Silje forteller om Gyldenløve fort

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Hansen, som brenner for festningen og dens historie.

En sur nordavind møter meg når jeg går ut av bilen på parkeringsplassen på festningen. Det er vår i lufta, men bitterlig kaldt. Silje står og venter på meg på parkeringsplassen, klar for en ny tur. Hun begynner straks å gå over plenen og oppover bakken i retning av Karl XIIs monument, og jeg henger på. Jeg skjønner hvor vi skal, vi skal selvfølgelig til Gyldenløve fort. Dette har jeg ventet på!

Gyldenløve fort i 2018. Foto: Nina Røsnæs.

-Gyldenløve fort er det stedet på Fredriksten festning der de meste dramatiske hendelsene har funnet sted, forteller Silje ivrig mens vi går opp bakken mot fortet. Fortet er unntaket som bekrefter det ellers sanne ordtaket om festningen; ofte beleiret, aldri beseiret. Gyldenløve fort er nemlig den eneste delen av festningen som er nedkjempet og erobret i kamp. Det skjedde i desember 1718, noen få dager før Karl XII ble drept ikke langt unna. Fortet ble skutt i filler.

Slik ser maler Pontus Berglund for seg at det så ut da Gyldenløve fort ble skutt i stykker av svenske kanoner. Tegningen ble brukt i boken Fredriksten – i 1718 datt’n.

-Senere ble tårnet gjenreist, utvidet og bygget om, forteller Silje. Gyldenløve fort er det bygget på Fredriksten festning der de største endringene har funnet sted.

Vi følger stien som løper langs nordsiden av fortet, og opp den lille bratte trappa til venstre for hovedinngangen. Snart står vi på toppen av fortet. Utsikten bretter seg ut i alle himmelretninger.

Silje på toppen av Gyldenløve fort.

-Den første versjonen av Gyldenløve fort var et murtårn, forteller Silje, det sto ferdig i 1682. Navnet på fortet er litt spesielt. Det stammer fra kong Fredrik IIIs uekte sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, som fikk stilling som stattholder og hærsjef i Norge på slutten av 1600-tallet. Han var sterkt involvert i 2. byggetrinn på festningen fra 1681, og navnet på fortet bærer hans navn – som en hederstittel.

Vi går ned i de smale brystverngangene som løper langs taket på fortet. Silje fortsetter helt til vi kommer til østenden av fortet.

-Opprinnelig var altså Gyldenløve fort bare et kanontårn med noen små stillinger og palisader rundt, forteller Silje. I tårnet var det plass til flere kanoner i toppetasjen, forlegning under, og forsyningslager i kjelleren. Størrelsen på besetningen varierte, men tallet 36 soldater er nevnt flere steder.

Silje ser mot neste høyde, på andre siden av fylkesvei 22. Stutekollen. Det var derfra de katastrofale kanonskuddene haglet i 1718.

-Karl XII valgte å gå via Gyldenløve da han angrep Fredriksten i november 1718, forteller Silje. Svenskene satte opp et kanonbatteri ved Stutekollen, den ligger omtrent 400 meter bortenfor fortet her. Derfra ble Gyldenløve kraftig bombardert i tre dager, og svenskene forårsaka mye skade. Etter bombardementet stormet to hundre svenske soldater fortet med Karl XII i spissen. Halvparten av de norske soldatene på fortet ble tatt til fange, noen ble drept. Resten klarte å unnslippe inn i hovedfestningen.

Silje snakker om kanonene på Stutekollen.
I 2018 ble slaget ved Gyldenløve gjenskapt i forbindelse med markeringen av at det vart 300 år siden Karl XII falt. Her ser man røyk fra Stutekollen, og en «trefning» på Gyldenløve fort. Foto: Nina Røsnæs.
Slik så det ut da slaget på Gyldenløve ble gjenskapt på festningen i 2018. Foto: Nina Røsnæs.

Her ser vi svenske soldater angripe Gyldenløve fort i august 2018.

Vi ser opp mot Stutekollen. Opp dit halte og dro de svenske soldatene kanonene sine. Jeg prøver å forestille meg hvordan det må ha vært å stå her som norsk soldat i 1718 og høre kanonkulene suse forbi før de traff tårnet med et drønn. Det må ha vært et utrolig skremmende øyeblikk for festningens mange soldater. Og noen dager senere ble Karl XII drept. Det var i sannhet en svært dramatisk tid for Norge, for Halden og for Fredriksten festning.

