På lørdag inviterte Eimund Aadahl og Andreas Buckholm, også kjent som powerduoen 1234!, inn til releasekonsert på Aladdin Scene. Plata «Power And Speed» skulle promoteres på Haldens nyeste livescene, og det skulle gjøres ordentlig. For anledningen hadde 1234! valgt å invitere med seg noen gjestemusikere som kunne gjøre kvelden enda mer spesiell. Hva slags musikere tenker man at en bass- og trommeduo kunne invitere med seg opp på scenen for en slik konsert? Gitarister? Keyboardister? Full blåserekke? Nei, her kommer det 3 bassister! Dette var helt klart en kveld i rytmeseksjonens tegn.
Det var et ganske bra oppmøte denne kvelden. Vel, kl.20.00 (da konserten var annonsert til å starte) så var det ingen der, men en time senere var gulvet foran scenen i ferd med å fylles opp. Det var også noen som gikk for sitteplass bakover i lokalet også. Stemningen var god, og det var tydelig at mange hadde gledet seg til denne kvelden.
Lyset dempes og på det store kinolerretet bak scena begynner det å lyse opp. Åpningsscenen til Russ Meyers film «Faster, Pussycat! Kill! Kill!» ruller over lerretet i det kveldens hovedpersoner entrer scenen. Ansikt til ansikt fyrer gutta av første låt, «69 Charger», som også er åpningssporet på plata. Det er klampen i bånn fra første tone. De har et utrolig tight samspill det er artig å se hvor naturlig og lett de gjør det. Jeg tror egentlig ikke de alltid er klare over at det er publikum til stede.
Det er mer som at vi publikummerne er til stede for å observere 1234! i sitt naturlige habitat. Innimellom oppdager de at det er noen som ser på, men så kjører de på igjen. Det høres kanskje rart ut, men det er veldig fascinerende å se på samspillet deres. Aiming For Enrike er det eneste andre bandet jeg har sett som gjør det på denne måten.
Etter noen låter, så inviterer de sin første gjest for kvelden; Richard Ottoson. For en som ikke kjenner 1234! sine låter spesielt godt, så kan jeg ikke uttale meg noe særlig om en ekstra bass gjorde så mye med lydbildet, men jeg digger ideen, og Ottoson gjorde en finfin jobb. Konserten ruller videre, og både Laurits Mosseby og Espen Holtan tar seg en tur opp på scenen og setter sitt preg på sangene. Holtan slo til med litt slidespilling på låta han var med på, noe som løftet den veldig.
Alt i alt var dette en artig konsert. For min egen del så var wow-faktoren mer til stede sist jeg så dem spille på Aladdin Scene, men det er veldig gøy å observere samspillet deres. Selv om det var en artig idé, så var det litt distraherende å ha «Faster, Pussycat! Kill! Kill!» surrende og gå i bakgrunnen gjennom hele konserten. I tillegg var konserten ferdig før filmen, så jeg fikk ikke med meg slutten…
Til slutt vil jeg gratulere herrene Aadahl og Buckholm, med ny skive og en bra og underholdende releasekonsert. Jeg vil også rose Aladdin Scene for å ha gjort den gamle kinoen om til et bra sted å ha konserter. Det er god lyd og et bra område for både stå- og sitteplasser. Ute i lobbyen har de fått ordnet en fin bar og god plass til merch-salg. Her ser jeg frem til mange gode musikkopplevelser fremover.
Kommentarer