Denne rare pusen jeg har fortalt om, Petra, hun lever opp til sine forsetter – om å være absolutt sjef. Idag, som det pøser ned med strømgivende nedbør, så har hun sovet hardt og lenge under et grått pledd jeg slang over sengen. Ved en lett berøring mot sen middagstid, så våkner bengaleren. Hun ser seg forvirret omkring. Er det allerede blitt halvmørkt? Så strekker hun seg, slik de firbente vesener gjerne gjør.
Kom da, Petra! Skal vi kose litt før middag? Jodda, hun kommer, men litt nølende. Som om hun fortsatt lurer på hvor hun er.
Et enkelt rituale passer henne nå. Litt stange hode. Det er viktig. Så er det at en lang vaskeprosess begynner. Og knapt tar slutt.
Tenk å bli så himla møkkete av en formiddagslur!
Etter middag, så: Jodda, mer vasking. Den stakkars tunge må for lengst være smekkfull av hår.
Petra har lært seg flere nye kosetriks, forresten. De gamle – med å tove på mitt maveskinn, de holder hun ved like. Men det der med å stange hode er blitt enda mer intenst enn før. Opptil fem-seks ganger. Så utvider hun sine lyster til også gjelde hennes hode mot mine hender. Og nytelse nummer en er for tiden massasje av hennes muskelsterke forlabber. Da åpner hun gjerne en labb og liksom sier: Værsågod! Bare klø inni der. Så krummer hun labben, så jeg kjenner hennes klør. Så forsiktig, mens hun sikler av fryd.
En innholdsrik seanse. Den kan avsluttes på to måter: Enten ved at hun sovner på min mave. Eller at hun kjenner matlukt fra kjøkkenet og renner avgårde.
At hun har sine små triks og er den absolutte sjefen i huset, over bikkjer og mennesker, det lurer ingen av oss særlig på.
Kommentarer