Religionens plass i integrering

«Det er viktig å huske på at integrering handler om tilhørighet. Et trossamfunn gir nyankomne tilhørighet. … Forskning viser at tilhørighet i et nettverk og trossamfunn bygger broer over til andre nettverk.» Dette sier forsker Cora Alexa Døving ved HL-senteret.

Uttalelsen er like gyldig i Halden. Men for meg virker det som om dette blir for lite tatt hensyn til.

Døvings uttalelse kom under en integreringskonferanse som nylig ble holdt i Oslo. Der stilte man bl.a. spørsmålet om religiøse ledere og trossamfunn er nøkkelen til vellykket integrering i Norge. Konferansen ble arrangert av Norges Kristne Råd i samarbeid med Islam Råd i Norge.

Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd pekte på at «God tilrettelegging handler om noe mer enn tilrettelegging av norskkurs, arbeid og praktisk forhold. Mange innvandrere engasjerer seg i religiøse forsamlinger og disse blir derfor en viktig integreringsarena og inngangsport til storsamfunnet.»  Og Tone Trøen (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, understrekte at «Trossamfunn betyr noe og er også med å introdusere nyankomne for det norske samfunnet.»

Etter min oppfatning har man i Halden i for liten grad utnyttet mulighetene man har til integrering gjennom våre trossamfunn. Halden menighet har startet opp fellesskapssamlinger for kvinner i samarbeid med kommunen. Det er bra. Men få er nok klar over at Pinsekirken Salen har medlemmer og møtegjengere fra 40 ulike nasjonaliteter. Dette fellesskapet burde være et godt brohode for integrering i Halden. Det samme gjelder St. Peter katolske kirke. De har mange nasjonaliteter i sin forsamling. De har også kontakt med mange innvandrere som har bodd en stund i Norge, men som i liten grad er integrert. Begge disse to kirkene både kan og ønsker å gjøre mer overfor flyktninger og innvandrere, men da trenger de en støttende hånd fra offentlige myndigheter.

Mange arbeidsinnvandrere til Norge er katolikker, f.eks. fra Polen og Filippinene. Et mindretall av flyktningene er det. Men de utgjør allikevel en del. 40 % av eritreerne er kristne, mens 10 % av syrerne er det. Flertallet av flyktningene de senere årene er antagelig muslimer. Det jeg ikke selv vet, men lurer på, er følgende: Hva gjør Halden islamske forening for å integrere muslimske innvandrere og flyktninger? Hva gjør de for å hjelpe dem til å bli flinkere i norsk språk og kultur? Fungerer moskeen som et brohode inn i det norske samfunn? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Svaret er av interesse for mange.

I et innlegg i Hamar Arbeiderblad 19.12.2017 skriver Anders Aschim, professor i livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet: «I en spørreundersøkelse blant arbeidsinnvandrere i en katolsk menighet på Vestlandet fant vi at nesten halvparten svarte at de hadde fått praktisk hjelp på ett eller flere områder gjennom menigheten eller noen de kjente fra menigheten. … Et punkt som særlig ble framhevet, var hjelp til å finne fram til fritidsaktiviteter utenom menigheten i nærmiljøet.» Slike muligheter til integrering bør samfunnet aktivt støtte opp om. Ellers vil vi ikke lykkes godt nok i vårt integreringsarbeid.

Dagfinn Stærk

Gruppeleder KrF

Kommentarer

kommentarer