Skorsteinsfeier, akvarietur og krølla papir

Det er lørdag formiddag og sola gløder på himmelen! Det er 28 varmegrader ute, og de aller fleste er i nærheten av sjøen, hengekøya eller isboksen. 

Men hvis du tilfeldigvis går forbi Black Box og Konservativen denne flotte lørdags formiddagen, kan du kanskje høre steppende feiere, rungende latterbrøl og lyden av papir som blir krøllet.

Nysgjerrig på hva i alle dager som foregår?

Det ble hvertfall vi, så vi tok like godt turen innom!

Halden Teaterskole, med den fantastiske skuespilleren, sangeren og pedagogen Liv Renate Elnes Hovengen i spissen, har denne lørdagen invitert inn til gratis teatercamp. En dag full av kurs og workshops i forskjellige teatersjangre, for å vise frem de forskjellige kursene Halden Teaterskole tilbyr, men også for å finne ut hva Haldens barn, unge og voksne kunne tenke seg av teaterkurs fremover.

Det første som møter oss er den sprudlende teaterpedagogen Maren Eikli Hiorth. Inne i Black box jobber hun og den yngste gruppen med en musikalscene. Her er det både hopping, dansing, synging og leking på høyt nivå. Elevene er superkonsentrerte, og de tar instruksjonene og reglene i leken raskere enn Maren klarer å forklare dem. Her er det masse teaterglede og entusiasme ute og går, og en hel haug med personlighet hos alle deltagerne. Målet for dagen er å øve inn en koreografi til en scene fra Mary Poppins, med både koreograferte og improviserte deler. Elevene, som går på barneskolen, vet godt hvem Mary Poppins er, og de vet alle også hva en feier gjør og hvorfor.

Maren Eikli Hiorth er en av pedagogene ved Halden teaterskole, her instruerer hun i musikal-workshop på Black box. Foto: Cliff James.

-Feieren må jo feie, ellers kan det bli pipebrann! Og det er skummelt.

Gjennom lek og improvisasjon, kombinert med rene koreografier og instruksjoner, vokser det frem et musikalnummer som like gjerne kunne vært vist på en stor scene, ikke bare inne i black box en vanlig lørdag formiddag. På bare en liten time klarer barna å skape seg en rolle, med attitude og egne holdninger, øve inn en koreografi og improvisere frem en freestyle del. Og sette det hele sammen til en liten scene.

Maren er stødig og trygg i rollen sin som pedagog, og det er så tydelig at hun digger dette like mye som barna.

Det er innmari vanskelig å skulle være «flink journalist» å bare stå å observere! Både jeg og fotograf Cliff kjenner at det rocker i dansefoten og svinger i hoftene!

Etter musikalworkshopen vandrer vi videre til Rosenlundsalen.

Her finner vi Charlotte Fjell Lindmann, som er ekspert på improvisasjon og komedie! Hun holder et kurs i teatersport, som best kan forklares som en konkurranse i improvisert teater, hvor publikum deltar i leken ved å komme med forslag, bestemme detaljer rundt improvisasjonene og stemme over hvilket lag de liker best.

Charlotte Fjell Lindmann instruerer i improvisasjon i Rosenlundsalen. Foto: Cliff James.

For Charlotte og elevene handler det hele om å lage små improviserte scener, med en start, midt og slutt. Man er helt nødt til å jobbe i øyeblikket og slenge seg på det som skjer her og nå. Noen ganger funker det kjempebra, og andre ganger knekker man bare sammen i latter og er nødt til å avslutte scenen.

Foto: Cliff James.

Den lille halvtimen vi er tilstede i salen blir vi tatt med på en tur til Preikestolen med to venninner, hvor den ene er i skikkelig dårlig form og den andre har høydeskrekk.

Vi er på tivoli med et kjærestepar, hvor han skal prøve å vinne en bamse til henne, hvor hele scenen ender opp med at hun vinner bamsen selv.

Og vi er vitne til en høylytt krangel mellom mor og datter på akvariet i Bergen.

Alt improvisert frem fra ingenting, bare med ett stikkord eller et sted å begynne med.

