Fredrikshald Theaterselskabs leverte en stilsikker og vittig premiere på Beaumarchais klassiker Figaros Bryllup i Fredrikshalds Teater onsdag kveld.
Figaros Bryllup utspiller seg på grev Almavivas slott i Sevilla mot slutten av 1700-tallet. Figaro er grevens tjener, han er forlovet med grevinnens tjener Susanna.
Rundbrenneren grev Almaviva har imidlertid skumle planer om å gjøre krav på en eldgammel rett som innebærer at greven har førsterett på alle bruder i egnen. Og greven har nå kastet sine øyne på Susanna! Dette vil naturligvis ikke Figaro vite av. Han legger en plan for å lure greven, slik at han får gifte seg med en ubesudlet Susanna. Men det er ikke bare Figaro som kan legge intrikate planer, og hvem lurer hvem til slutt?
Figaros Bryllup er en politisk satire i komisk drakt; et klassisk oppoverspark skrevet i en tid der oppoversparkene snart skulle få hoder til å rulle. Harmløst i 2023, men ganske så farlig på slutten av 1700-tallet. Formen er en typisk, romantisk forviklingskomedie; en intrigekarusell med situasjonskomikk og lettbeint humor i tradisjonell 1700-tallsdrakt.
Men sammen med pudder, parykker og intrikate plott serverer Figaros Bryllup også utilslørte stikk til aristokratiet og dets maktmisbruk.
Ketil Ravneng gjør en feiende flott Figaro! Han er helten i stykket; en ung, freidig og rappkjefta intrigemaker. Med det velkjente Ravneng-glimtet i øyet maner han frem en Figaro som er kjapp i tanken, staut i moralen, og som med letthet kan utmanøvrere sin herre.
Gro Janet Haug Mo gestalter en vinnende og småfrekk Susanna; en av stykkets sterke kvinneskikkelser, og en dame du helst ikke peller på nesa.
Hilde Bateman viser nok en gang sitt treffsikre, komiske talent i sin tolkning av grevinne Almaviva. En forsmådd kvinne, men rak i ryggen allikevel. Grevinnen viser seg dessuten som en meget kapabel intrigemakerske, hun legger nemlig egne planer for å lure sin notorisk utro ektemann.
Grev Almaviva skal være en smått latterlig og dekadent figur, og dette vil jeg påstå har blitt Johnny Nilsens ekspertise. Den forfjamsede og lettlurte herremannen er en karakter herr Nilsen gestalter med bravur.
Birollene i stykket er også fornøyelige karakterer. Hva med den elskovssyke og fortumlede Cherubino for eksempel? Eller den forfyllede gartneren, som er mest opptatt av sine istykkertråkkede meloner? Eller den fjonge og småsleske Don Basilio?
Fredrikshalds Teater er en vakker og riktig ramme for denne stilsikre og rendyrkete varianten av Figaros Bryllup. Mellom brødrene Berglunds gjennomførte kulisser, og Merethe Brækkes detaljrike og vakre kostymekreasjoner, skapes det flotte scenebilder som nesten kunne drevet stykket fremover alene.
De fine scenebildene akkompagneres av levende og tidsriktig musikk. Tradisjonen tro benytter Theaterselskabet seg av et knippe musikere som pimper opp klassiske stykker med klassisk musikk. Ganske så stemningsskapende.
Lyssettingen til JDM lysdesign er som vanlig upåklagelig:
Det er lite som oppleves som kontroversielt med Figaros Bryllup i Fredrikshalds Teater i dag. Med unntak av Figaros anti-aristokratiske monolog i andre akt, der alvoret plutselig trer inn, er det mest fjas og forviklinger. Men når Figaro står alene i grevens fasjonable hage og holder sin alvorlige enetale, blir det underliggende temaet plutselig projisert på veggen i caps lock. Og når man vet at den franske revolusjonen snart skal banke på døren, kan man forstå at sådanne spark til adelskapet var farlige å skrive inn i et teaterstykke i 1770-årene.
«Figaro drepte adelen», skal en av den franske revolusjonens ledere, Georges Jacques Danton, ha sagt. Grevens rett til Susannas møydom blir et grelt symbol på borgerskapets maktmisbruk. Og Figaro går adelen rett i strupen:
– Adel, formue, rang og embeter. Det er slikt som gjør en mann hovmodig! Og hva har de egentlig gjort for å fortjene disse privilegier? De har kun blitt født!
Med dette som bakteppe blir undersåttenes intrigemakeri overfor herrefolket mer enn bare skøy.
Er du glad i det tradisjonelle teateret, sånn som jeg? De fjonge parykkene og kjolene, forviklingene og intrigene? Med en langt alvorligere undertone? Da bør du virkelig ta deg en tur og se dette, du kommer ikke til å angre!
Her kan du kjøpe billetter og se oversikten over forestillingstider.
Se flere bilder fra forestillingen her.
I rollene:
Figaro: Ketil Ravneng
Greven: Johnny Nilsen
Grevinnen: Hilde Bateman
Susanna: Gro Janet Haug Mo
Cherubino: Jonathan Mellegård Andersen
Marcellina: Siv Stang
Bartholo: Lars Hammer
Don Bazilio: Geir Andersen
Dommer: Dag Andersen
Antonio: Marcus Hannestad (stand in på premieren; Dag Andersen)
Pedril m fl: Anita Grandahl
Fanchette: Julie Helen Johansen
Bak scenen:
Regi: Johnny Nilsen og Ketil Ravneng
Suffli: Anita Grandahl
Kulissemakere: Ola og Pontus Berglund
Koreografi: Sara Stang Møller
Kostymemaker: Merethe Brække
Parykk og sminke: Lillian Thorbjørnsen
Lysdesign: JDM Lysdesign
Inspisient: Synnøve Sørland
Scenearbeider: Inger Nybøle Ånnerud
Pr/marked: Halvor Nome
Økonomi: Grete Ludvigsen
«Pierre Augustin Caron de Beaumarchais var en fransk komedieforfatter; opprinnelig urmaker. Han ble ansatt ved hoffet, giftet seg rikt og tok navnet Beaumarchais. I 1770-årene skrev han to av århundrets ypperste komedier, det vittige intrigestykket Le Barbier de Séville, med sosial brodd, og Le Mariage de Figaro (oppført 1784), som særlig fikk betydning gjennom sitt politiske innhold.
Store Norske Leksikon
Kommentarer