Sånn, altså! Husets dyrebestand er økt igjen. Ikke sånn å forstå at pusen Petra har vært på galeien – eller at en av husets to tisper har latt seg forføre av en bortløpen schnauser. Nei, nykommeren – som noen ganger er to, han kryper rundt i et av våre mangfoldige blomsterbed. Han er rett og slett et pinnsvin!
Jeg husker disse charmante vesnene fra en rikholdig barn- og ungdomstid på Knardal. Der fantes de i hopetall. De var særdeles hørbare. Særlig under sommerens lange paringstid.
Pappa og jeg gjorde våre studier. Et lite pinnsvinbarn husker jeg ble innført i havestuen. Stakkars lite barn. Vi måtte jo ta oss av det. I vår uvitenhet tror jeg vi gav barnet melk på skål. Men det er ikke bra – og kan rent ut sagt være farlig for svinet. Jeg håper det overlevet!
Men altså til pinnsvinet på Os, som er døpt Arthur – i mangel av et annet passende navn. Han er kjøtteter, som alle andre pinnsvin. Det betyr at om du ønsker å være en ekte pinnsvinvenn, så skal du kjøpe litt kattemat eller mat til vovser. Pinnsvinet vil elske deg for din vennlige handling.
Så har jeg i god mening anbefalt den stedlige kjøkkensjef å koke noen egg til Arthur. Det ser ut til bokstavelig talt å falle i god jord. Ettersom jeg neppe tror at kjøkkensjefen går på jakt etter biller eller annet smårusk, så tror jeg det blir egg til kvelds, Arthur!
Kommentarer