Fredag 23. oktober åpner Halden kunstforening utstillingen Tekstiler, fibre og komposisjoner – Samhandling og affekt i handlinger på Galleri Rød med kunstner Samira Jamouchi. Samira skal vise frem ulike tovede arbeider i utstillingen.
Det er sen ettermiddag på Galleri Rød. Ute detter regnet ned, men inne i galleriet er Samira Jamouchi er i ferd med å flytte inn sine kunsteriske kreasjoner. Rundt i lokalene ligger store og små ruller med ullfilter pakket inn i plast. Samira er i ferd med å moppe over gulvet. Før hun skal legge ut sine ull-kreasjoner på gulvet må det være helt rent.
Samira har jobbet innen flere kunstretninger, men helt siden studiene har hun vært dratt mot toving av ull.
Hvorfor har du valgt å holde på med akkurat toving?
Samira stopper opp litt.
– Jeg vet ikke om det var jeg som valgte ullen, eller ullen som valgte meg, sier hun og bøyer seg over vannbøtta for å skylle moppen. Jeg tror jeg må tenke litt på det.
Tidligere jobbet Samira bak lukkede dører med ullen sin. Hun laget kunsten sin alene i sitt arbeidsrom, og så hang hun den opp på veggene i et galleri og inviterte publikum til utstilling.
– Men jeg begynte å ønske meg en mer performativ tilnærming til tovingen, forteller Samira, jeg ville invitere folk inn i prosessen sammen med meg.
Samira begynte med noe helt nytt. Hun inviterte publikum til å tove sammen med henne. Gjestene var med på å tråkke, rulle og kaste ullen, og sammen laget de kunstverk av ull.
– Da får man en helt annen forståelse for en håndverksteknikker, sier Samira, og en annen nærhet til ullen. Og så engasjerer vi i samhandling, vi skaper noe sammen. Jeg foretrekker ordet samhandling fremfor samarbeid. Samhandling er å gjøre noe sammen, samarbeid kan man gjøre på tvers av kontinenter. Her er det ullen som bringer oss sammen, vi blir kjent med hverandre gjennom bearbeidelsen av dette fine naturmaterialet.
Da koronapandemien begynte å spre seg måtte Samira sette felles-tovingen på pause. Ingen kan stå tett sammen og tråkke på ull sammen i disse dager. Men hun kan vise oss hvordan hun gjør det! Og det har hun tenkt til på Galleri Rød. I den lange midtseksjonen i galleriet skal Samira stå og tråkke, tove og kaste på ull sånn at folk kan få se hvordan hun jobber.
Hvordan foregår tovingsprosessen?
Samira setter fra seg moppen og henter en pose som står utenfor døra. Den er fylt med ull.
–Se her, sier hun og drar ullen ut på gulvet. Kjenn! Dette er ull, rett fra sauen.
– Jeg jobber med naturkreftene, forteller Samira. jeg vasker ullen inne, og så venter jeg på regnet. Så henger jeg ullen ut og lar regnet skylle ut såpe og møkk. Så får ullen tørke i sola etterpå.
Etter at ullen har tørket i sola karder Samira den. Da er de viktig å børste i samme retning. Sånn blir resultatet etter karding:
Etterpå legges den kardede ulla utover gulvet. Det er på tide å tove den.
– Ullfiber er naturmaterialer, akkurat som håret vårt. Skjellene i fibrene åpner seg under varmt vann, og lukker seg i kaldt vann. Ulla filtres sammen når vi berører den. Så tråkker vi på ulla. Barbeint. Da går fibrene inn i hverandre og blir sammenfiltret.
Når fibrene har begynt å sette seg sammen rulles ullfilten frem og tilbake, i ulike retninger.
– Det tar mange timer. Hvis man er flere går prosessen raskere. På slutten løfter vi ullen og kaster den ned på gulvet. Da blir det til slutt solid materiale av ullen.
I videoen under kan du se hvordan Samira jobber. Dette arbeidet er laget under et kunstneropphold i Ho Chi Minh City (Vietnam) i desember 2019.
Tittelen er Meeting through iterative gestures of felting.
– Jeg tenker det er viktig å være nær naturen på denne måten. Det er viktig fordi vi lever i en verden som vi holder på å ødelegge. Men verden er også oss, det enkelte menneske. Når vi kommer i møte med naturmaterialer møter vi også oss selv. Når jeg er i nærkontakt med ullfilten er jeg også nær meg selv, i det jeg forstår et kunstverk, jeg forstår materialet. Det gir meg et bilde av hvem jeg er i mitt møte med omverden.
Hva inspirerer deg?
– Varighet. Ikke tiden eller øyeblikket, men varigheten. Varighet er annerledes enn tid. Tiden er lineær, den er minutter, timer og dager som går. Jeg tenker på forbindelser som oppstår, som er multidireksjonelle – i motsetning til tiden som hele tiden går fremover på en rett linje.
Samira ser ut av vinduet. Hun har tenkt ferdig nå.
– Det var nok ullen som valgte meg. Ullen har jo alle disse kvalitetene, de kvalitetene tiltrakk meg. Ullen gjorde noe med meg, før jeg gjorde noe med ullen.
Samira er født og oppvokst i Brussel, og har bodd og jobbet i Norge siden 1998. Samira er utdannet ved Kunstakademiet i Brussel (1997) og Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (2001). Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge og flere Europeiske land, Marokko, Canada og Vietnam. Hun jobber med myke og harde materialer, skulpturelle objekter, installasjoner, og performance. Hun har også skrevet artikler om kunst-basert forskning som er publisert i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.
Fredag 23. oktober 2020 kl. 18-20. Kunstnersamtale og åpning. Gratis adgang, men man må bestille billett
Lørdag 24. oktober 2020 kl. 12-16
Søndag 25. oktober 2020 kl. 12-16
Lørdag 31. oktober 2020 kl. 12-16
Søndag 1. november 2020 kl. 12-16
Utstillingen er støttet av Norske Kunstforeninger og Høgskolen i Østfold.
Kommentarer