Silje forteller om Stortårnet

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje E. Hansen, som brenner for festningen og dens historie.

Vi skriver januar 2020, og jeg og Silje tar opp tråden med å utforske Fredriksten festnings bygg. Det er surt og grått når jeg møter Silje ved kommandantboligen denne januar-ettermiddagen, men jeg og Silje begir oss ut på historisk vandring okke som. Silje tråkker på, til tross for bihulebetennelse og nedsatt allmenntilstand, jeg henger på og lurer som vanlig på hvor vi skal. Silje stopper midt i bakken opp mot campingplassen.

-I dag skal jeg vise deg Stortårnet, sier Silje og slår ut med hånda mot det majestetiske tårnet på bakketoppen.

Vi tråkker opp den bratte gressbakken og går inn den store treporten som leder inn til Stortårnet. Stortårnet ser ut som en liten minifestning der den ligger, et bittelite fort på en grønn bakketopp. Stortårnet er alltid åpent for publikum, hvem som helst kan legge søndagsturen hit.

Silje går inn hovedinngangen til tårnet. Her begynner hun straks å rydde og ordne med en diger presenning som ligger i veien.

-Jeg skulle jo vise deg det som var hovedinngangen før, sier hun oppgitt mens hun haler og drar i presenningen.

Sammen dytter vi presenningen inn i et hjørne. Silje børster av seg skitten, og peker på en liten smal dør til høyre rett innenfor Stortårnets hovedinngang.

-Her gikk man inn før, forteller hun, og her var det en jerndør. Der den store inngangen ligger nå var det murvegg.

Den innerste åpningen i muren fungerer i dag som hovedinngang. Sånn var det imidlertid ikke da Stortårnet ble brukt som fort, da lå hovedinngangen rett inn og til høyre.
Den rare lille åpningen til høyre for hovedinngangen var den egentlige inngangen til Stortårnet før i tiden.
Silje viser frem skyteskårene i muren.

Jeg følger etter Silje gjennom den opprinnelige inngangsdøra og ut i Stortårnets innebygde gårdsplass. Det føles som om vi har tråkket rett tilbake til 1600-tallet.

-Stortårnet er et av festningens tre fremskutte fort, forteller Silje. Denne tårnfestningen ligger midt i mellom Gyldenløve og Overberget fort, og er festningens minste fort. Her finner vi oppholdsrom til soldater, proviantrom, eget bygg til kruttlager, og en utedo.

Stortårnet sto ferdig oppført i 1682.

-I arbeiderrapporten står det faktisk at tårnet er “bragt i fullkommen perfeksjon”, forteller Silje.

Stortårnet har hatt mange navn. Foruten navnet det nå er kjent under har bygget blitt kalt Det sekskantede tårnDet gamle tårnMittelthurm, og Mellomberget. Stortårnet er som de andre fremskutte fortene bygd som hvelv, altså bombesikre rom.

I Stortårnets vestre vegg er det bygd to store rom, begge med ett lite vindu ut mot gårdsplassen, og store jerndører. Silje går inn i det innerste rommet. Når øynene har vent seg til mørket ser vi hvitkalket mur fra vegg til tak. På venstre side av rommet er det satt opp noen enkle køyebrisker.

-Her var det innkvartering for soldatene, forteller Silje og peker på køyebriskene, her var det plass til ca tjue mann.

Silje på vei inn i oppholdsrommet i Stortårnet.
Oppholdsrommet.

Vi går ut av oppholdsrommet, og inn i neste åpne rom. Hvitkalket mur her også, og det samme lille vinduet ut mot gårdsplassen.

-Dette var Stortårnets proviantrom, forteller Silje og klapper på den hvite murveggen, de måtte jo ha all den maten de trengte her i tilfelle de ble værende her inne lenge under okkupasjon.

Stortårnets proviantrom.
Proviantrommets vindu.

Vi går ut på gårdsplassen igjen.

-Hva tror du dette er? sier Silje og peker på et murt hulrom midt i den tykke muren.

Peis?

-Det ser kanskje ut som en peis eller bålplass, men dette er faktisk utedoen, sier Silje. Her inne satt de rett og slett og gjorde fra seg.

Stortårnets toalettfasiliteter var nok ikke spesielt komfortable.

Hun ler, og begynner å klyve opp den bratte trappa innerst i gårdsplassen. Jeg følger på. Snart står vi oppe på et platå, og en fantastisk utsikt åpenbarer seg.

-Som på de andre fremskutte fortene på festningen var det skurtak her på Stortårnet, forteller Silje, de kunne løftes av i krigstid. Under sto kanonene klare til angrep. I tillegg var det selvfølgelig geværstillinger her oppe.

Silje på toppen av Stortårnet. Sjekk utsikten!

Stortårnet har vært i hardt vær flere ganger siden det ble satt opp på 1600-tallet.

-Stortårnet fikk hard medfart da svenskene angrep 1718, forteller Silje, og det ble en del reparasjoner etter skadene fra Karls besøk.

Karl, det er selvfølgelig Karl XII. Men Silje kaller ham jo bare Karl. Silje synes Karl var ganske kul, til invaderende svenskekonge å være altså.

-Stortårnet ble også benytta i 1814, forteller Silje, men etter unionen med svenskene mista fortet sin betydning.

Etter 1814 ble aldri Stortårnet tatt i bruk som fort lenger. Bygget ble degradert til kruttmagasin. Men i senere tid har Stortårnet vært åsted for ganske så hyggelige eventer! Her har det vært teateroppsetninger med Veslefrikk, overnattingsturer med speidergrupper og post eller stoppested for lagkonkurranser av ulike slag. Stortårnet er dessuten et fint mål for søndagsturen! Her kan man nyte nistematen, omgitt av historiens sus. Fantastisk utsikt er det også, for den som forserer den bratte trappa opp til geværskytter-galleriet.

Stortårnets gårdsplass. Til høyre ser dere oppholdsrommet og proviantrommet, til venstre bygget som huset kruttlageret. Fra denne vinkelen ser man godt skyteskårene i muren ved hovedinngangen.

Vil du lese om de andre byggene Silje har vist oss? Det kan du gjøre her:

Silje forteller om Arresten

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer