Terje Støldal tok et skritt frem på scenen og ut av skyggen fredag, og det kan vi være veldig glade for. Det var nemlig en stor opplevelse å se Terje gå skrittet ut og presentere sin første soloplate på Aladdin scene fredag kveld.
Det har vært en lang dags ferd mot nord, det vet alle som kjenner Terje. Prosessen har tatt tid, men resultatet er i aller høyeste grad verdt ventetida.
Noen smakebiter har dryppet ut på sosiale medier før den store releasekonserten fredag, og noen av oss har fått enda flere smakebiter i forkant. Det har vært en glede å få disse små glimtene av det som venter, men en enda større glede var det å få høre materialet live fredag kveld. Ikke minst er det noe helt eget å se Terje stå fremst på scenen. Vi er vant til å se ham litt i bakgrunnen; den høyreiste og mystiske bassisten med et litt kryptisk og underfundig smil. Fredag beviste han at han også hører hjemme i sentrum av scenen, midt i lyskasterstrålen.
Før Terje inntok sin plass i midten av scenen på Aladdin fikk vi imidlertid en vakker liten oppvarmingssession med Martin Hallesby; en fyr som også burde stå oftere på scenen. Når Martin setter seg mo spik alene på en svær scene med gitaren, sin nydelige stemme og de digge, melodiøse låtene han lager, går jeg helt i zen.
Når Terje og bandet entrer scenen er jeg dermed allerede mo i knærne og blaut i hjertet. Stemningen er definitivt satt.
– Vi skal dukke inn i min tankeverden i løpet av denne konserten, sier Terje på sitt lavmælte vis når han inntar plassen sin på scenen. – Det blir litt sutring og syting, men alt har en forklaring.
Så åpner han med den roligste låta på plata. To You. Musikerne tar seg god tid, her bygges det opp stemning og forventning med en lavmælt men effektfull intro. Salen faller stille. Så begynner Terje å synge ut i Aladdin, ut i det svære rommet. En sår låt, om tap og savn. Stjernelaget som Terje har hanket inn til konserten fargelegger Terjes atmosfæriske, melodiske og melankolske poplåter på vakkert vis.
Ketil Henriksen sitter i en skog av trommer og slagverksinstrumenter, og er et fascinerende skue underveis i konserten. Med fingerspitzgefühl setter han stemningen i låtene med sine perkussive elementer.
Erlend Gjerde har laget seg et tangentfort der han sitter bakerst på scenen, og snur seg snart til flygelet, snart til keyboardet. Fra tid til annen treffer tangentmannen meg mitt i hjertet med sitt forsiktige, men ekspressive spill. Heia lydmann Espen Jamne van Groningen forresten! Alle musikerne er tidvis fremme i lydbildet, alle får lov til å skinne litt.
Terje Johansen er Terjes produsent på plata, og dessuten en musiker han gjerne vil ha med seg både på scenen og på innspillinger. På vekselvis trompet, gitar og backingvokal legger han på sine strøk i lydbildet på nydelig vis.
Ni låter blir det, ni dypdykk inn i Terjes tankeverden. Det blir en deilig og meditativ opplevelse, og et rørende møte med en ettertenksom og følsom sjel. Dette er et univers som er melankolsk og dunkelt, men uten å bli bedrøvelig og beklemmende. Og Terje tar seg god tid, det blir tid til mye lavmælt og humoristisk småprat mellom de følelsesladde låtene.
Det blir tidvis snufsete oppover i de myke og gode seteradene på Aladdin. For eksempel under låta Let’s fly, en låt Terje har skrevet til døtrene sine.
– Jeg skal prøve å fortelle om hvordan denne låta ble til, sier Terje på sin mjuke nordlandsdialekt, men akkurat nå så jeg kjenner at jeg kanskje skal la være. Det blir for personlig og rørende for meg. Jeg tror ikke jeg gjør det.
Men så gjør han det allikevel. Han forteller. Om den gangen Tilje ble født. Tilje som tilbragte sitt første halvår på sykehus, om mammaen som bodde på sykehuset sammen med den syke jenta, og om det å måtte sitte hjemme og vente. Så synger han sangen. Lets fly, you and I, to the sky, you and I, med sin dype og fine røst. Tøffe tak for oss lettrørte.
Bak musikerne troner Terjes yngste døtre på et fotografi, fanget på magisk vis av fotograf Veronica van Groningen. Hun står også bak de andre fotografiene av Terje som vises på storskjermen underveis, de utgjør en flott backdrop bak musikerne under hele konserten.
Terje er raus, og han er en fyr som er god til å si takk. Han berømmer sine musikere, alle teknikere og folka som har hjulpet og inspirert ham videre på veien mot akkurat denne kvelden. Derfor vil jeg nå benytte anledningen til å si takk tilbake Terje jeg. Takk for at du våget å gå helt ut på kanten av scenen. Og takk for en utrolig flott konsert.
Kommentarer