Det er vår, sol og smul sjø i sundet mellom Asmaløy og Kirkøy på Hvaler. En fylkesordfører og en fylkesbiolog er på fisketur. Men idyllen stopper like under overflaten.
Tekst/foto: Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune
Vi er om bord i forskningsskipet «G.M. Dannevig», til daglig stasjonert ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen ved Arendal. Nå er båten på tokt på begge sider av Ytre Oslofjord, på vegne av seg selv, nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder samt Østfold og Vestfold fylkeskommuner. Oppdraget er alvorlig nok: Hvorfor forsvinner kysttorsken fra områdene våre? Og er det egentlig kysttorsk? Her må det forskning og datainnsamling til, og derfor er både fylkesbiolog Atle Haga og fylkesordfører Ole Haabeth med. Sistnevnte har også med seg et tilsagnsbrev på 75.000 årlig i tre år til prosjektet for å redde kysttorsken, så han er absolutt en populær mann på dekk.
– Hvorfor?
Rammen rundt toktet denne fredagsformiddagen i mai kunne ikke vært bedre. Det er passe varmt, flatt hav og god stemning om bord i forskningsfartøyet som glir sakte ut fra kai ved losstasjonen i Skipstadsand på Asmaløy. Småpraten går lett på dekk, og hadde det ikke vært for alvorligheten i det som skjer under overflaten, kunne man fort tenkt at dette var et belønningscruise for byråkrater og invitert presse. Det er det ikke.
– Vi må få vite noe om årsaken til at kysttorsken forsvinner. Over flere år har bestanden blitt redusert, uten at vi vet hvorfor. Da må vi gå vitenskapelig til verks, og derfor har vi bevilget penger til dette prosjektet sammen med Vestfold og nasjonalparkene på begge sider. Østfold er også vannregionmyndighet for alt som skjer fra Glommas spede start til langt ut i havet, så dette er en del av vårt ansvarsområde, forklarer Ole Haabeth, denne gang i friluftsantrekk framfor dress og ordførerkjede.
Flere teorier
Teoriene er flere: For mye utvasking i elvene fører til at vannet blir grumsete. Dermed kommer det lite lys til bunnen, fotosyntesen fungerer ikke som den skal, siden tang og tare da får dårlige vekstvilkår. Da tar man matfatet fra fisken.
– Dette er sammensatt. Først må vi finne ut hvilken type torsk det er vi har her hos oss. Er det Nordsjøtorsk eller kysttorsk? Jeg tror vi i mange år har behandlet torsk som torsk under ett, uten å ta hensyn til at det er lokale variasjoner. Det kan forklare noe av reduksjonen i bestanden. Torsk kan være stedbunden, og avhengig av de lokale forholdene, sier forsker Even Moland fra Havforskningsinstituttet og drar inn dagens fangst fra en tidligere utsatt åleruse. Blant mye annet vi ikke skal forsøke å navnsette, ligger et eksemplar på rundt 20 cm. Den blir behørig målt og merket, og vevsprøve tas for senere å kunne bestemme hvor den kommer fra. Da er man et skritt lenger på veien mot et svar på hvorfor torskebestanden i Ytre Oslofjord er i tilbakegang.
Viktig
Dekksgutt Haabeth er glad for at man nå er i gang med redningsaksjonen for kysttorsken.
– Dette er arbeidet er fryktelig viktig, ikke bare for oss i Østfold, men for nasjonalparkene, for Vestfold, for Havforskningsinstituttet og for Miljøverndirektoratet og Fiskeridepartementet. Vi må få svar på disse spørsmålene, slik at vi vet hvilke tiltak vi må sette inn senere for å redde denne viktige fisken, sier han.
Pressemelding fra Østfold fylkeskommune.
Kommentarer