Sterkt og gripende om Anne Frank

Lørdag kveld inviterte ungdommene i Veslefrikkgruppa Masken til en gripende og sterk monologforestilling om Anne Frank på Øvre Magasin. Dette blir en forestilling jeg sent kommer til å glemme.

Døra til Øvre Magasin står åpen. Det er skumring, regn i lufta, og gråværet henger over festningen. Innenfor døra står det et knippe mennesker, stadig flere kommer inn. Så kommer Ylva Berger Nyborg ut fra en sidedør og ønsker velkommen.

– Dere som har bråkete jakker, legg gjerne fra dere dem her, sier Ylva. Når dere kommer opp trappa, kan dere gå rundt og se på portrettene langs veggene. Etterpå kan dere samle dere midt i rommet, og snu dere mot den som snakker.

Jeg kjenner forventningen begynner å kile i magen. Publikum legger fra seg jakker på et bord. Jeg også, selv om jeg ikke har en bråkete kåpe. Så går vi inn bak en bokhylle, som skjuler døra opp til trappa. Ingen må jo vite at det bor to familier der oppe! Vi går i flokk opp en knirkete, gammel trapp, inn en tung tredør og ut i et digert, tomt rom.

Et alvor faller over publikum idet de går gjennom den tunge tredøra og entrer rommet. Alle samtaler stilner. Rommet er dunkelt belyst, og langs vegger og søyler står ungdommene, tause bak hver sin åpne bilderamme. Under rammen står det en liten tekst om hvem de er. Victor Kugler. Otto Frank. Peter van Dan. Anne Frank.

Martin spiller herr Kraler, som Anne kaller ham i dagboken. Egentlig het han Victor Kugler.

Anne Frank. Tolket og fremført av Silje.

Folk går fra ramme til ramme, leser tekstene i taushet. Vi beveger oss stille, går med forsiktige skritt rundt i rommet. Når folk har lest ferdig samles de i stillhet midt på gulvet, omgitt av ungdommene i rammer. Plutselig blir det mørkt.

Så begynner det. Et skarpt lys kommer på, det skinner på en skikkelse på borte ved vinduet. Der står Anne Frank, og leser fra dagboken sin.

Anne Frank leser fra dagboken sin. Anne er tolket og fremført av Åse.

Rammene rundt oss våkner til liv. Menneskene bak rammene tar vekselvis et skritt ut av rammene sine, ut av mørket, og forteller sin historie. Sakte men sikkert trer menneskene bak navnene frem, og blir levende.

Fru van Dan, tolket og fremført av Beatrice.

Alle har hver sin historie å fortelle. Den som er en gryende tenåring har en annen historie å fortelle enn en bekymret tenåringsmor. Den som gjemmer har en annen historie i fortelle enn den som blir gjemt.

Den som gjemmer. Victor Kugler var en av dem som hjalp til å skjule Anne Frank og de andre i det hemmelige annekset. Kugler (herr Kraler) er tolket og fremført av Martin .

Den som blir gjemt. Peter van Dan forteller om livet inne i det hemmelige annekset. Peter spilles av Iver.

Plutselig kommer det sterke lyset på i nærheten av meg, og menneskene i rammene kommer nære – veldig nære. Det er ubehagelig, og vanvittig effektivt. Man dras inn i historien, inn i angsten, ventingen og håpet. Teaterstykket er en fysisk opplevelse. Den tørre og støvete lufta i rommet, lukta av gammelt treverk. Det er trangt, og vi står tett. Den fysiske opplevelsen understreker historien som fortelles av ungdommene langs veggene.

Døden ligger hele tiden og lurer i horisonten. Publikums visshet om det som venter Anne i fremtiden, blir ekstra brutal i møte med hennes hverdagslige betraktninger. Forelskelse. Rumling i magen. Irritasjon over å måtte bruke søsterens klær. Anne vet jo ikke at hun aldri skal fylle seksten.

Når det dundrer på døra mot slutten av forestillingen vet vi hvem som banker på. Da har jeg allerede måttet tørke tårene flere ganger. Det er både rørende og brutalt, stykket treffer som en knyttneve i magen.

Vi kjenner alle denne historien, men den trenger å bli fortalt om igjen. Og om igjen. Jeg er sjukt imponert over disse ungdommene. Dette har de laget selv! De har gjort research, de har gjort utvalg, de har skrevet monologer, og de har jobbet med sine tolkninger. Monologene er sterke, og nydelig fremført. Den sparsomme scenografien er helt rå, og for en fantastisk ramme Øvre Magasin er for dette stykket! Hatten av for denne gjengen, sammen har de laget en vanvittig sterk forestilling som sitter i kroppen lenge etterpå.

En rørt Ylva skryter av ungdommene i Masken etter forestillingen er over.

Konklusjonen er at dette burde alle se. Dette burde ungdom se! Jeg håper ikke søndagens forestilling blir den siste for denne flinke gjengen, dette fortjener å bli sett av mange, mange flere.

Og dere: det spilles en forestilling klokka sju i kveld (søndag) også! Dessuten kan du se forestillingen den 13. og den 15. oktober!

Billetter kan du bestille på 45293408.