Det er så fascinerende å se hvordan hele karakterer og små historier vokser frem, kun ved at to mennesker blir plassert i en situasjon eller på et bestemt sted. Hvordan de to så begynner å foreslå ting for hverandre og spiller med hverandre, hele tiden med tanke på å skape en hel situasjon, med både konflikt og løsning. Uten rekvisitter, kostymer eller teknikk, det er kun de to som spiller, scena og publikum.

Målet fremover er å tilby teatersport kurs til både barn, ungdom og også voksne.

Noe denne journalisten syns er helt strålende, for da slipper jeg å lage meg en fake leg som sier at jeg er ung nok til å melde meg på i ungdomsgruppa!

Videre i dagens program finner vi gutta Daniel Sandvik og Håkon Mørland, som holder kurs i figurteater. Jobben deres er å gi liv til døde ting, og lære oss å bruke fantasien og leken til å lage teater.

Håkon og Daniel viser barna hvordan de kan krølle dukker av papir. Foto: Cliff James.

Det første de gjør, er å lære oss å varme opp hendene våre. Det er nemlig veldig viktig å ha fleksible og varme hender når man skal jobbe med figurer og dukker, og derfor er vi nødt til å varme opp skikkelig.

Daniel kan informere oss om at det er to yrkesgrupper som bruker denne type oppvarming. Figurteater-folk og lommetyver.

Barna ser rart på ham, mens vi voksne humrer stille der vi står å følger med bakerst i rommet.

Håkon og Daniel utstyrer oss med tre papirbiter og en rull teip. Ut av dette skal vi klare å lage en hel dukke! Med hode, armer, kropp og bein. Dukken skal til og med få albuer, knær og ankler! I alle dager, tenker vi, men barna er allerede i gang. Og sim Sala bim, som magi, står det plutselig en gutt og en jente, av papir, midt i rommet. Fult utstyrt med slips, solbriller og skjørt.

Vipps! Så har man fått en liten personlighet. Fra krølla papir. Foto: Cliff James.

Og så kan leken begynne.

Barna blir delt i to grupper, og sammen skal de få hver sin dukke til å bli levende. Noen må bevege hodet, noen armene og noen beina. Her må det konsentrasjon og samarbeid til, for ellers beveger kroppen seg til venstre mens beina prøver å gå til høyre.

Oppgaven er å lage en liten scene som foregår på stranda, hvor dukken må bevege seg fra den ene siden av scena til den andre.

Håkon forteller oss at det hele handler om å la barna bruke fantasien og leke seg frem til en handling. Og så må man vise det frem til et publikum, og vipps! så har man teater.

Vi er veldig flinke til dette når vi er barn, dette med å ta døde objekter å gjøre dem levende, med egne stemmer, viljer og ønsker. Vi viser det frem til mamma og pappa, i barnehagen og på skolen. Leken og fantasien gjennomsyrer hverdagene våre, og alt fra pinner til papirkrøller kan bli levende når vi er barn. Men underveis i oppveksten mister vi denne evnen litt. Vi slutter å leke! Og plutselig er bare den sammenkrøllede papirklumpen søppel, ikke et potensielt hode til en ridder.

Daniel og barna lager dukketeater. Foto: Cliff James.

Men for barna som deltar i dagens workshop virker fantasien for fullt! De har ingen problemer med å se for seg usynlige krabber og brennmaneter, eller å lage levende karakterer av noe så enkelt som gråpapir.

På slutten av dagen rusler vi ut av konservativen med masse ny teaterkunnskap.

Jeg er mektig imponert over både elever og pedagoger. Alle er så åpne og varme, de byr på seg selv og det de kan. Man er ikke redd for å leke, eller å drite seg litt ut. For det handler like mye om å ha det gøy, som det å lære noe nytt. Det å tørre å utforske scenen, seg selv og hverandre, samtidig som man ler litt og er litt uhøytidelige.

Bak fra venstre: Håkon, Maren, Renate. Foran sitter Charlotte og Daniel.

Hvis du har barn eller ungdom som liker å spille teater, eller kanskje du har lyst til å spille litt teater selv, så anbefaler jeg deg å sjekke ut Halden Teaterskole!

Nytt semester starter til høsten, med workshopper innen både musikal, figurteater, teatersport og mye mer.

Kanskje vi ses der?

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer