KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie sammen med utleieansvarlig på festningen Silje E. Hansen, som brenner for festningen og dens historie. Denne gangen vi fått med oss Halden historiske Samlingers Andreas Skauen Pedersen på turen!
Tomme vinduer gaper mot oss når Silje, Andreas og jeg rusler på brosteinen langs Øvre magasin, på vei ned mot inngangsdøra. Silje låser opp, Andreas og jeg følger etter inn i det tomme inngangspartiet. Den forrige gangen jeg var her var det stoler og bord her, rommet fungerte som et lite spiseområde for det store arbeidslaget fra Halden historiske Samlinger, som jobbet intens med å flytte Øvre magasins mange tusen gjenstander til tryggere omgivelser på Spinneriet i Tistedal.
Nå er jobben gjort, og lokalene er tømt. Senger, krakker, dukkehus, orgler, brannpumper, kunst og redskaper av alle slag har blitt nitid registrert, fotografert og forsiktig pakket ned før de har blitt fraktet til Spinneriet. Det eneste som fyller rommene i Øvre magasin nå er ekkoene av våre stemmer når vi går fra rom til rom i det enorme bygget.
-Øvre magasin, eller provianthuset som det også ble kalt, sto ferdig først i 1770, forteller Silje. Det ble påbegynt mange år tidligere, de begynte faktisk å planlegge provianthuset allerede i 1753. Men det tok lang tid å få det ferdig på grunn av at de måtte sprenge bort fjell bak her for å få plass.
Hvordan gjorde man det på 1700-tallet?
-De tente opp bål tett inntil fjellveggen, forteller Silje, varmen gjorde at fjellet utvidet seg og sprakk opp. I noen tilfeller helte man på kaldt vann også, sånn det skulle bli lettere å løsne biter fra fjellveggen.
Øvre magasin, eller Provianthuset skulle romme forsyninger til alle festningens beboere. Her ble det lagret matvarer som korn, tørket fisk og tørket kjøtt. I krigstid skulle festningen kunne huse forsyninger nok til ett års beleiring for 1500 soldater, så det var behov for mye lagringsplass.
Øvre magasin er et kolossalt bygg. Det rommer tre fulle etasjer, ett gedigent loft og en halv kjeller under huset. Bygget ble brukt som provianthus helt frem til slutten av 1800-tallet, da ble det tatt i bruk som magasin for forsvaret. I 1960 overtok Halden Minders Museum (nå Halden historiske Samlinger) bruken av lokalene.
Vi går inn døren til høyre for inngangspartiet. Da jeg var her sist var rommet fylt med store trekasser, med gjenstander klare til å flyttes til Spinneriet. Tidligere stod bygdesamlingene fra Ør og Hov utstilt her.
-Det eneste som står igjen her etter Halden historiske Samlingers flytteprosjekt er disse orglene fra Rokke og Immanuelskirken, forteller Andreas og peker på et demontert orgel på gulvet. Disse orglene blir nå tilbakeført til Kirken i Halden. I samråd med orgelbygger Matthias Becker vil orglene bli pakket ned på riktig måte og forhåpentligvis kan man ta de gamle delene i bruk.
Vi går forbi orglene på gulvet og ut i gangen på den andre siden av rommet. Så går vi opp trappa til neste etasje, og inn i enda et stort, tomt rom. Bortsett fra noen planker og bordplater er den eneste gjenværende gjenstanden i rommet enda et stort orgel.
Dette rommet var Halden historiske Samlingers arbeidsrom i over et år under den store flytteprosessen. Her ble gjenstander fotografert og registrert før de ble pakket til flytting.
-I tillegg til at man lagret gjenstandene her har det vært mange utstillinger i dette huset, forteller Andreas. Bygdesamlingene holdt til i første etasje, og her oppe i andre etasje hadde vi flere ulike kulturhistoriske utstillinger fra 1960 og frem til det ble arbeidsrom for det store flytteprosjektet i 2018. Resten av bygningen har blitt brukt som magasin for museumsgjenstander. Det har vært et enormt prosjekt å flytte alt sammen.
Gikk flyttingen bra?
-Den har gått helt strålende. Men det har vært mye jobb! Heldigvis har vi hatt et godt samarbeid med festningen og fått god hjelp fra blant annet Geir Varting som har kjørt alle gjenstandene ut av indre festning. Skullerud flyttebyrå fortjener forresten også hederlig omtale!
Vi går opp enda en trapp. Her i tredje etasje hadde Halden historiske Samlinger sitt tekstilmagasin. Nå er det bare rader med tomme rom og hyller, med de karakteristiske hvelvede takene man ser i festningens hus. Som mange av de andre byggene på festningen er Øvre magasin bygget for å tåle bomber.
-Dette bygget er hvelvet med klosterhvelv i stedet for tønnehvelv, forteller Andreas, dvs. at bygningen ikke har en vegg i midten men i stedet støttes av pilarer, og her oppe i tredje ser man godt disse pilarene som går gjennom hele bygget.
Vi går opp enda en trapp, og ut på loftet. Langs det langstrakte, uisolerte loftet er det meter på meter med tomme hyller. I den enden av bygget som vender ned mot byen er det plutselig veldig langt ned til bakkeplan. Utsikten fra vinduene på kortveggen er fantastisk.
-Her var det depot, forteller Silje, så her lagret man uniformer i flere runder. Det er derfor det er så mange knagger her.
Vi begir oss nedover trappene igjen. Nå skal vi ned i kjelleren, men da må vi først ned i første etasje og ut. Inngangen til kjelleren ligger nemlig på kortsiden av huset, i smuget mellom Øvre magasin og Den gamle kommandant.
Vi går ut av huset og rundt hjørnet på Øvre magasin. Silje låser opp den tunge tredøra inn til kjelleren, og bøyer hodet for å gå gjennom den lave døra. Også her har Halden historiske Samlinger lagret gjenstander, her sto det rader med gamle støpejernsovner som nå har blitt flyttet.
Øvre magasins kjeller har en dyster historie. Under andre verdenskrig benyttet den beryktede gestaposjefen i Halden Hugo Friedrich Wilhelm Heinrichs kjelleren som avhørsrom og arrest. Da Haldens Minder flyttet inn i Øvre magasin på 60-tallet lød overskriften i HA som følger: Gestapofengsel blir museum.
-Heinrichs kalte seg selv for Djevelen fra Østfold og Kongen av Halden, forteller Silje. Det var grusomme forhold her i kjelleren. Fanger har fortalt at det kunne det sitte tretti mann her nede samtidig, det råtne tregulvet hvilte direkte på bakken og lufta var innestengt og kvalm. Det lukta mugg og råte, det var fuktig og kaldt og sparsomt med dagslys. Og masse rotter. Borte ved døra sto det en dunk som fungerte som pissoar.
Heinrich var kjent for sin grusomme torturvirksomhet. I 2016 ble Rolf B. Wegners bok om torturisten Heinrichs utgitt på Ask Forlag. I Djevelen fra Østfold–Kongen av Halden kan man lese om hvordan Heinrichs ble arrestert og dømt til døden etter krigen, for så å bli benådet noen år senere.
Boken om Heinrichs kom ut på Ask forlag i 2016, og fås kjøpt i museumsbutikken på Fredriksten.
Har du lyst til å lese om Halden historiske Samlingers store flytteprosjekt? Les mer om det her:
Kommentarer