Tenorane bragte jula til Halden

Onsdag kveld sang Tenorane julen inn i Halden, og fylte hjerte og sjel med julestemning av varm og sakral sort. 

Ah. Dette trengte jeg nå, åtte dager før koronaens jul. Vakre julesanger, fremført med eksepsjonelt vakre røster – akkompagnert av vakkert pianospill. Dette er min første julekonsert i år, min eneste. Og når man skal velge seg én julekonsert å gå på i denne koronaens førjulstid, så er jeg så innmari glad for at jeg valgte meg nettopp denne.

Aasmund Kaldestad,  Henrik Hundsnes og David Fielder. På flygel: Steffen Horn.

Dette er Tenorane i det mer sakrale og klassiske hjørnet. Det passer ypperlig nå i disse underlige førjulstider, og høytidsstemningen kler Tenorane godt. Det er plass til de store følelsene, og de store følelsene melder seg allerede med åpningsnummeret. Tenorane innvier nemlig julekonserten med en særs betagende Det hev ei rose sprunge. Stemningen er satt, julestemningen kommer som ei kule og klumpen i halsen har meldt sin ankomst. Siden blir både Det lyser i stille grender, O Helga Natt og Ave Maria. Dette er Klenexens konsert.

Ny i Tenoranes julekonstellasjon: svensken David Fielder.

Noe fjas skal det naturligvis være når nettopp disse tenorene synger julen inn. Midtveis serverer Tenorane en medley der Aasmund forgjeves forsøker å få med seg sine med-tenorer på Boney M-varianten av Mary’s Boy Child, men blir stadig avbrutt av Henrik og David som har helt andre sanger i tankene. Santa Baby for eksempel.

Noe tull må det bli, det er jo tross alt Tenorane vi snakker om.

Aasmund skriver egen musikk, og har tonesatt flere dikt hans far har skrevet. Et av disse får vi høre onsdag kveld, tenorane stemmer i med en nydelig sang ved navn Lyset du deler. Slik vandrer Tenorane elegant fra sjanger til sjanger, fra kontinent til kontinent. Fra Prøysen til Elvis.

Aasmund spiller luftbass.

Aasmund, Henrik og David er tre sangfugler med særegne kvaliteter og klang, og de vet å velge sangnumre som kler sine stemmer. Kombinasjonen av solofremførelser og samsungne numre er så fin! Alle tre får skinne i egne spotlights, og når de siden slår sine pjalter i hop er det gåsehudmateriale av beste sort. Steffen Horn trakterer flygelet med bravur som vanlig, men bidrar også med egen fløyelsrøst.

En syngende pianist. Steffen Horn.

Når Tenorane synger renner minuttene raskere unna enn vanlig. De har ikke mer en rukket å starte,  så er det plutselig over! O sorg! Tenorane bukker og går av scenen. Heldigvis kommer de snart tilbake, for de gikk jo faktisk av scenen uten å synge O Helga Natt. Jeg rekker å bli bekymret for at jeg ikke skal få høre Tenorane synge den i 2020, men plutselig hopper de opp på scenen igjen. Og så kommer den.

Julen er reddet. O Helga Natt med Tenorane og Steffen i boks.
Henrik Hundsnes med fløyelsstemmen.

Nå kan det bli jul.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer