KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie.
Det er lørdag ettermiddag, og parkeringsplassen på festningen er nesten full. Jeg tar den siste plassen, og når jeg stopper motoren på bilen ringer Silje:
-Jeg sitter på Den gamle kommandant og skriver, forteller hun, du kan komme hit!
Og dermed ble det avslørt hvor jeg skal denne lørdagen, jeg skal altså få en guidet tur rundt på Den gamle kommandant. Spennende!
Silje sitter ved det innerste kafébordet og skriver på pcen sin når jeg kommer inn i kaféen. Silje skriver nemlig på en historisk roman, og synes det er inspirerende å sitte rundt omkring på festningen og skrive.
-Det første jeg vil vise deg er her ute, sier Silje og viser vei ut til rommet man først kommer inn i når man entrer Den gamle kommandant:
Der ute er det et rart lite karnapp i veggen. Men hvorfor er det et rart karnapp der?
-Se her, sier Silje, opp her gikk det opprinnelig to løpetrapper opp på hver sin side. Det var jo sikkert kjempefint. Men i 1952 ble trappene dessverre fjerna. Tenk om det kunne blitt restaurert tilbake sånn som det sto den gangen, det hadde vært kult.
De begynte å bygge festningen i 1661, men Den gamle kommandant ble bygd først i 1754. Før bygget ble oppført huserte kommandantene i et trehus mellom Øvre magasin og Østre Kurtine. Denne boligen finnes det ingen spor etter i dag.
-Den første kommandanten som bodde der oppe var Tønne Huitfeldt, sier Silje. Det var faktisk 18 kommandanter som bodde i den «enkle» trebygningen frem til denne kommandantboligen sto ferdig i 1754. Her i dette huset har det bodd ti kommandanter: Reichau, Von der Osten, Von Eppingen, Haxthausen, Von Ingenhaeff, Von Mansbach, Christian August, Von Ohme, Von Holst og Røhmer Fleischer.
Vi går opp trappa til andre etasje. Mange mener at det spøker i bygget, og flere av dem som har jobbet i kaféen har snakket om duker som blir dratt av bordene og lyder fra kjøkkenet i andre etasje. I andre etasje finner du kjøkkenet til kaféen, samt rom på rom som står ubrukt eller bare brukes til lagring. Silje stopper utenfor kjøkkenet.
-Dette rommet er det som skal være mest hjemsøkt, forteller hun, det er mange rare historier herfra. Folk forteller at det skrangler og bråker her oppe når de er nede, selv om de er helt alene i bygget.
-Vi vet jo veldig lite om Den hvite dame, forteller Silje. I følge mytene levde hun tidlig på 1800-tallet, og man har gjettet seg frem til at det var kommandant Johan Hubner Von Holst hun tjente hos. Han var kommandant i bare ett år, og hadde et skikkelig dårlig rykte.
Den hvite dame er navnløs, ingen har klart å finne ut av hvem hun egentlig var. Men sånn historien fortelles jobbet hun hos kommandanten, og skal ha blitt svært dårlig behandlet av ham. Den hvite dame bodde nok på loftet sammen med de andre tjenestefolkene til kommandanten.
-Hun skal jo ha vært forelska i en soldat, forteller Silje, og det sies at hun var ulykkelig forelska og ikke fikk den hun ville ha. Legenden forteller at hun tok sitt eget liv ved å hoppe utfor fjellet oppe ved klokketårnet.
Mange mener de har sett Den hvite dame sveve i trappa opp til klokketårnet. Det fortelles om to soldater som hadde et skjebnesvangert møte med spøkelset i 1820. En soldat ved navn Tobias sto vakt ved Klokketårnet, og avløseren hans reagerte på Tobias’ oppførsel.
-Tobias var blek og fjern, forteller Silje, han vinglet nedover trappene. Alle skjønte det hadde skjedd noe, men Tobias klarte ikke å si noe. Samtidig lurte den trønderske løytnanten på hvem som hadde ropt på ham to ganger.
