Kvindelige Studenters Sangforening kunne ikke stille på Operafestivalen grunnet koronarestriksjoner, men vi fikk ingen dårlig erstatning i Immanuels kirke i går! Tenorane og Steffen Horn steppet inn, og bød på en flott konsert. Hanne Bærkas-Buer var der:
– Jeg vil poengtere at vi IKKE er Kvindelige Studenters Sangforening» sier Aasmund Kaldestad.
Han har sammen med de to andre tenorene Henrik Hundsnes og David Fielder, samt pianist Steffen Horn, steppet inn i Operafestivalens program etter koronaen satte en stopper for Sangforeningen.
Vi tas med på en times reise i Tenoranes egne favoritter som spenner seg mellom forskjellige musikalske sjangere. Musikal (sanger som ikke bør nevnes ved navn i fare for å provosere de som ikke heier på Liverpool fotballklubb) via pop og storband til opera. Disse gutta får til alt! De harmonerer så godt sammen. De gir hverandre rom og spiller på styrken, uttrykket og personligheten hver og en har i stemmen.
Som en gruppe og som solister viser de hvor enormt gode de er. «Nella Fantasia» (melodi Gabriels Oboe), «Anthem» (fra musikalen Chess) og Coldplays «Fix You» hvor både tenorer og pianist synger er så fantastisk vakkert. Et høydepunkt er allikevel Aasmunds tolkning av «Gabriellas Sång». Da kom tårer i øyekroken og gåsehuden.
Sammen mimrer de også to år tilbake, til Opera Østfolds siste oppsetning på Festningen: operaen Il Trovatore.
– Vi fikk av en eller annen grunn ikke være med der, spøker de før de virvler oss inn i en forrykende sats fra nevnte opera.
Fram til nå er det mest sangprestasjoner og stemmeprakt som har målbundet oss. Nå slås showmann-knappen på og Aasmund flørter seg gjennom «Feelin good», med ordentlig storband-driv og seige gode grooves. Steffen briljerer på flygel, David og Henrik erstatter blåserekka og Aasmund, ja han synger bare: «I feel so … kjempebra!»
Det er vanskelig å plukke ut høydepunkter når hele konserten består av det ene høydepunktet etter det andre. Når siste nummer utspiller seg får vi en operamedley, av alle ting. Fra klassiske «O Sole Mio» «krangles» det mellom de tre om hvem som bør synge solo, før «uoverensstemmelsene» dras videre med Slavekoret (Nabucco) som bakgrunn.
Vi er innom både Tårnarien fra Tosca og drikkeviser fra La Traviata før de i «Nessun Dorma» (Turandot) blir enige om at «-Vi må jo synge alle tre». En artig avslutning før blomster og applaus. Og ja, vi klapper nok til å få en bonussang. Hele konserten har vært en velbalansert reise mellom sjanger, intensitet og rytme.
Nå, etter å ha vært lattermilde og jublende over operamedleyen, dras vi inn i en lun og god stemning med en norsk oversettelse av «You Raise Me Up». Vakre toner sniker seg inn i hjertet og igjen er det som en glemmer å puste.
Jeg kunne gjerne hatt et par timer til med disse gutta.
Alle foto: Stein Johnsen/ Contentvideo.no
Kommentarer