KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie sammen med Silje Haugerud. Denne gangen gikk turen til Bombarakken, og vi var ikke alene.
En dag ligger det en mail fra formidler ved Halden historiske Samlinger, Andreas Skauen Pedersen, i innboksen min;
«Jeg fikk en idé til artikkelserien deres; hvis dere vil kunne vi jo sett på den «stengte» utstillingen i Bombarakken. Det er jo litt mystisk og spennende.»
Siljes interesse blir vekket, og min likeså. Vi vil gjerne besøke Bombarakken, der har vi ikke vært før. Silje inviterer med seg Svein Norheim også, siden han var med og utviklet utstillingen i Bombarakken i sin tid, og sikkert har mye å fortelle om den.
Jeg får beskjed om å møte opp ved bakeriet. Jeg følger lyden av stemmer, forbi bakeriet og bryggeriet og videre innover under hvelvingene.
Silje møter meg i døra. Det er mørkt inne i Bombarakken, alle lyspærer unntatt én har gått. Når øynene har vent seg til mørket skvetter jeg av en mannshøy dukke som gjør hitlerhilsen rett bak inngangsdøra. Her har lite endret seg siden utstillingen På flukt ble stengt for noen år siden, ja, annet enn at den støver sakte men sikkert ned da.
På flukt
Svein børster vekk en diger flue fra en av installasjonene. Det ligger et tjukt lag med støv og kalkdryss fra taket over hele utstillingen.
Utstillingen På flukt ble åpnet for publikum våren 1995. Da var det femti år siden annen verdenskrig tok slutt, og det var en stor markering av jubileet i Halden. Halden historiske Samlinger bidro til markeringen med blant annet utstillingen i Bombarakken. Det var Svein og kona Kari som sto for innholdet i utstillingen.
-Utstillingen skulle sette fokus på den innsatsen haldenserne gjorde under krigen, forteller Svein. Det var jo ingen kamphandlinger å snakke om her i Haldendistriktet, men haldenserne gjorde en kjempeinnsats når det kom til å hjelpe flyktninger over grensen. Det var et stort nettverk av fluktruter for flyktningeloser som gikk med folk over til Dalsland, eller over fjorden til Bohuslän. Det var også omfattende kurérvirksomhet i distriktet, og det var egne ruter for kurerene, som gikk med meldinger til norske myndigheter i Göteborg og Stockholm. Rundt femti tusen nordmenn flykta fra Norge under krigen, og vi tror at nærmere fem tusen av dem rømte gjennom Haldendistriktet og over til Sverige.
Runar Drønen og Markus Linge står bak utstillingens utforming. Høye gråmalte sponplater tårner over oss i rommet, symboler på et massivt, kaldt og uforsonlig krigsmaskineri som spiste seg utover Europa i alle retninger på 40-tallet. De manglende lyspærene og den dunkle belysningen som råder i rommet nå forsterker utstillingens dystre estetikk.
– Dette var en enkel og effektiv måte å lage en stemning på, sier Svein, og slår armen ut mot installasjonene rundt oss. I tillegg var det lyd på denne utstillingen, lyden av soldatføtter som marsjerer gikk over høyttalerne her inne. Det var faktisk så sterkt for noen at de ikke klarte å gå inn.
Var utstillingen godt besøkt?
-Ja, svarer Svein, den var det. Vi åpnet vanligvis rundt 17. mai, og så hadde vi åpent til ut i september en gang. Vi hadde en museumsvert som satt her i bua utenfor, før det ble nedskjæringer. Da kunne man gå inn og se utstillingen, og dessuten besøke både bakeriet og bryggeriet.
-Jeg satt utenfor her selv da jeg jobbet som sommervert, sier Andreas som nå har ansvar for museumsvertene ved museet. Det er selvfølgelig synd at vi ikke kan ha utstillingen åpen lenger, det er noen år siden vi hadde verter her. Vi har færre sommerverter ansatt nå enn før. Dessuten er Halden en av kommunene i landet som gir minst penger til sitt museum. Det viser tall fra Norsk Kulturindeks. Tildelingene har ikke økt med lønns- og prisveksten. Samtidig har vi en rikdom av historie i Halden og mange behov som må møtes, da må vi prioritere. Vi skulle gjerne hatt midler til å holde mer åpent.
På flukt var imidlertid ikke den første utstillingen som fant sted i Bombarakken, her har det vært utstillinger før. Men Bombarakken ble jo ikke bygd for å være museum!
Hva ble dette opprinnelig bygd for?
-Nå står vi jo rett under batteriet til Prins Georgs bastion, sier Silje og peker opp mot taket. Bombarakken skulle være tilfluktsrom for soldater i krigstid, dette sto trolig ferdig bygd i 1756.
-Dette var også bosted for slavene for en periode, forteller Svein videre. Men det var så fuktig her at slavene ble dødssyke, så de måtte flyttes. Rommet var rett og slett så fuktig at det ikke egnet seg til å oppbevare verken folk, forsyninger eller noe annet.
I mange år sto Bombarakken tom. I årene opp mot 1905 ble Fredriksten festning rustet opp til krig, og Bombarakken fikk seg også et lite ansiktsløft. Rommet ble restaurert og gjort klart for krig, her skulle man kunne innkvartere nitti menn ved behov.
Men det ble aldri noen unionskrig. Årene gikk, og Bombarakken ble glemt. Helt frem til utpå 60-tallet. Da tok Foreningen Haldens Minders Venner affære. De begynte å samle inn penger til å restaurere hvelvene under Prins Georgs Bastion. Oppussingen tok mange år. Det ble lagt nytt gulv med varmekabler, og den store peisen midt i rommet ble pusset. Bakeriet og Bryggeriet ble åpnet for publikum i 1974. Først i 1979 åpnet de den første utstillingen i Bombarakken; en utstilling med fokus på Den store nordiske krig og Karl XII.
-På starten av 90-tallet begynte vi å planlegge ny krigshistorisk utstilling på østre kurtine, forteller Svein, Da flyttet vi alt her inne opp til Østre Kurtine, som frem til da hadde hatt en utstilling om byhistorie og sjøfart. Vi rehabiliterte her i Bombarakken, alt ble pusset og kalket på nytt.
Andreas, Silje og Svein er enige om at Bombarakken bør frem i lyset igjen.
– Vi diskuterer nå hvordan vi best kan markere 80-årsmarkeringen av Andre verdenskrig i Norge, sier Andreas. En fin anledning kan jo være i 2020, når det er 75 år siden frigjøringen i 1945, og 25 år siden utstillingen. Det er viktig å belyse også denne delen av Fredriksten og Haldens krigshistorie, så får vi se hvordan vi best kan gjøre det på en måte som treffer dagens publikum, både gamle og unge, sier Andreas.
Silje og Svein nikker. De skulle også helst sett at Bombarakken ble brukt. Så får vi se da, om Bombarakken atter en gang vil fylles av historieinteresserte haldensere og turister. Den som venter får se.
Her kan du lese om de andre byggene jeg og Silje har besøkt:
Kommentarer