Svingende, stilsikkert og elegant

Halden Storband leverte en perlerad av velspilte klassikere på fredagkveldens Make American Music Great Again i Brygga kultursal. 

Dirigent Bjørn Ingvaldsen er raskt ute med å bemerke at konsertens tittel på ingen måte er et nikk til Mr. Trump. Og herr Trump er snarlig glemt når storbandet sparker i gang festen med en stilsikker variant av den velkjente storbandklassikeren In the mood. For en svingende start! Stemningen er satt.

Storbandet fortsetter med bebop, og Now’s the time fyller snart kultursalen! Nye solister er stadig fremme og briljerer, den ene avløser den andre med imponerende improvisasjoner. Publikum er påskrudd, alle solister får en liten applaus, om det så er trommesoloer eller saksofon – eller trompetsoloer. Jaggu har de mange flinke musikere i Halden storband!

Vi tar turen innom mange amerikanske klassikere med storbandet fredag kveld, og det hoppes elegant mellom jazz og swing, Disney-klassikere og latinamerikanske rytmer.

Trompetister Johnny og Pål Esben får litt å bryne seg på når storbandet fremfører Maynard og Waynard, en låt skrevet til to trompetister av Gordon Goodwin.

– Goodwin ville lage en låt til sin lead-trompetist Wayne Bergeron, forteller Bjørn Ingvaldsen fra sin plass foran orkesteret. –Wayne er en såkalt «hyler», han klatrer i høyden. Men det finnes en «hyler» til i Amerika som er veldig kjent, han heter Maynard Ferguson. Så Goodwin laga en låt til begge, og kalte den Maynard og Waynard.

Halden Storbands trompetister leverer til A, det utvikler seg til den rene trompetduell på bakerste rad. En garde!

Det er i sannhet mange dyktige solister i Halden Storband. Og så har jo faktisk Halden Storband sin egne, faste sangsolist også! Den eminente Margrete Gaulin Simensen dukker opp på scenen et stykke ut i konserten, og gråter en hel elv med sin vakre og fyldige fløyelsstemme.

Vi får flere vakre låter servert av Margrete, blant annet en nydelig versjon av Norah Jones’ Don’t know why, og ikke minst en fengende versjon av Diamonds are a girls best friend.

Fra Marilyns diamanter beveger vi oss videre til ganske så moderne, latinamerikanske rytmer. Margrete inntar en plass ved rytmeseksjonen, og storbandet spiller en fantastisk flott versjon av Habana, av Camila Cabello.

Margrete inntar atter igjen plassen foran mikrofonen, denne gangen for å synge i front når storbandet stemmer i med Consuelo Velázquez’ Besame mucho. Hele veien er Bjørn Ingvaldsen konsertens staute og godlynte frontfigur! Han småprater så fint mellom numrene, og leder konserten videre med stø og kyndig hånd.

Nok en gang leverer Norges eldste storband en underholdende og swingende konsert, spekket med flotte soloer og morsomme og spennende arrangementer. Det rykker til tider heftig i danseføttene bortetter seteradene i kultursalen – det går så seteryggene rister!
Etter ekstranummeret smådanser jeg ut i den kalde maikvelden, med kroppen fylt av rytme og hodet fylt av svingende musikk.

Takk for en flott konsert!