KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie.
Det er sol fra knallblå himmel når jeg rusler inn i indre festning for å bli med på nok en guidet tur med Silje Haugerud. Jeg finner Silje inne på Ravelingården, der hun er i ferd med å pusse opp en leilighet. Silje skal nemlig flytte inn i sin elskede festning, snart kan hun tilbringe hele døgnet omgitt av den historien hun setter så høyt.
Jeg gjør meg klar for å gå på tur, men vi skal ikke så langt.
-Vi skal dit, sier Silje peker på bygget på den andre siden av gårdsplassen. Bygget som huser festningens publikumstoaletter.
Skal vi inn på do?
Silje ler.
-Dette er den gamle smia, forteller hun mens vi går over plassen. Men vi kaller bygningen arresten. Første etasje ble trolig bygd rundt 1740. Vi har ikke funnet så mye informasjon om dette bygget.
Vi går opp den bratte bakken langsmed smia, og opp trappa til andre etasje, der Silje låser oss inn.
Den som har tatt turen til julemarkedet på festningen har garantert vært her oppe før. Inne i to av de små panelkledte rommene bruker det å være salgsbord med kunst og varer av diverse slag. I dag brukes også andre etasje som hvilerom for guider, samt lager for Halden turist.
Ved siden av de tykke tredørene er det små luker i veggen. Her fikk fangene servert maten sin.
-Bygget ble ødelagt i bybrannen i 1826, forteller Silje, som så mye annet her oppe. I 1834 ble det bygget opp igjen til nåværende form. Da bygde de mursteinshvelv over første etasje, og én etasje til oppå dette.
Andre etasje ble brukt som arrest, med fire rom til fanger. Rommene har også vært brukt som vaktlokale og sykerom.
-Det var en jernkakkelovn i hvert av disse rommene, sier Silje. Legg merke til at det er ganger mellom rommene. Arrestantene skulle ikke kunne snakke sammen gjennom veggene. Det var datidenes system at de som sonet sin straff i arrest skulle sitte alene i ensomhet, lese bibelen, og angre sine synder. Det ble kalt «Ensomt fengsel».
Vi går ut igjen. Silje går et stykke opp bakken.
-Bak her var det på slutten av 1800-tallet en utrolig svær utedo, sier hun og peker ned i villniset bak bygget. Den var ti meter bred!
Vi går ned til fronten av bygget igjen. Dørene til toalettene er ulåste, og vi går inn på herretoalettet etter at Silje har forsikret seg om at det ikke er noen der inne. Veggen over urinalene er dekket av et maleri av festningen, i silhuett mot rød himmel.
-Så fint er det ikke inne på damedoen! utbryter Silje.
Både herre- og dametoalettene er altså hvelvede rom. Det vil si at taket er murt i bueform, og oppå ble det lagt et tykt lag med jord og sand. Dette skulle ta i mot støt fra granater og bomber. Du sitter altså trygt dersom du befinner deg på toalettet under et eventuelt bombeangrep. I tilfelle svenskene skulle finne på å angripe igjen mener jeg.
Der det i dag er rader med toaletter og urinaler for turister og konsertgjengere var det en gang i tiden hektisk smedvirksomhet. Her var det ambolter og skruestikker, hammere og tenger og rødglødende jern. Smedens ovner, eller esser som det heter, ble fyrt med trekull. Blåsebelgen tilførte oksygen til essen sånn at den holdt seg varm.
-Ingen vet helt sikkert når smia ble lagt ned, forteller Silje, eller hva slags funksjon bygget hadde i årene etterpå. Det vi vet, ut fra verneplanen, er at smia i 1954 ble gjort om til publikumstoaletter.
Jeg spør Magne Rannestad om hva han tenker om den daglige driften av smia på festningen.
Ble det laget skytevåpeni smia?
-Nei, smeden laget ikke skytevåpen, sier Magne. Men det var lenge også et eget børsemakerverksted i bygningen. Smeden på festningen laget nok jernbeslag, gangjern, hestesko, jernluker og alle mulige slags jernting man trengte på festningen. Beslag til kanonenes understell var også en ting smeden kunne få i oppdrag å lage. Han reparerte sannsynligvis skadde blank-våpen som sverd, spyd og slikt. I byggeperioder var det nok en heltidsstilling og vel så det å være smed her oppe. Han hadde helt sikkert lærlinger og andre assistenter.
Man kan anta at vedlikehold og moderniseringer på festningen også kunne holde smeden opptatt i perioder.
-Jern ruster jo i stykker, sier Magne, og jernbeslag og hengsler vil med tiden løsne og dette ut av kalkmurene. Det var nok stadig behov for reparasjoner og utbytting.
Silje lurer på hvorfor døren til herretoalettet har så stor åpning, mens dametoalettet har vanlig døråpning. Det er ikke så mye informasjon å finne om den daglige driften av smia på festningen.
-Jeg antar at de trillet inn vogner og større arbeidsobjekter gjennom den største døra, sier Magne, så var den lille døra kanskje en gangdør. Hverdagen på festningen ble jo ikke dokumentert på samme måte som for eksempel de mange krigene her oppe ble. Derfor vet vi ikke så mye om den daglige driften av smia som for eksempel om Karl XII.
Her kan du lese om de andre byggene jeg og Silje har besøkt:
Kommentarer