– Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt: bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt. Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt, skrev poeten Rudolf Nilsen i diktet «Midt i byen». Det er lavmælt lyrikk som hyller byen, og et av dens mest særegne kjennetegn: En by skapes av mennesker i samspill.
Foto: Nina Røsnæs
Er det en ting vi kan være sikre på i framtiden, så er det at en stadig større del av utviklingen vil skje i byene. I det perspektivet har vi et stort konkurransefortrinn i Østfold. Det finnes norske fylker som knapt har byer. Men i Østfold har vi flere.
Det gir oss en klar fordel som vi skal utnytte når vi kaster oss inn i framtiden.
Det er selvsagt ikke til å legge skjul på at vi historisk har sett mye feilslått byutvikling i Østfold. Over lang tid har vi hatt en utvikling hvor mye sentral virksomhet har blitt lagt i bilavstand fra bysentrene, og dermed bidratt til å utarme sentrumskjernene. Vi har nok av eksempler på slike valg i fylket vårt.
Men i flere av fylkets bysamfunn har det også over lengre tid blitt tatt grep som bidrar til å endre dette bildet. Det legges merke til utenfor fylkesgrensene.
– Tidligere var Drammen byen som gikk foran. Nå er det Fredrikstad som er en foregangsby, som andre vil lære av.
Ordene er ikke mine.
Det er et sitat fra kommunalminister Jan Tore Sanner (H) som besøkte Fredrikstad nylig. Bakgrunnen for statsrådens besøk var arbeidet med regjeringsrapporten om bærekraftige byer. Mye av utviklingen i Fredrikstad sentrum blir vurdert som et godt eksempel til etterfølgelse for andre norske byer.
Det vi ser i Fredrikstad er fortetting med kvalitet.
Det er knapt nok tomme butikklokaler igjen i sentrumsgatene. Boligblokker, kontorbygg, kulturtilbud, idrettsarenaer, restauranter og butikker ligger tett i tett innenfor et komprimert geografisk område. Et mål med parkeringspolitikken er å få færre biler i gatene, og flere inn i parkeringshusene. Der det tilrettelegges for mer kollektivtrafikk, gange og sykkel på bekostning av bilen, får man bedre plass til mennesker, verdiskaping, fysisk og kulturell aktivitet. Vi ser en rød tråd i byplanleggingen. Det bidrar til å skape gode møteplasser for alle, vi ser mennesker i samspill.
Byutvikling er et langsiktig, og egentlig aldri avsluttende, arbeid. Fremdeles har også Fredrikstad mange utfordringer. Men man er på rett vei. Og man har kommet dit gjennom å stake ut en tydelig og felles kurs. Boligutviklere, næringslivsaktører, offentlige tilretteleggere og politikere er enige om målet: Styrkes sentrum, styrkes byen.
En slik tankegang er helt i tråd med framtidig global samfunnsbygging. Stikkordene er urbanisering og fortetting. Flere vil bo i byene. Befolkningsvekst, nødvendigheten av et klimaløft og utvikling av bærekraftige og attraktive bysamfunn der folk flest bor er sentrale rettesnorer for samfunnsplanleggere verden over. Dette har blant annet bidratt til klimaavtalen i Paris.
De samme rettesnorene gjelder i høyeste grad også når vi skal utvikle Østfolds byer. For attraktive byer tiltrekker seg både folk og virksomheter. Da må vi sørge for at det skjer enda mer i våre bysentre. Greier vi ikke det, taper vi kampen om ettertraktet arbeidskraft og høy kompetanse. Det er mye som står på spill.
Som offentlig tilrettelegger kan Østfold fylkeskommune bidra som en viktig premissleverandør for å nå vårt felles mål. I Fylkesplanen Østfold mot 2020 peker vi på byutvikling som viktig for både miljø, levekår og verdiskaping. Dette ser vi samsvarer med mye av planleggingen lokalt, både i de store og de mindre bysamfunnene.
Fredrikstad er nevnt, men også Rakkestad er et utmerket eksempel på stedsutvikling hvor mye sentral virksomhet og aktivitet ligger konsentrert i et tydelig utmeislet sentrumsområde. Det samme kan sies om Askim, hvor eksempelvis Østfoldbadets plassering midt i smørøyet av byen, bidrar til et levende bybilde. Vi ser også gode tendenser i Sarpsborg, hvor kommunen nå utarbeider sin nye sentrumsplan. Her er et viktig premiss at halvparten av all boligbygging skal foregå innenfor en radius på to kilometer fra Sarpsborg torg. Slike grep er viktige og riktige veivalg, som på sikt vil gi Sarpsborg en mer levende bykjerne.
En utvikling hvor fortetting, urbanisering og en styrking av bysentra er helt sentrale suksessfaktorer – er også et naturlig utgangspunkt når store overordnede nasjonale samfunnsoppgaver skal løses. Et slikt eksempel er utbyggingen av jernbanen gjennom fylket vårt – en enorm statlig satsing med en kostnadsramme på flere titalls milliarder kroner. Det grunnleggende ved konseptet: Toget skal stoppe i alle byene. Dette gir også byene i ytre Østfold en stor mulighet til drahjelp. Når en moderne jernbane får sin stasjonsplassering sentralt tilknyttet bykjernen, er det en gylden mulighet til å tenke øvrig byutvikling av det samme området. Det har alltid vært slik at transportårene er de viktigste driverne for vekst rundt seg. Det ser vi konturene av i Moss hvor jernbaneplanleggingen gjennom Østfold har kommet lengst, og hvor en ny stasjon midt i sentrum ser ut til å kunne bidra med byfornyelse av høy kvalitet.
Vi ser med andre ord at styrking av bysentrene meisles ut som en kjerneoppgave for både globale, nasjonale, regionale og lokale aktører.
Det er godt nytt for fylket vårt.
Skaper vi attraktive byer, skaper vi et attraktivt Østfold. Skaper vi attraktive byer, kjenner vi at vi ikke er forlatt.
Kronikk av fylkesordfører Ole Haabeth (Ap)
Kommentarer