Rørende og tankevekkende om Yngve Hågensen

Fredag kveld var det førpremiere på teaterstykket om Yngve Hågensens liv i Fredrikshalds Teater.

Noen ganger er det lett å glemme at politikere og samfunnstopper faktisk er pustende og pulserende mennesker av kjøtt og blod. Mennesker med morgenkåpe, favorittkaffekopp, mareritt, dårlige vaner og svake øyeblikk. Jeg føler at jeg egentlig hadde et ganske godt bilde av hvem Yngve Hågensen var fra før, og hva han har betydd for det norske samfunnet og den norske fagbevegelsen. Men denne kvelden fikk jeg tegnet et mer helhetlig og sammensatt bilde av mannen og mennesket Yngve.

Dennis Storhøi spiller Yngve Hågensen.

Det hele starter når Yngves LO-eventyr er i startgropa. Året er 1989, og Yngve Hågensen er i ferd med å bli valgt til ny LO-leder på Oslo Kongressenter. Men ikke uten motbør fra ledelse og forsamling. Hissig. Oppviglersk. Radikal. Dette og mer blir sagt om Yngve i opptakten mot LO-kongressen, men valgt, det blir han. Med 193 mot 121 stemmer.

Yngve Hågensen velges til leder for LO.

Dennis Storhøi gjør en troverdig og gjennomført Hågensen på scenen. Når han inntar talerstolen for første gang, og lener seg på karakteristisk Yngve-vis mot stolen og begynner å predike om lønnspolitikk, humres det godt i salen. Spredte klapp. Den tidligere LO-lederens kroppsspråk og fakter har åpenbart blitt nøye studert.

Anette Hoff dukker plutselig opp fra en av sidedørene i salen, som en aldri så liten Gro-kopi, med fakter og talemåte som også vekker humring og gjenkjennende nikk ute blant publikum. Gro strekker ut en hånd og gratulerer den nye LO-lederen, hun håper på godt samarbeid. Yngve skal vise seg å bli litt å bryne seg på for Norges første, kvinnelige statsminister.

Anette Hoff er en god Gro.

Den videre rammen for teaterstykket er en TV-sending: Mitt liv med Yngve Hågensen. NRK i beste sendetid. Innerst på scenen sitter Yngve og programlederen, med Yngves storebror Reidar i midten. Vi blir kjent med barnehjemsgutten Yngve, som etter krigen flytter til barnehjem i Oslo, og siden etablerer seg i Halden der han får seg jobb på Kaken.

Guttungene til venstre representerer brødrene som barn, de dukker opp i små tilbakeblikkscener. Til venstre står mor, som brødrene får se i et glimt av på et togstasjon.

Når Ynge er 21, velges han som leder av fagforeninga på Saugbrugs. Med trykk på A. FAgforeninga altså.

Yngve velges til leder for fAgforeninga på Kaken.

På vei inn til et møte i fagforeninga, treffer unge Yngve på direktøren på Saugbrugs.

God dag herr direktør, sier Yngve.

Direktøren ser irritert og forfjamset opp fra sine papirer.

Hva behager? Jeg kjenner ikke dem!

Nja, det varer nok ikke lenge, repliserer Yngve.

Det varer heller ikke lenge før direktøren kjente Yngve ganske godt. Snart er han i full kamp med ledelsen, og vinner frem med sine kampsaker, én etter én.

Yngve og herr direktør (Dag Sørlie) i full konfrontasjon på fabrikken.

Frank Skovrand fyller diverse sko i dramatiseringen av Yngve Hågensens livshistorie, han dukker opp i flere roller og er det lokale alibiet i Fredrikshalds Teater. Det er alltid en glede å se Frank på scenen, han trakterer roller som agitert fagforeningsmann og kampklar saugburgsarbeider med største selvfølgelighet.

Ta’n på hue, ta’n på hærn. Heia dærn.

Arbeiderbevegelsen og allsang henger tett i hop, så det er helt på sin plass at ensemblet med jevne mellomrom bryter ut i sang. De musikalske innslagene er også fine og rørende hvileskjær i stykket, de drysser litt storslagenhet og epos over det hele.

De fleste sangene er skrevet til stykket, fine sanger og arrangementer skrevet av Svein Gundersen. Men intet teaterstykke om arbeiderbevegelsen uten et par velplasserte og storslagne klassikere fra de røde sanghefter. Stein Ove Bergs «Ta hverandre i hånda og hold» for eksempel, er et must. Og så Internasjonalen da. Naturligvis.

Sunniva Berg spiller Ynges kone: Astrid. I tillegg synger hun innmari vakkert.

Når jeg går ut av teateret etterpå går jeg og tenker på Yngve, som har gitt det meste av sin tid til å kjempe for arbeiderbevegelsens kampsaker. Tid som han ikke fikk brukt på barna, eller på kona Astrid. Det er mange av dem selvfølgelig, som har viet sitt liv til saka og forsaket andre ting for det. Men Yngve er nå en gang en av dem som har gjort nettopp det, og jeg syntes det var fint å dvele litt ved akkurat ham denne kvelden.

Yngve med kona Astrid; hans fremste rådgiver og støttespiller. På spørsmålet om hvordan det går, oppsummerer Yngve det ganske greit med: «Regjeringen regjerer, og vi korrigerer».
Krisemøte mellom Yngve og Gro på Mylla. Gro vil snakke om samarbeid. Og kommunikasjonsform. Yngve mener Ap glemmer ideologien de er tufta på.
Astrid gikk bort i 2011. Yngve legger blomster på graven hennes, og snakker om hvordan ting ikke er som før.
…så samles vi på Valen, seiren vet vi at vi får.
Ensemblet takker Dennis Storhøi for jobben etter forestilling.

Manusforfatter: Jens Olav Simensen

Produsenter for forestillingen er:

Arbeiderbevegelsens Kulturnettverk i Østfold, LO Viken Oslo, LO Halden, Østfold Arbeiderparti, LO Indre Østfold, AOF Østfold, Fellesforbundet avdeling Saugbrugs, og Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus.

Vil du se Fra barnehjem til LO-topp? Lørdagsforestillingen er utsolgt, men på søndag er det fremdeles noen få billetter igjen !

Finn billetter til søndagens forestilling i Fredrikshalds Teater her. 


Teaterstykket spilles også her:

Oslo Kongressenter (Folkets Hus):

Mandag 19. september kl. 19.00

Fredrikstad, City Scene:

Tirsdag 20. september kl. 19.00

Sarpsborg Scene:

Onsdag 21. september kl. 19.00

Moss, Verket Scene:

Torsdag 22. september kl. 19.00

Lillestrøm Folkets Hus:

Søndag 25. september kl. 19.00

Drammens Teater:

Onsdag 28. september kl. 19.00

Askim Kulturhus

Torsdag 29. september kl. 19.00

 

 

Kommentarer

kommentarer