Han kom gående ned trappa i vakthuset. Ingen hadde ropt! Plutselig kommer avløseren utenfor inn i vaktstua, likblek, livredd og stum. Løytnanten ville sjekke hva dette var for noe, og tok med seg sin pistol og gikk opp trappene til klokketårnet. Etter ca. 30 minutter hørte man et høyt smell fra en pistol. Hele vaktholdet rykket ut, men de fant ikke løytnanten. Han var sporløst forsvunnet. Og siden har ingen sett ham. Rykter sier at man hørte noen skrike. Var det løytnanten? Var det den hvite dame? Tok Løytnanten livet sitt? Var det den hvite dame som drepte ham? De som om mulig kunne gi noen svar på dette, var tause.
Tobias forble stum etter hendelsen, og avløseren ble gal. Dermed får vi aldri vite hva som skjedde oppe ved Klokketårnet denne kvelden i 1820. I 1926 ble det funnet et lik under Klokketårnet, og mange mener dette er den forsvunne løytnanten.
-Det blir sagt at Den hvite dame hater menn, forteller Silje, og alle menn bør holde seg unna denne delen av festningen på nattetid. Mange hevder at de har sett Den hvite dame. Gjester på campingen, artister fra Allsang på grensen, barn, turister og mange har sett en grå dame sveve rundt her oppe.
Vi går inn i et digert rom med strippede mursteinvegger. Utsikten mot byen er helt fantastisk.
-Hele bygget brant ned under bybrannen i 1826, forteller Silje, da sto bare grunnmuren igjen. Huset ble ikke brukt som kommandantbolig etter det, selv om de satte opp et nytt hus allerede i 1832. De bygde i stedet bolig til kommandanten på den andre siden av festningen, der den ligger i dag. Garben var arkitekt også for dette bygget, og det nye huset som ble satt opp var litt mindre enn det som brant. Men bare i andre etasje finner du fjorten værelser, to forstuer, kjøkken, åtte jernkakkelovner pluss matbod og spiskammer. Så det er jo fremdeles veldig stort!
Etter brannen har Den gamle kommandant fungert som kapteinvaktmesterbolig, rustkammer, apotekmuseum, kontor og øvingslokaler for Forsvarets Distriktskorps, og oppbevaringslokaler for våpen. Og kafé selvfølgelig, kaféen ble åpnet i 2013.
Vi går gjennom enda et stort rom. Malingen henger fra taket i laser. Silje liker stukkaturen i taket.
Hun går videre innover i rommet, og åpner to høye dobbeltdørene til neste rom. Midt i rommet stuper det rett ned til første etasje, et stort trapperom. Uten trapp.
-Her skulle jo egentlig de doble trappene komme opp, forteller Silje. Jeg ser for meg sånne herskapelige trapper med fine rekkverk som svinger seg opp her. Men det har ikke vært midler til å pusse opp her, så nå står det sånn som dette. Det er jo utrolig synd.
Vi går videre. Neste stopp er loftet. Den gamle kommandantboligen er enorm. En bratt trapp svinger seg opp mot loftet.
-Her er det mange som ikke tør å gå opp, forteller Silje der hun går foran meg opp loftstrappa.
Silje og jeg tror jo at vi er alene, men det er vi faktisk ikke. Men det er ikke Den hvite dame som spøker med oss, det er Dag Brandth. Hør lyden av Dag Brandth som skremmer vettet av en journalist på loftet her:
-Her bodde tjenestefolka, forteller Silje. Kommandantene hadde gjerne mellom seks og elleve tjenestefolk som jobbet for seg, og alle bodde her oppe.
Vi rusler ned fra loftet igjen. Brandth-spøkelset er heldigvis borte. Men en dag skal vi få hevn, Silje og jeg. Bare vent.
Det eneste som står igjen av den opprinnelige kommandantboligen etter den store bybrannen i 1826 er kjelleren. Vi tar en tur dit. For å komme ned dit må vi ut gjennom kaféen og rundt hjørnet på bygget. I smuget på nedsiden finner vi inngangen til kjelleren.
Det er hvelvede tak, og lave dører. Som vanlig når vi går inn i deler av festningens bygg som har stått siden de ble oppført blir Silje litt ekstra gira. Hun fyker rundt og utforsker.
Og vips, der var rundturen på Den gamle kommandant over. Hvor skal vi neste gang mon tro?
Følg med videre dere!
Her har vi vært før:
Silje forteller om Klokketårnet
Kommentarer