Silje og Magne forteller om kommandantboligen

I vår artikkelserie om festningens mange fine bygg har Silje Estella Haugerud vist oss bakeriet, Klokketårnet, Kongshallene og Den gamle kommandant. Denne gangen skal hun fortelle om kommandantboligen, og for anledningen har hun tatt med seg Kommandanten sjøl: Magne Rannestad.

En iskald januarformiddag møter jeg Silje og Magne i kommandantboligen for å få en guidet omvisning i huset.

-Jeg synes det passet fint å ta med Magne på denne omvisninga, sier Silje, i tillegg til at han har hatt kontor her i femten år så kan han utrolig mye om bygget.

Kommandantboligen ved parkeringsplassen ble bygd i 1830 etter at kommandantboligen i indre festning brant ned i den store bybrannen i 1826. Den første som bodde i huset var general Palle Rømer Fleischer.

-Det var fredstider den gangen, forteller Silje, og det forklarer jo hvorfor de turte å sette opp den nye kommandantboligen utenfor festningens murer. Både tøyhuset – som i dag er kroa – og denne bygningen kom opp på utsiden av murene. Dette huset er tegnet av arkitekt Garben, og er i typisk Halden-empirestil.

Kommandantboligen!
Kommandantboligen er satt opp i typisk haldensk empirestil. Stramme linjer, rene flater – og sparsomt dekorert. Stilig, ikke sant?

Magne foreslår at vi starter i andre etasje. Første etasje i kommandantboligen rommer i dag utleiesjef Siljes kontor, kommandantkontoret og møterom. På 1800-tallet var det husholdningsavdeling i første etasje, med kjøkken og et par rom til tjenere. Vi rusler opp trappa som går fra hovedinngangen og opp til andre etasje, Magne prater i vei.

-Magne preker mer enn meg, kommenterer Silje, du kan bare putte på en femmer så holder det hele dagen.

-Du trenger ikke putte på en femmer en gang, ler Magne, her går det av seg selv.

Vi står på trappesatsen. Magne forteller.

-Denne bygningen er helt symmetrisk. Det er to dobbeltdører plassert på hver sin ende på langsiden av bygget som vender ut mot plassen, og én dobbeltdør som vender ut mot hagen.

-Huset er bygd som en lukka firkant rundt det åpne gårdsrommet, legger Silje til, og ute i gården her var det fjøs, stall, boder, vognskur, bryggerhus, rullekammer og tjenerkammer.

En av Haldens fineste gårdsplasser!

Silje åpner døra til den første stua. Magne må bare rette på et teppe før han kan begynne å fortelle. Både Silje og Magne går og retter på bilder, småting og møbler mens de beveger seg rundt i huset. Innimellom kan Silje børste støv av en vinduskarm, eller kikke inspiserende bak en gardin. Det er tydelig at de begge er glade i kommandantboligen.

-Dette var en av stuene i kommandantboligen, forteller Silje. I dag brukes andre etasje som selskapslokaler. Kommandantboligen er det mest staselige og herskapelige utleielokalet vi har her på festningen. Denne stua blir ofte brukt til mottagelse når det er selskaper og tilstelninger her.

-Her får folk kanskje en drink i hånda, sier Magne, ofte brukes denne stua til å ønske folk velkommen før de for eksempel setter seg til bords i den store stua.

Er lysekrona historisk?

-Nei, hehe, den har vi kjøpt på loppemarked i Sverige, ler Magne. Dag Strømsæther og jeg var oppe i Dals Ed og plukka med oss denne, vi syntes den måtte passe her.

Et rom for velkomstdrink og mingling. Lysekrona er et loppisfunn.

Kommandantboligen har blitt bygd om innvendig etter at kommandantene sluttet å bo i den. Kommandørkaptein Espen Brinck-Johnsen var den siste kommandanten som bodde i huset, han flyttet ut i 2003.

-Da kommandantboligen ble utleielokaler like etter, ble det gjort store endringer her, forteller Magne. Stuene i midten har alltid stått slik de er nå, men i begge ender av bygget ble det endret mye. Der garderobene og toalettene er i dag var det kjøkken, og der kjøkkenet er i dag var det soverom, bad og toaletter. Det var et upraktisk og tungvint bygg å bo i. Tenk deg å skulle tøfle fra kjøkkenet og til soverommet, da måtte man gjennom alle disse store og kalde stuene først.

Langs veggene henger fotografier av malerier som er funnet rundt om kring på festningen. Originalene befinner seg i Halden historiske samlingers trygge varetekt.

-Vi vil jo helst ikke ha originaler hengende i utleielokaler, sier Magne.

Vi går inn i neste stue; den røde stua.

-Dette er det viktigste representasjonsrommet, forteller Magne. Dette har blitt kalt Kongesalen – på grunn av alle kongeportrettene som henger på veggene her. Vi kaller den ofte Rødstua – på grunn av fargen på veggen.

På sørveggen i rommet er det fjernet partier med rødmaling. Under den røde fargen gjemmer det seg et gammelt mønster.

-Vi har begynt å dra av her for å se hva vi finner under, forteller Magne. Dette skal vi fortsette med nå på nyåret, og så skal vi danne et beslutningsgrunnlag for hva som skal skje med denne stua senere. Det har jo vært en dynamikk i mange av disse rommene, og endringer har blitt gjort hele tiden. Peisen i dette rommet for eksempel, kom inn på begynnelsen av 1900-tallet. Vi har noen bilder fra dette rommet som dateres tilbake til 1898, og der er det ikke noen peis. Så det er ingen automatikk i det å tilbakestille alt til sin opprinnelige tilstand her. Kanskje blir det grunnfargen fra en mellom-periode.