-Etter angrepet i 1718 og Karl XIIs fall ble fortet gjenoppbygget, forteller Silje, men nå i en mye større og sterkere versjon. Kanontårnet ble gjenoppbygget omtrent som før, men alle palisader ble fjernet, og det ble reist solide, omfattende murer rundt tårnet. Dette sto ferdig rundt 1725.

Vi går ned i brystvernet igjen, og fortsetter ned til dagens hovedinngang. Silje låser opp.

Silje foran dagens hovedinngang til Gyldenløve fort.

Døra er tung, og når hun åpner den ser vi inn i en mørk, bred gang. Fra taket henger det spindelvev, og en fuktig og innestengt luft slår i mot oss. Vi går inn.

-Nå står vi i det som var gårdsrommet i 1725, forteller Silje og slår ut med armene, her ble det ikke satt opp tak før i forbindelse med unionskrisen mellom Norge og Sverige tidlig på 1900-tallet. Da ble det gjort omfattende opprustningsarbeider over hele festningen. Gyldenløve fort ble kraftig opprustet og oppgradert til den tidens krigsstandard. Det karakteristiske tårnet ble revet nesten helt ned, porten til det gamle gårdsrommet ble murt igjen, og det ble bygget en kraftig bunker her inne i gårdsrommet. Det ble laget ny inngang og trapp opp på nordsiden. Rundt hele fortet ble det lagt ut et ti meter bredt piggtrådhinder, og murt opp en skytestilling- Kaponnière– nedenfor Gyldenløve som skulle hindre fienden i å klippe seg gjennom piggtråden som lå rundt fortet. Det var hele to hundre soldater på Gyldenløve under beredskapen i 1905.

Silje står innerst i gangen.

Vi går videre innover i gangen, som leder til tre nye rom.

-Til venstre her var det hvilerom for besetningen, forteller Silje. Til høyre satte de opp et rom til sjefen og rett frem var det et førstehjelpsrom for behandling av sårede.

Vi går til venstre, inn i det som en gang var besetningens oppholdsrom. Det er et stort og avlangt rom. Kraftige jernbjelker ligger over hodene våre, betongtak over. Oppå er det gressbakke og solskinn og hyggelig, men her nede er det ikke spesielt trivelig. Det er mørkt, rått og kaldt.

Oppholdsrom for soldater. Foto: Ellen Midtfjeld.

I den andre enden av rommet er det en smal, bratt trapp. Silje går oppover, jeg henger på. Ved toppen av trappa åpner det seg et lite sirkelformet rom.

-Her ble det montert opp en stor 12 cm Schneiderkanon, forteller Silje, den sto inni en roterbar panserkuppel. Inntil kanonstillingen ble det bygget et godt beskyttet ammunisjonslager.

I dag er det ikke noen spor etter kanonen i det runde rommet. Det er gjenmurt og tomt. Vi står stille en stund, vinden uler gjennom et ventilasjonsrør i taket.

Her sto det en Schneiderkanon i 1905. Nå er det bare vinden som uler i rørene inne på Gyldenløve fort.

-Heldigvis klarte Norge og Sverige å forhandle seg frem til en løsning i 1905 uten at verken kanoner eller festning ble satt på prøve, sier Silje. I forhandlingene stilte Sverige krav om at Fredriksten festning skulle nedlegges som krigsfestning, og at alle moderne våpen skulle fjernes. I løpet av 1906 ble derfor den nye kanonen på Gyldenløve demontert, og all piggtråden rundt fortet og festningen ble fjernet.

Silje begynner å gå ned trappa igjen. Det henger edderkopper i taket. Silje fjerner en røslig edderkopp sånn at jeg også kan gå ned trappa. Vi går ut av fortet, Silje låser den tunge døra bak seg.

Silje løfter forsiktig bort en edderkopp, sånn at jeg passere trygt.

-I dag er Gyldenløve en ribbet «1906-versjon», sier Silje mens hun låser døra. Men du føler virkelig historiens sus når du vandrer oppe på murer og voller.

 

Silje går mot Kaponnièren.

 

Vil du lese om de to andre byggene jeg og Silje har besøkt i år? Det kan du gjøre her:

Silje og Andreas forteller om Øvre magasin

Silje forteller om Stortårnet

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer