Rapport fra en tistedøl på Lillehammer

”Litteraturister” og landets eneste skrivekunst-professor.

Det er intet annet en bemerkelsesverdig hvordan Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene på Lillehammer har utviklet seg. I år fant publikum i alt 200 forfattere fra 24 nasjoner i programmet. Blant dem også norges eneste professor i skrivekunst, lyrikeren Eldrid Lunden.

I en tid da skriftspråket vårt er under press fra flere nettbaserte arenaer, sosiale medier og tabloidpressen er en festival som denne en verdifull oase for alle som er opptatt av ordet og skrivekunsten.

Eldrid Lundens diktsamling ”Det er berre eit spørsmål om tid” fra 2018 dannet noe av grunnlaget for hennes forelesning på Nansenskolen. Hun beveget seg elegant mellom poesi og virkelighet, og hevdet at kulturformidlingen i Norge lenge har vært klassebevisst. Hva litteraturformidlingen angikk anså hun den som autoritær.

Professor emeritus i skivekunst, lyrikeren Eldrid Lunden. (Foto: Oddvar Rakeng).

 

Kunstnerisk rådgiver for festivalen, Mathias  R. Samuelsen, sier i forordet til festivalprogrammet :

”Det er ingen tvil om at skjønnlitteraturen er språkets frukthage, og at den dyrkingen som bedrives der får konsekvenser for ernæringen i samfunnsdebatten for øvrig. Selv om man ikke leser bøker, kan man likevel indirekte påvirkes av språket om dem og det som det skrives om. Ordene vi bruker gjør noe med oss”.

Festivalen underslår selvsagt ikke at det nettopp i år er 100 år siden forfatteren Sigrid Undset slo seg ned i Lillehammer, og skapte hjemmet Bjerkebæk. En splitter nyutvidet aula ble høytidelig innviet samtidig som to utstillinger i dikterhjemmets gjestehus og i Lillehammer Kunstmuseum gjennom hele sommeren vil gi tilreisende innblikk Nobelprisvinnerens liv og forfatterskap.

Stiftelsen Lillehammer Museum omfatter også Kunstmuseet og dikterhjemmene Bjerkebæk og Bjørnsons Aulestad. Nevnte utstillinger viser ikke minst de omfattende kunstsamlingene Sigrid Undset omga seg med i sitt vakre hjem i Nordseterveien.

Her sees verker av hennes studievenninne Marie Krøyer (1867-1947) , Thorvald Erichsen (1868-1939) og flere av de kjente svenske med Carl Larsson i spissen.

Eneste østfoldinnslag i denne vrimmelen av forfatterstemmer ble besørget av Johnny Halberg fra Moss, opprinnelig fra Fåberg. Han foretok en mildt sagt spektakulær prestasjon med maratonlesningen av en av litteraturhistoriens største klassikere, nemlig franskmannen  Marcel Proust´s  3500 siders roman ”På sporet av den tapte tid”. Seansen  fant sted i cafeen Leseriet og Lillehammer Litteraturhus med observerende lege tilstede.

Festivalledelsen har vært påpasselig med ulike kombinasjoner med kunstretninger som billedkunst og film. I Galleri Zink på Undsets Plass åpnet forfatteren Vigdis Hjorth utstillingen til billedkunstneren Håvard Vikhagen.

I byens kino stod den franske filmen ”Mellom linjene” på programmet. En meget severdig spillefilm med handling fra fransk forlagsverden i en tid da E-bøker skaper uballanse i utgivelsesprogrammet til forleggeren.

En trio som har preget dikterhjemmet Bjerkebæk. Sigrid Undset, hennes sønn Hans Undset Svarstad og hans kone Christianne.

At litterturfestivalen har stor betydning for Lillehammer understrekes av kultursjef Knut Brostrup Müller som sier at tusenvis av gjester strømmer til byen som ”litteraturister” til beste for hoteller, restauranter og handel.

I tillegg befester festivalen byens posisjon som en av kultur-Norges viktigste byer. En utstrakt møte- og seminarvirksomhet skjer parallelt med alle forfatterarrangementene.

Etter hvert er lillehamringene blitt ganske vant med å se kjente litterære størrelser på byens gågate det være seg  Erlend Loe, Vigdis Hjorth, Hans Olav Lahlum, Jostein Gaarder, Thorvald Steen , Per Spook og Ketil Bjørnstad blant mange.

OL-byen fra 1994 er med andre ord mer en Håkon Brusveen, Arne Rustadstuen , Per Ivar Moe, Per Bjørang og Brit Pettersen (Tofte) og Robert Johansson.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer