Strutseving – en gratis delikatesse

Strutseving, sier du???

I går møtte jeg en kvinne som kan mye om ville vekster. Hun hadde gått forbi huset vårt, nede i Schultzedalen, som i praksis er en vidunderlig urskog. Vi snakket om å lage mat. “Bruker du mye strutsevinger?” spurte hun. Jeg ble svar skyldig.

Strutseving er en bregne. Dalen vår er full av den, og akkurat nå for tiden ser Schultzedalen ut som en scene fra en scifi-film. Bregnene er på vei opp mellom hvitveisen og vårkålen. De ruller seg ut og opp mot lyset, som de så vidt rekker å se før bladverket tetter seg der høyt oppe i trekronene.

Strutsevinge! Foto: Gunn Helene Arsky.

Og nå, mens disse unike bregnene er på sitt spede begynnerstadium, er de altså både spiselige – og en delikatesse, skal vi tro Wikipedia. Spesielt på trendy restauranter i USA og Canada.

Ut på tur

Det var jo ikke annet å gjøre, enn å lese oss opp på strutseving for så å gå ned i dalen og høste. Om du vil gjøre det samme, må du skynde deg, for de er snart for store.

Foto: Gunn Helen Arsky.

De høstes gjerne i overgangen april-mai. Her er noen tips (men sjekk for all del også proffe høste-selv-sider på nettet også – jeg er en glad amatør!):

  • Strutseving er en bregne som er spiselig. Den har ingen sporebærere på undersiden av bladene (et superviktig kjennetegn).
  • Derimot har den en strutsefjær-aktig, brun sporebærer som står igjen fra fjorårets plante. (Når vi tok på den, sto det en brunsvart sky av bregnesporer ut fra den).
  • Strutseving har ingen dun eller skjell på selve stengelen. Og stengelen har form som en stangselleri – konkav.
  • Den skal høstes når skuddet er maks 15 cm høyt, da smaker de best. Man bruker ca. 5 cm av dem, inkludert toppkrøllen som kalles fiddlehead på engelsk.
  • De andre bregnesortene er ikke spiselige (de er kreftfremkallende), så vær veldig sikker på at du ikke høster en einstape, for eksempel.
  • Strutseving kan ikke spises rå. Rens den og fjern det brune “skallet” som har dekket den runde knoppen. Ha dem i lettsaltet vann og kok i 10 minutter minst. Ha dem rett over i isvann, før du rister vannet av og bruker dem som du ønsker.
  • Strutseving passer i supper, paier og som tilbehør til middag. Vi smørstekte de kokte strutsevingene og serverte sammen med crêpes med ostefyll.
  • Smaken er bitrere og villere enn for eksempel asparges eller mangold. Men den ligger et sted mellom der, syns jeg.
Strutsevinge i stekepanna! Foto: Gunn Helene Arsky.

Kommentarer

kommentarer