Goddag! Bare en hilsen herifra. Petra har hatt så travle dager. Hun sitter i et vindu og myser på sine venner nede i fuglebadet, skjærene. Eller Skjærpetta, som kjøkkensjefen på Os kaller dem for. Egentlig er Skjærpetta en ålreit navn. Det er mye kjærlighet i det ordet. De er jo så vakre i sin sorte og hvite drakt. De er så absolutt helårsfugler. De svikter ikke gamle Halden vintertid. Helt ufortrødent fortsetter de sine ivrige diskusjoner om ditt og datt. Mest datt, kanskje!
Men nå er det en vivas badetid fra tidlig på morgenen. Snakk om å sprudle i vannet! Gjerne etpar stykker der nede. Mon tro de er to enslige damer?
– Det skjer mye på Os, hører jeg de sier.
Petra sitter stand by i sitt vindu og skjærer tenner.
– Hva pokker gjør Skjærpetta på min eiendom?
– Men Petra, ser du ikke hvor vakre de er?
– Fugler er mat, har jeg hørt, mjauer Petra resolutt tilbake. Og legger til: – Det er to ting i verden som er viktigere enn alt annet, vettu.
– Og hva er det da, vakre pus?
– Ikke overdriv nå, pappa. Det er ålreit å kose, men vi puser må også ha litt alenetid.
Vi skal stelle pelsen vår. Og det tar tid. Har du ikke sett de lange værhårene mine?
Jo, det viktigste i livet det er mat og søvn.
– Og etterpå der da?
– Da myser vi på Skjærpetta og koser litt med deg.
Sånn er det med den saken.
(Sverre orienterer: Skjærpetta er en forvridning av Skjære Per.)
Kommentarer