den sommeren, men la igjen et vakkert minne til oss: Vi var mennesker med verdi, selv om vi satt i fengsel.
Nest gang jeg traff Nini, var hun blitt heroinist. Et klassisk tilfelle: Hun forelsker seg i en rusmisbruker og blir med fyren inn i hans heftige dopverden.
Noen ganger har jeg lurt på om Nini ble narkoman for å kjempe fra vår arena. Uansett hvor langt nede i mørket hun var, reiste hun seg alltid i møte med urettferdighet. Hun kjempa til enhver tid for dem som levde på samfunnets skyggeside. Nini fylte kroppen med heroin, men hadde alltid plass til medmenneskelighet og kjærlighet. Hun kom fra Norges mektigste politiske familie, som hun var ufattelig glad i, men det var på gata med oss hun trivdes best.
– Det går ikke så bra med Nini. Jeg tror hun sliter veldig om dagen …
Jeg hører den oppriktige engstelsen i stemmen til Thorvald, som har satt seg ned på benken.
– Er det noe jeg kan gjøre, Trond?
Det er vondt å sitte foran en far som har mista barnet til dopet.
– Jeg kan sjekke ut litt med Tyrili, kanskje følge litt med på Nini i hverdagen …
Thorvald lyser opp i takknemlighet.
– Kan du virkelig det, Trond? Det er jo helt fantastisk!
Det kommer flere ungdommer som har lyst på en bit av Stoltenberg. De setter seg i ring rundt oss, og Thorvald skifter tema. Nå får vi alle en fantastisk, eksklusiv historietime fra hans eget liv. Vi sitter trollbundet av opplevelsene hans, og jeg tror mange tenker som meg: En sånn bestefar skulle jeg gjerne hatt!
Den følelsen har ikke blitt forandret, nesten 20 år senere.
Thorvald har blitt 86 år og har vært mye syk de siste årene. Jeg lurer faktisk på om han kjenner meg igjen når jeg møter han utenfor kroa, men det var ingen tvil. Håndtrykket er like fast som for 20 år siden og hodet er det ikke noe galt med. Jeg kjenner mine fordommer mot hukommelsestap ikke har noe med alderdommen å gjøre.
– Så hyggelig at du kunne komme Trond. Jeg har jo fulgt med deg fra sidelinja.
Etter et par stolte selfie og mimring er Thorvald klar til foredrag.
Det ble riktignok litt forsinket da foredragsholderen først skulle hilse personlig på alle fremmøtte. Kan ikke huske å ha sett noen har gjort det tidligere, men det gjenspeiler bare hvordan Thorvald er som menneske. Og han starter det hele med å si; – Det finnes ikke uinteressante mennesker, det handler bare om hva man prater om!
De første ti minuttene er fylt med latter. Han truer de fremmøtte med et langt foredrag, da han er ekspert på å falle utenfor manus. Thorvald forteller åpent om den nye kjæresten, og at kjærligheten til sin Karin gjennom 60 år har gitt mersmak.
– Jeg kan bekrefte at det er mulig å bli forelska i min alder!
Foredraget er basert på Thorvald sin kommende bok.
– Da forlaget ønsket at jeg skulle skrive om alle storhetene i mitt liv, fant jeg ut at det hadde blitt en kjedelig bok. Jeg vil heller fortelle om de menneskene som har betydd noe, som har formet meg.
Han tar oss med tilbake til sin barndom i Oslo. Historiene handler om menneskene i leiegården hvor man bodde, om de levende folka i bakgården. Om frøken Mørk som bodde i tredje etasje og var tilknytta Jehovas Vitner, til den alkoholiserte sjømannen i kjelleren som prøvde iherdig å overbevise om frøken Mørk sin vranglære.
– Jeg tror han er den største hedningen jeg har møtt, sier han lattermildt til forsamlingen.
Men uansett hva man trodde på, politisk eller religiøst, så var det en harmoni i denne bakgården.
Det er ingen tvil om at Thorvald er en brobygger. Det kom tydelig frem når han kom til den politiske delen av foredraget. Han advarte mot de radikale kreftene som kjemper for å melde seg ut av EU.
– Uansett hva man måtte mene om EU, så har den vært vår sikkerhet mot en ny krig i Europa.
Han mener demokratiet er noe av det viktigste som må skje på globalt nivå.
– Halvparten av jordas befolkning blir styrt av svært få mennesker og det er ikke holdbart!
Thorvald er også opptatt av at vi ikke må nedsnakke vårt velferdssystem. Om hvilke fantastisk samarbeidsmodell vi har med LO, NHO og regjering. Det er slik vi kan holde lønnsveksten nede og skape sunne verdier.
Thorvald er også opptatt av valget om fire måneder. Han mener det viktigste er at folk stemmer, uansett hvilket parti.
– Det er ikke lov å si at man gir opp, eller ikke orker mer. Det er viktig å vise hvilket samfunn man ønsker seg, da kan man ikke sitte hjemme på valgdagen.
Det blir fantastiske 90 minutter med og utenfor manus. Han er så personlig som bare Thorvald kan være. Noen feller en tåre når han snakker om Nini.
– Jeg har tenkt så mange ganger på mine tre barn, hvor to av dem har fått et fint liv, mens Nini ikke fikk det. Jeg har aldri funnet noe svar på hvorfor det skjedde og da er det lett å bebreide seg selv!
Thorvald avslutter sitt fengende foredrag med en liten historie fra sitt møte med Nelson Mandela.
– Jeg spurte han over en kaffekopp om hvordan han klarte alle årene i fengsel. Han så ikke på meg en gang da han svarte; – Det var kun håpet som reddet meg!
Skrevet av Trond Henriksen.
Kommentarer