Det var en gang en pus. Ja, slik begynner alle eventyr. Også de fra virkeligheten. Hunnpusen Petra, hun du vet som egentlig er Særpe-jente, hun er iferd med å fylle åtte år. Eller er det med katter som med hester at de har bursdag hver 1. januar?
Denne vakre bengaler ser jo ut som en tigerunge, men er langt mer aktiv. Hun har et skravletøy av hittil ukjente dimensjoner. Hun skravler non stop. Når hun ikke sover. Når hun synes jeg skal stå opp, så roper hun svært indskret, for så å spasere frem og tilbake på min dyne. Opp med deg! Jeg er sulten! Og slkt kan jo en stakkels kattepappa ikke stå for. Det blir tunfisk i vann for den noble tigerfrøken.
Når den fire-miks bikkja Tora skal luftes, er Petra fortvilet. Hvorfor får ikke jeg bli med ut! Tar de bikkja fra meg? Hun blir grov i målet – som en halvsøster til Louis Armstrong! Da må jeg fortelle henne enda en gang at utelivet, det er absolutt ikke hennes. Etter å ha mistet fire katter i høyst trafikkerte Gimleveien, er saken klar.
Roen senker seg over Petra i det øyeblikket kamerat Tora dukker opp. Om jeg noen gang har tvilt på at Tora også er hennes? Neida, Petra er sjefen. Der sitter hun plutselig på sin bidestall og myser ut over byen i morgensolen. Skal du ikke kose med meg, pappa?
Hun stryker seg hengivent mot mitt hode.
Du vet vel at ingen pappaer går på jobben uten at de stanger hode med pusen sin!!
Sånt skjønner jo en pappa. Særlig når pusen Petra slettes ikke lar seg målbinde.
Kommentarer