Silje og Andreas forteller om Østre Kurtine

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie sammen med den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie. Denne gangen har Silje tatt med seg Andreas Skauen Pedersen som spesialguide.

Silje står og blomstrer på parkeringsplassen når jeg kommer kjørende opp til festningen. Det er bare en uke siden operaen forlot festningen, men når vi trasker over Place d’Armes er det ikke spor å se etter den gigantiske oppsetningen, Allsangen har flyttet inn og tatt over plassen. Som vanlig vet jeg ikke hvor vi skal. Vi går inn porten til indre festning og fortsetter nedover. Er det Fredrik IIIs hall vi skal til, tar jeg til å undre. Men når vi nærmer oss festningsmuseets dør dukker brått Andreas Skauen Pedersens blide åsyn opp i døra.

-Velkommen, sier Andreas og åpner dørene til museet.

Østre Kurtine er Andreas’ domene. Andreas er formidler ved Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger, og har hatt hovedansvaret for å utvikle den nye Karl XII-utstillingen Det store Fallet. Utstillingen ble åpnet 1. juni i fjor, og den er jammen flott! Men bygget som i dag huser den spennende utstillingen om krigerkongen Karl har en mørk historie. Før det ble museum var det nemlig slaveri på Østre kurtine.

Vert Britt Ortiz sammen med Silje og Andreas i museumsbutikken i Østre kurtine. En gang huset bygget straffanger i jern og lenker.
Østre Kurtine sett ovenfra. Foto: Erlend Bjørtvedt.

Østre kurtine utgjør østveggen på indre festnings femkantede konstruksjon.

Denne illustrasjonen viser godt hvordan Østre kurtine (10 på kartet) utgjør den østre veggen i femkanten i indre festning. De fremskutte bastionene sees godt på kartet, de er nummerert med 6, 13, 16, 19 og 9.

-Opprinnelig ble Østre kurtine bygd for å være soldatforlegning, forteller Silje. Men da bygget sto ferdig i 1742 ble ikke Østre kurtine brukt som mannnskapsforlegning allikevel, det ble tatt i bruk som fengsel og arrest i stedet. Alle fangene ble brukt til slavearbeid på festningen. Verstingene måtte jobbe med lenker både rundt hals og føtter, med jernkula på slep.

Under bybrannen i 1826 fortærte brannen både skurtaket og innvendig treinnredning i Østre kurtine. Som på flere av festningens bygg var det avtagbart skurtak på toppen av Østre kurtine. Under taket sto det kanoner, og taket kunne vippes av i tilfelle krig.

Straffangen «Nils». De mest forbryterske fangene måtte jobbe med lenker rundt både hals, midje og ankler. I tillegg måtte han slepe med seg kula hvor enn han gikk.

-I 1842 befalte kong Carl Johan at alt slaveri skulle avskaffes, forteller Silje. Østre kurtine ble benytta som arrest i en tid fremover, men også til våpenlagring og diverse annen lagring. I 1905 ble slaveriet omgjort til sykestue, i påvente av den svenske invasjonen man forventa i forbindelse med unionsoppløsningen. Østre kurtine ble fullstendig omgjort innvendig, og rominndelingen i bygget ble en helt annen.

Heldigvis ble det aldri aktuelt å huse sårede soldater i bygget, og skilsmissen mellom Norge og Sverige ble gjennomført under relativt rolige forhold. I 1954 ble Østre kurtine tatt i bruk som museum. Silje overlater ordet til Andreas.

-Halden historiske samlinger startet egentlig som Foreningen Haldens Minder, forteller Andreas. I begynnelsen satte foreningen opp flere minnesmerker over viktige steder i byen. Man startet også arbeidet med å samle inn gjenstander, og etter hvert fikk foreningen faste lokaler i andre etasje i Fayegården.  Etter andre verdenskrig ble tingene samlet her oppe på festningen. Her var det blant annet sjøfartsutstilling, utstilling av gamle drakter og apotekutstilling.

To historie-ildsjeler på Østre kurtine.

Vi går innover i museet. Andreas stopper ved montrene helt i starten av utstillingen, de viser miniatyrmodeller av festningsområdet.

