Silje forteller om Donjonen ved Huth

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie. 

Det er fredag og det er tøvær i Halden. Jeg og Silje sklir i snøen når vi trasker over Place d’Armes. Som vanlig vet jeg ikke hvor vi skal. Silje gjør en brå høyresving før vi når porten inn til indre festning.

-Vi skal oppover her, sier hun, og legger i vei oppover den slapsete bakken.

Jeg henger på. Når vi har kommet helt ut til Huths tykke murer stopper Silje.

-I dag skal vi inn i Donjonen, sier hun og peker mot det store, rare murbygget foran oss.

Donjonen på Huth synes godt nede fra byen. Donjonen er det høyreiste, mangekantede bygget som ligger ytterst til venstre når man ser festningen fra byen. Bygget har en stripe med rød kledning helt oppunder taket.

Donjonen på Huth, øverst til venstre i bildet med rødt tak. Foto: Nina Røsnæs.

-Donjonen var et forsvarstårn, forteller Silje, en kanonstilling som kunne beskytte festningen fra flere sider. Den ble bygd av murermester Johan Olsen i 1683. Donjonen var bygd sånn at taket kunne tas av. Når det var krig vippet soldatene av taket, og under sto det tre- fire kanoner klare til angrep. I fredstider lå taket på for å beskytte kanonene mot vær og vind.

Fra Donjonen kunne de norske soldatene skyte langsmed muren bortover Enveloppen IV mot Tistedal, mot Borgerskansen og ut mot havna. Hvorfor heter det donjon, lurer du kanskje? Vel, donjon er bare en fancy og fransk måte å si Borgtårn på.

-På engelsk kalles slike tårn for keep, forteller Silje.

Keep, eller Borgtårn var tradisjonelt den mest beskyttede delen av borgen på festningsverk bygd i middelalderen, og rommet ofte våpenlagre, vannbrønn og matlagre.

Utsikten fra forsiden av Donjonen. Ganske fint, eller hva?

-Det er bra oversikt her oppe, sier Silje. Svenskene var ikke så begeistra for Donjonen, for uansett hvor de var kunne de bli beskutt herfra. I 1718 la svenskene løpegravene etter hvordan denne bygningen lå, sånn at ikke nordmennene kunne skyte direkte inn på løpegravlinjene.

Vi går en tur rundt bygget først, og står litt på fremsiden av Donjonen. Utsikten er fantastisk. Det renner vann i strie strømmer fra taket, og nå og da raser det ned en klatt snø. Inngangsdøren til Donjonen var på by-siden av bygget frem til begynnelsen av 1900-tallet, da ble døra murt igjen og det ble laget en ny dør på den andre siden av huset.

På fremsiden av Donjonen ser man hvor den gamle inngangsdøren en gang var.

-Jeg liker meg her, sier Silje og går langsmed bygget mot en benk hun bruker å sitte på.

Da får hun plutselig en dusj i nakken fra taket. Vi bestemmer oss raskt for å gå inn i Donjonen, og går tilbake rundt bygget. Silje låser opp døra, men bråstopper i døråpningen.

-Se! sier hun entusiastisk, her har noen skrevet initialene sine! Under andre verdenskrig! 

Silje finner frem den lille lykta si for å se nærmere. Hun oppdager flere signaturer fra krigsårene, noen fra enda lenger tilbake.

Silje må frem med lommelykta for å se på signaturer!
Haugevis av karer har pyntet mursteinene innenfor Donjonens dør med sine initialer.

-Jeg lurer på hva de gjorde her i 1941, sier Silje ettertenksomt, det var i hvert fall ikke kanoner her da.

Donjonen ble rustet til bruk for siste gang i 1903, før Unionsoppløsningen. Da ble det satt inn sengeplasser til 10 mann i Donjonen, for å bemanne kanonene i tilfelle krigen brøt ut mellom Norge og Sverige. Heldigvis ble det ikke avfyrt noen kanoner på Huth den gangen, og vi fant en fredelig løsning på tvers av grensene. Siden har Donjonens kanoner aldri skutt mot noen, verken svensker eller andre.

Vi går helt inn. Det er mørkt, det er rått, det er kaldt og det er edderkopper. Silje viser vei inn i det rare bygget. Det er lavt under det hvelvede taket, det massive bygget har bare to ganske små rom.

Silje utforsker Donjonen med lommelykt

-Donjonen ble brukt til lagringsplass for mat og krutt, og til oppholdsrom for soldater, forteller Silje. På 1800-tallet ble det også brukt som fengsel.

Man kan bare forestille seg forholdene fangene levde under i Donjonen på 1800-tallet. Kaldt, mørkt og vått. 

Silje åpner døra til kruttlageret i Donjonen.

I motsetning til mange av de andre byggene har Donjonen stått så og si som den er siden den ble oppført på 1600-tallet

-Bygget var et av de få på festningen som ikke ble rammet av bybrannen in 1826, forteller Silje, det står jo litt for seg selv her ute på toppen av Huth.

Nå er Donjonen oppholdsrom for en teknisk bod med utstyr til TV- og radiosignaler. Bak boden var det en gang en ovn. Silje går bak boden for å se. Hun synes ikke den tekniske boden er så innmari flott.

Innerst i Donjonen er det satt opp en trebod til teknisk utstyr for radio og TV-signaler.

-Men ett sted må vi jo ha den her oppe, sier hun oppgitt.

Silje kunne gjerne tenke seg å vise frem Donjonen for publikum, så hvis hun får det som hun vil så kan det hende dere også får se Donjonen fra innsiden en gang i fremtiden.

Her vil Silje rydde opp og ta med seg publikum inn for å se. Sjekk det fine, hvelvede taket!

Vil du lese om de andre bygningene på Fredriksten som jeg og Silje har besøkt?

Her kan du lese sakene:

Silje forteller om Den gamle kommandant

Silje forteller om Kongshallene

Silje forteller om Klokketårnet

Silje og Magne forteller om kommandantboligen

Silje forteller om bakeriet

 

 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer