Lørdag 22. august rigger The Boogietraps seg til på uteserveringa på Siste Reis for å spille fra sitt blodferske debutalbum A Piece of the Action.
I juli kom den i posten; en pakke med nypressa vinylskiver, adressert til The Boogietraps-vokalist Ole Magnum Olsen. Endelig hadde The Boogietraps sitt første album i hende, etter seks år som garasjepunk-liveband med kun én EP på samvittigheten. Men plateprosessen har vært en lang dags ferd mot nord.
Opprinnelig ville nemlig gutta i The Boogietraps at albumet skulle presses i 10-tommersformat. Når det viste seg umulig å bestille 10-tommere på presseriet i Göteborg måtte bandet snu på flisa. For å klare å fylle en 12-tommer måtte de jo tilbake i studio og lage flere låter.
– Det har tatt tid med denne plata, forteller gitarist i bandet Nils Tempo, vi starta prosessen for flere år siden. Siden det har vi vært i studio flere omganger, ettersom det stadig har kommet nye låter. I tillegg kom forsinkelsene som følge av dette med 10-tommeren som aldri ble noe av. Til slutt kom vi frem til at vi bare måtte få ut skiva. Men det er jo litt vår egen feil at det har tatt tid, vi har jo ikke akkurat stressa med det her. Ingen i The Boogietraps er nevneverdig stressa typer.
Når vinylproblematikken endelig var løst gikk altså bandet i studio. Igjen. De spilte inn de tolv låtene de ville ha med på skiva og sendte lydfilene til vinylpressa i Göteborg. Så kom koronaen. Samfunnet bråstoppa, og skivepressinga tok mye lenger tid enn planlagt. Ei plate som egentlig skulle komme på vårparten dukka først opp midt i juli. Det vil altså si at nå kan du kjøpe den sjøl! Du får kjøpt den både direkte av bandet og på platesjappa SjokkRock nede i Blokhusgata 5.
Hadde dere mange låter liggende i skuffen, var det derfor det ble plate nå?
– Nei egentlig ikke, sier Nils. Men vi hadde laga en fire- fem låter som vi syntes var kule, og vi tenkte at disse må vi spille inn før vi har øvd dem i hjel og begynner å ta snarveier. Vi har ikke så mange låter som ikke er spilt inn.
The Boogietraps spiller garasjepunk, eller for å utfylle med bandets egne ord: «Kjapp, kontant garasjepunk med nikk til The Sonics, Fuzztones, Dictators, Devil Dogs og The Cynics».
Hvem skriver tekst og musikk i bandet?
– Vi lager låtene sammen, forteller Magnum, og alle våre låter er kreditert bandet.
Hvordan oppstår en typisk Boogietrapslåt?
– Det er ikke noen fasit på det, sier Nils, men ofte kommer en av oss med et riff, og så spiller vi det inn på mobilen. Så tar bruttern det med seg hjem og jobber videre med det.
– Det hender jo at folk kommer med ferdige låter også, sier Magnum. Og alle skriver tekst. Alle i bandet har skrevet tekst til låtene på plata. Det er bra det, på den måten får vi ikke det samme fingeravtrykket på alle låtene.
Henter dere inspirasjon fra annen musikk, eller har dere utvikla et satt Boogietraps-uttrykk per nå?
– Vi er fire musikere med ulike inspirasjoner, forteller Magnum, jeg sitter jo hjemme og hører på Pink Floyd og Beatles, og så sitter Nils hjemme hos seg og hører på garasje og boogie for eksempel. Vi har ulik musikksmak, så vi får inspirasjon fra mange steder.
– Det er jo styrke i det, sier Nils, at vi bringer ulike uttrykk inn i musikken vår. Det er ikke sikkert det høres så veldig godt i låtene våre at jeg lytter til femtitallscountry, men det legger sikkert igjen noen spor allikevel. Så derfor er det fint at vi er fire musikere med såpass ulik smak. Jeg mener egentlig at de fleste musikere stort sett har halvannen til to låter i seg, og etterpå ender man jo gjerne opp med å lage den samme låta om igjen. Det blir litt resirk. De riffa jeg spiller har jeg gjerne spilt før. Men der kommer jo erfaringa vår inn, og musikkforståelsen. Den gjør jo at jeg klarer å spille de gamle riffa med en ny tilnærming, sånn at det ikke bare blir oppgulp.
Er dere fornøyde med plata?
Brødrene nikker.
– Det er jo alltid noe man kunne gjort bedre, sier Nils, man blir aldri hundre prosent fornøyd. Men sånn er det alltid, og sånn skal det være også. Vi synes plata ble skikkelig kul. Den er gjennomarbeida og variert, og det låter bra.
– Vinylen låter utrolig bra, sier Magnum, jeg er veldig fornøyd med hele pakka.
I løpet av våren har bandet sluppet fire singler fra debutalbumet, og her har de rett og slett plukka hver sin favoritt fra plata. Her kan du lese om hvilke singler gutta plukka ut og hvorfor, og dessuten få en forsmak på plata og ta en lytt på de fire låtene:
Kommende helg er det også slipp for hele skiva på strømmetjenestene. Albumet slippes i sin helhet på nett fredag 21. august. Coveret er hjemmemekka.
Under kan du lese et lengre intervju med brødrene Olsen på musikkbloggen Deichman, der de snakker om musikken sin og får særs hederlig omtale:
The Boogietraps – Østfolds nye garasjerock-fanebærere
A Piece of the Action er spilt inn på Rockehuset, og gis ut på Ronny Lauritzens Buss 4 Tog Records, Ronnys egne label.
– Ronny har jo gitt ut en del skiver på Svindel Records blant annet, forteller Nils, det blir moro å se hva vi får til gjennom ham.
The Boogietraps har ikke spilt ute for folk siden koronaen kom trampende inn i landet i mars, de rakk å gjøre en spillejobb uka før fedrelandet gikk i lockdown og siden har det vært stille. Men på lørdag blir The Boogietraps altså å se på Reis’ provisoriske utescene, dersom værgudene er med oss.
Brødrene Olsen lover en kort, men fyndig konsert på Reis på lørdag. Fullt kjør, på vanlig Boogietrapsvis.
– Vi spiller heller 45 minutter med fullt kjør enn halvannen time med slappe greier, sier Magnum.
– Vi må holde på den ungdommelige gnisten og galskapen, sier Nils, ellers blir det kjedelig. Det blir morsomt å spille for folk igjen nå, vi har savna det. Vi har jo øvd sammen, men det er noe helt spesielt med å spille for et publikum. Vi gleder oss alle sammen.
The Boogietraps er:
Magnum på vokal, Nils Tempo på gitar, Ulf Rasken på bass og Olle Hov på trommer.
Kommentarer