-Dette er jo Nord-Europas største festning, sier Andreas, så det er jo viktig for oss få presentert festningen skikkelig litt tidlig i utstillingen. Her kan vi vise at det ikke er tilfeldig hvordan dette forsvarsverket er plassert i terrenget, lokasjon var selvfølgelig alfa og omega. I tillegg viser vi her hvordan Halden er unik i å grense mot Sverige både mot sør, øst og vest. Når vi har omvisninger forteller vi også om vannveiene, og hvordan næringsutviklingen har vært gjennom tidene.

I utstillingens neste rom er det et gigantisk bilde av Karl XII stilt opp mot veggen.

-Dette bildet er malt av David Von Krafft, forteller Andreas, han er en av de mest kjente Karl XII-malerne. Det er faktisk en veldig morsom historie bak nettopp dette maleriet. Bildet kom hit til oss via en kunsthandler i Antwerpen, han hadde kjøpt det på en auksjon på et slott i nærheten av Glasgow i Skottland. På auksjonen var bildet merket med «ukjent engelsk kriger».

Silje ler.

-De kjente kanskje ikke igjen uniformen hans, sier Andreas, og tok ham for å være en soldat fordi han ikke var kongelig kledt. Kongene ble som regel avbildet med skinnende rustninger, store parykker og våpenskjold.

David Krafft har malt det store bildet av Karl XII.

-Det er det jeg synes er så kult med Karl, sier Silje, han ser jo ut som en soldat. Og han var jo faktisk ute i felten med gutta sine, han satt ikke på et slott langt unna og befalte.

For å vise forskjellen mellom hvordan Karl XII og andre europeiske kongelige lot seg male har Andreas & co hengt malerier av andre kongelige gestalter på motsatt vegg.

Slik var det vanlig å fremstille de kongelige. Med skinnende rustninger og flotte parykker.
Silje og Andreas betrakter en ølbolle der Karl er malt inn med parykk og sverd.

Vi forlater de kongelige maleriene og går opp trappen til utstillingens andre etasje. Det første rommet vi kommer til er mørkt, med nakne murvegger. Et rødt lys preger rommet, og det første du ser når du går opp trappen er det kjente maleriet av bybrannen.

Mark Postlethwaites maleri av bybrannen 4. juli 1716 står i et monter rett opp for trappen til utstillingens andre etasje. -Det var den mest ødeleggende dagen i byens historie, sier Andreas.

Vi går videre inn i utstillingen. Det henger portretter på veggen til høyre, og litt innover i rommet ruver kongens felthytte.

I utstillingen står en kopi av den berømte felthytta som Karl XII oppholdt seg i før han angrep Fredriksten festning i 1718. -Vi rev oss i håret når vi skulle sette opp denne, forteller Andreas. Heldigvis hadde vi god hjelp i snekker Claes Bjerkman som er utrolig dyktig. Vi har gravd i kilder og forsøkt å finne ut hvordan det kan ha sett ut i hytta. Vi vil gjerne spille på flere sanser i utstillingen, og ble tidlig enige om at vi skulle ha et såkalt fantastisk rom.
Kongestolen står utstilt inne i hytta.
Gjenstanden som er i fokus i denne installasjonen er kongens stol.
Trompeten er et krigsbytte, tatt fra en svensk trompeter som ble skutt i krigen. -Vi har funnet ut at denne er et flott barokkinstrument, forteller Andreas. Det finnes bare noen få bevarte instrumenter fra denne tyske instrumentskaperen fra Nürnberg igjen nå, noen er i New York.

Jobben med å forberede ny utstilling i museet startet allerede i 2015. Da startet Bodil Andersson ved Halden historiske Samlinger det såkalte 1718-nettverket. Nettverket var en konstellasjon av institusjoner fra de nordiske landene, som samarbeidet om å dele informasjon og gjenstander på tvers av landegrensene. I tillegg til Østfoldmuseene består 1718-nettverket av Armemuséet i Stockholm, Forsvarsmuseet i Norge, Bohusläns Museum, Jamtli Museum i Östersund, Livrustkammaren, og Karolinska Forbundet.

-Samarbeidet resulterte i en bok med fantastiske forskningsartikler, forteller Andreas og ikke minst det symposiet vi hadde her på festningen i desember.

