KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie, og som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Hansen. I dag er festningssmed Jens-Erik Wielsgaard Langstrand med som gjesteguide!
Det er høst, og Silje og jeg er i gang med det tredje året med guidede turer på Fredriksten festning! Denne gangen er det smia i indre festning som står for tur.
Døra til smia står åpen når jeg og Silje ankommer indre festning, og festningssmed Jens-Erik dukker raskt opp i døråpningen og ønsker oss velkommen inn. Vi blir sporenstreks tilbudt kaffe og boller, smeden har alltid noe å by på når han får besøk! Jens-Erik vet ganske mye om bygningen som huser smia hans, og pleier å underholde besøkende med utlegninger om byggets historie.
– Hele dette langstrakte bygget kalles Vestre Kurtine, forteller Jens-Erik og slår ut med armene. Det ble påbegynt i 1663. En kurtine, det er forsvarsmuren som strekker seg mellom to bastioner, og Vestre Kurtine strekker seg fra Dronningens Bastion og over til Prins Georgs Bastion.
– Da dette ble bygd ble det satt opp som barakk for soldater, sier Silje. I taket her kan man se sporet etter et gulv som en gang utgjorde andre etasje. I andre etasje bodde offiserene, og her nede på gulvet bodde soldatene tett i tett. Etterpå har det vært både bakeri og do her inne.
Senere ble altså barakken bygd om til bakeri. Bakeriet i Prins Georgs halvbastion ble bygd i 1695, men for å få bakt nok brød til alle soldatene på festningen ønsket man å utvide og bygge enda et bakeri på den andre siden av porten.
– I 1710 ble det satt inn to bakerovner her, forteller Silje. I tillegg ble det bygget skorstein, et kammer for bakeren, samt et avlukke for mel og loft med gulv. Utenfor ble det satt opp et skjul til brød og ved. De henta mest sannsynlig vann fra cisterna ved Vestre kurtineport, man kan tenke seg at det har vært trukket noen rør inn til bakeriet.
– Bakerovnene de satte opp den gangen er mer enn ti meter dype, forteller Jens-Erik og peker inn mot den ene godt synlige bakerovnen. De fyrte i den ene og bakte i den andre. Den innerste bakerovnen her ble blindet da essa ble satt opp tidlig på 2000-tallet.
Mange bygg på festningen er bygget bombesikkert, ved hjelp av hvelv som bedre skulle ta i mot trykket fra bomber. Men akkurat denne delen av Vestre Kurtine ble ikke bygget bombefritt før ut på 1700-tallet, først da ble det prioritert å sette opp bombesikre hvelv. I 1737 sto hvelvene klare, og bakeriet ble bombesikkert.
I 1826 brant Halden. Store deler av festningen ble ødelagt i brannen, men Vestre Kurtine klarte seg nogen lunde bra. Slik sto det skrevet i tilstandsrapporten etter brannen:
«Bryggerie- og Bagerie-Localer, samtlige hvælvede under Courtinen mellem Dronningens og Prinds Georgs Batterier, i brugbar Stand.» (Statens eiendommer)
I 1880 ble bakeriet lagt ned, og lokalene sto tomme frem til 1891. Da skulle rommene huse noe ganske annet enn brød.
– I 1891 ble bakeriet gjort om til do forteller Silje. Da var det jo innredet til kaserner i den gamle kommandantboligen på den andre siden av gata her og sikkert behov for flere doer.
– Det var tre rom her, legger Jens-Erik til, et rom for offiserer, ett for elever og et rom med torvstrø. Men bare noen år senere, i 1905, tok de bort doene her inne. Da ble jo hele festningen rusta opp til en krig som aldri kom.
Ved siden av doen var det lager for torvstrø, mose og løv til tørk.
Innerst i smia, under den lille hemsen som er satt opp midt i rommet, går det en smal gang innover i festningsmuren.
– Jeg lurer på hvorfor denne ble bygd, sier Silje og kryper inn. Vent her Ellen, jeg skal sjekke om det er noen edderkopper først.
Jeg avventer i starten av tunellen. Jens-Erik finner frem en lommelykt.
– Det er edderkopper der inne, slår han fast og skrur på lykta si. Se – der henger kokongene fra taket!
Han ler og lyser innover i den smale gangen. Jeg rygger raskt ut igjen og lar Silje utforske alene.
Smeden har en teori om tunellen i smia.
– Kanskje det var en lønngang for soldater, spekulerer han, sånn at de kunne sende ut soldater midt i svarte natta for å rekognosere. Hvis du slår hull innerst der kommer du ut i dagen på utsiden av muren. Kanskje de tenkte de skulle bruke denne tunellen hvis festningen ble inntatt, da kunne man løpe ut denne veien? Hvem vet.
Denne delen av Vestre Kurtine ble stående ubrukt i nesten hundre år, det var først i 2005 at det gamle bakeriet ble gjort om til smie. Da ble det satt inn en esse, og innredet med arbeidsbord og benker. Men Jens-Erik er ikke den første smeden som holder hus i Vestre Kurtine, flere har vært der før ham. Jens-Erik har svennebrev fra 2009 og mesterbrev fra 2017. I smia si på festningen holder han kurs i smedfaget for folk som ønsker å holde på som hobbysmeder.
– I tillegg gjør jeg bestillingsarbeider, forteller Jens-Erik, og så har jeg lærlinger. Kristoffer som er lærling hos meg nå er hos meg fire dager i måneden, han skal være her frem til august neste år. Nå driver jeg og skal lage hengsler til Haldenvassdraget.
Smia er full av verktøy og diverse maskiner av underlig utseende. Jens-Erik tar noen av dem i bruk, for å vise oss hvordan de fungerer.
– Nå skal jeg tenne Heksa, sier han og begynner å ordne med en tønnelignende sak på bein som står på et bord midt i smia.
Plutselig står flammene ut av heksa med et brøl. Jeg og Silje flytter oss bakover. Jens-Erik fyker hit og dit, og plutselig har han lagt et jernemne inn i den brølende heksa, og straks er det rødglødende. Jens-Erik tar med seg det glødende jernet og setter seg ved en avlang benk. Han tråkker på en pedal for å få en diger hammer til å gå opp og ned.
– Hold dere for ørene, ler han.
Før vi går vil Jens-Erik gjøre et triks.
– Jeg skal gjøre et heksetriks for dere, sier han og ser lurt på oss, det passer fint når man har kvinnfolk i hus. Neida. Jeg mener ikke at dere er hekser altså! Eller er dere kanskje det?
Jeg og Silje ser på hverandre og trekker på skuldrene. Hvem vet, kanskje vi stammer fra hekser begge to? Jens-Erik går bort til essa, bak ryggen har han en liten boks.
– Nå skal jeg lage heksebrann!
Sånn ser det ut når smeden lager heksebrann til beskyttelse mot hekser og annet ukrutt:
Så forlater heksene åstedet. Jens-Erik blir igjen og jobber videre med å lakke en jernport.
Det er mange bygg igjen på Fredriksten festning, og Silje og jeg har planer om å utforske dem alle, følg med videre! Har du gått glipp av noen av byggene vi har vært innom kanskje? Under finner du saker om lese om de andre byggene vi har besøkt:
Men først kan du lese mer om smeden på festningen hvis du vil:
Kommentarer