Et spennende mønster dukker opp under rødmalingen!

Silje rynker litt på nesa. Det er ingen tvil om at hun ønsker rødfargen ut.

-Jeg gleder meg, sier Silje, det blir spennende å se hva vi finner under avdekkinga. Dette rommet er ikke pent malt. De har malt denne rødfargen over ledninger og alt mulig. 

-Ja, vi er nok ganske enige om at det røde må bort, ler Magne, men hva vi skal tilbake til vet vi ikke helt ennå.

Empire-møblene i den røde stua er også bruktfunn som Magne og Dag har ordnet til rommet. Dag deltok i danske nettauksjoner etter at han ble kommandant i 2008, og møblerte hele den røde stua med stoler og bord. Møblene har blitt trukket om for å passe inn i kommandantboligen.

-Kommandantene som bodde her hadde gjerne med seg egne møbler, forteller Magne, så det har ikke stått mange faste møbler her. Når kommandantene flyttet ut tok de med seg møblene sine. Dette var et ganske glissent og tomt bygg mellom kommandantene.

Vi går inn i den aller største stua. Det er i dette rommet det dekkes til bryllupsmiddager og andre høytidelige selskap. Her kan man få plass til om lag seksti gjester.

Den største og mest staselige stua i huset. Her holdes det bryllup og lag, og andre høytidelige selskap.

-Dette rommet var også en av representasjonsstuene til kommandantene som bodde her, forteller Magne. Kommandantene betalte ikke leie for disse to stuene.

Også i dette rommet henger en stor lysekrone. Den har en noe spesiell historie.

-Lysekrona i dette rommet er faktisk en gave fra, jeg tror det var en arabisk sjeik, forteller Magne. Statsråd ved Kirke- og undervisningsdepartementet Kjell Magne Bondevik fikk denne i gave tidlig på 70-tallet. Han visste vel ikke helt hva han skulle gjøre med den! På en eller annen måte endte den opp her på Fredriksten. Den er veldig tung, det tok fire mann for å få den ned når den skulle pusses. To stykker måtte stå på loftet for å løsne på skruen og holde den igjen, og så måtte noen stå nede for å ta den imot. Lysekrona gikk i gulvet på et tidspunkt, så noen av prismene er knust.

Stilig lysekrone med artig historie.

Den staselige kakkelovnen kom inn i rommet en gang på tidlig 1900-tallet, den er ikke i bruk i dag. Panelovnene under vinduene gjør oppvarmingsjobben på kalde vinterdager.

Så går vi inn i Siljes favorittrom i kommandantboligen, en litt mindre stue med hvite møbler. Her dekker man ofte på dersom det er flere enn seksti gjester. Rommet blir også brukt som gaverom, dansegulv, kaffebord, anretningsrom med mer.

-Jeg har vært med å dekke til åtti gjester her på huset, forteller Magne, og når det er så mange gjester dekker vi på her inne også. Ellers har rommet blitt brukt til kontraktsforhandlinger og andre viktige møter mellom større bedrifter og deres kunder, samt middager for mindre grupper.

Garderoben er et av rommene som har blitt pusset opp og fått ny tapet på 2000-tallet. Her var det spiskammers før, i tilknytning til kjøkkenet som lå der toalettene ligger i dag. Kjøkkenet ble trolig flyttet opp en gang på midten av 1900-tallet, muligens i forbindelse med at det ble kontorer i første etasje rundt 2. verdenskrig.

Fin tapet i garderoben. Magne ser kanskje streng ut, men han peker bare for å vise hvor kjøkkenet lå i sin tid. Der er det ikke kjøkken lenger, bare toaletter.

Vi går opp i tredje etasje. Her er det ikke fullt så herskapelig. Etasjen rommet kommandanten og familiens soverom i nyere tid. Lenger tilbake i tid var det tjenerskapet som holdt til helt øverst. Etter at den siste kommandanten flyttet ut har tredje etasje blitt leid sporadisk ut til diverse aktører som Opera Østfold, Curtisen og Tons of Rock.

På kommandantboligens loft har det blitt lagret mye rart. Parykker og kostymer til operaen for eksempel. Og barnestoler, tydeligvis.

Magne må gå i et møte. Kultursjefen er på besøk! Jeg og Silje tar en tur ut før vi gir oss, vi skal se på lysthuset. Silje setter seg på trappa. 

-Lysthuset er også tegnet av Garben, forteller Silje, og det var et av hans favorittbygg. Han la mye arbeid i å tegne det. Lysthuset vender mot syd, sånn at man har utsikt over hagen når man sitter her. Jeg elsker det stedet her.

Silje elsker lysthuset, som også var ett av arkitekt Garbens favorittbygg.

Vi rusler sakte langsmed bygget. Silje ser ut over golfbanen.

-Før var det en fin hage her. De hadde bærbusker og frukttrær. Det var sikkert fint å sitte her. Jeg håper vi kan stelle det i stand sånn at det blir skikkelig fint her igjen. Jeg og Magne har nemlig planer om å sitte her og spise lunsj til sommeren.

Hvis du titter rundt hjørnet ved lunsjtider i sommer kan det hende du ser Silje og Magne sitte med matpakka bak her. Ganske fin utsikt, eller hva?

Vil du lese om de andre byggene på festningen?

Les Silje forteller om Kongshallene da vel! I tillegg har Silje fortalt om KlokketårnetDen gamle kommandant, og Bakeriet.

 

Kommentarer

kommentarer