Hvordan var prosessen med å sette i stand Det store Fallet?

-Det var en lang prosess, sier Andreas. Det var utfordrende, kjempespennende og veldig gøy. Vi startet allerede i 2015, men vi brukte faktisk to år på å sette opp selve utstillingen. Det startet vi med i 2016. Hovedmålet var å menneskeliggjøre historien til festningen og byen, og løfte frem litt forskjellige menneskeskjebner. Her viser vi for eksempel portretter av folk som opplevde bybrannen in 1716.

Andreas forteller om portrettene på veggen. Alle disse menneskene opplevde bybrannen i 1716.
Silje og Andreas forsøker å tyde håndskrift gjennom glasset.

-Alle de som henger på denne veggen opplevde faktisk brannen, det er spesielt. Vi ønsker å se byen og festningen i sammenheng, til forskjell fra andre festningsmuseer der krigshistorien blir fokus. Krigene skjedde ikke i vakuum her oppe. En av de morsomste historiene som belyser nettop det er jo den om Maria Colbjørnsen som lurte Karl XII og sendte beskjed til festningen om hvor han var.

Karl XIIs undertøy på utlån fra Livrustkammaren i Sverige. Uniformen hans er ikke til utlån lenger.

-I Sverige har ikke 300-årsdagen for Karl XII fått så mye oppmerksomhet som den har fått her i Norge, forteller Andreas. Karl XII er faktisk et noe betent tema i Sverige. På nittitallet brukte mange nynasister Karl XII-symboler veldig aktivt. Det har blitt vanskelig for Sverige i ettertid. Men Karl XII er unik. Han er faktisk også den aller siste europeiske kongen som døde i felt.

Vi går videre, opp til neste nivå.

-Vi har mange svensker på besøk her, forteller Andreas mens vi går. Her på museet foregår det stadig en vennskapelig diskurs mellom oss og svenskene, de har jo blitt fortalt en litt annen historie om Karl XII enn vi forteller her i Halden. De fleste svenskene som kommer hit mener jo at Karl XII ble drept av en svensk, en forræder fra egne rekker.

Silje studerer en typisk soldats eiendeler i et monter. Uniformen bak er det dyktige Marie Svendberg Eriksen som har sydd. For hånd.
Silje og Andreas går og leser på plakater.
Bysten av Karl den XII er laget av den svenske kunstneren Bernhard Englund, og står utstilt i «myterommet» på festningsmuseet. Bysten er en gave fra Foreningen Ryttmästarbostället i Skövde, og ble overrakt Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger i november i fjor.
Er det en slik vennlig meningsutveksling på tvers av nasjonaliteter Andreas snakker om mon tro? Bildet ble tatt under overrekkelsen av Karl XIIs byste i fjor. Her ser vi en svensk og en norsk «soldat» i tilsynelatende gemyttlig passiar etter overrekkelsen av bysten er overstått.
Bysten til Karl står i myterommet. Det er mange myter rundt krigerkongen Karl. Foto: Ellen Midtfjeld.
En av sideplatene til et av Karl XIIs monumenter gjennom tidene. Platen ble flyttet ut i gangen fordi den var så dominerende. «Det satt spor i både sinn og gulv», forteller Andreas. Den tunge plata laga spor i gulvet i museet, og de som fikk jobben med å flytte den var nok ikke så glade for oppgaven.

Er dere fornøyd med utstillingen ble?

-Ja, vi synes det har blitt veldig fint. Vi har fått mange fine tilbakemeldinger fra publikum, og det virker som de får den opplevelsen vi ønsker at de skal få her. Vi vil at det skal være like mye læring som opplevelse.

Vi rusler tilbake til museumsbutikken, som er full av spennende bøker, bilder og morsomme effekter. På veggen ved inngangsdøra henger det et kart, der besøkende kan sette inn en nål som forteller hvor de er fra.

Etter hvert vil kartet bli fullt av nåler.

Frem til 1. september er utstillingen Det store Fallet åpen daglig mellom 11 og 16. Deretter er det kun åpent i helgene, med samme åpningstid. Les mer om Østfoldmuseene og utstillingene deres på Østfoldmuseenes hjemmeside.

Kommentarer

kommentarer