På søken etter Haldenkeramikk

Ingrid Margrethe Davidsen er keramikkentusiast, og reiser rundt og leter etter haldenkeramikk på svenske og norske brukt- og antikkmesser. Denne gangen har hun vært på Lethohallen.
Hanne Røed satte høsten 2016 i gang et prosjekt om Halden keramikk, og hun fikk etterhvert med seg mange dyktige folk.
Siden «haldenkeramikk» ble opprettet på Facebook, og responsen var stor. Folk la ut bilder av gjenstander, og historier fra fabrikkene.
Hobbyen min er å dra på brukt- og antikkmesser i Norge og Sverige og se etter keramikk. Nå som jeg har fått kunnskap om keramikk fra Halden, ser jeg etter det på markeder. Begrenset plass og økonomi gjør at jeg heller fotograferer gjenstandene, enn å kjøpe dem.
Keramikk fra Larholm og Arnold Wiik ser jeg mye av, og Larholms utforming er blitt min favoritt. Jeg forteller ofte de som selger haldenkeramikk på markedene om keramikken fra byen vår, og om boka om Haldenkeramikk, som kommer i 2020. Moro var det da jeg var på Lethohallen  mars i år og fotograferte  gjenstander. En dame fortalte meg akkurat det jeg hadde fortalt henne året før, at det skal komme en bok i 2020.
En av gjenstandene på markedet var merket «haldenkeramikk» med en påsatt lapp. Da forstod jeg at jeg har greid å markedsføre prosjektet. Ulempen med markedsføringen er at prisene muligens har gått opp!
Det første jeg så da jeg kom inn i hallen var en pidestall med tre vaser og et fat fra Larholm. Heldigvis tok jeg et bilde med en gang, for gjenstandene stod ikke lenge.
På neste stand fant jeg en fin figur laget av kunstneren og keramikeren Otto Mulders:
Siden fant jeg to vaser på to forskjellige steder produsert av Knutzen og Schneider.
William Knutzen var på 50 tallet kunstnerisk leder ved Arnold Wiigs fabrikker. Han hadde fra 1946-49 vært kunstnerisk leder ved Graveren/Gann i Sandnes. Andreas Schneider var forresten i sin tid veldig inspirert av den kunstneriske utformingen ved Herrebøfajansen i Halden (Kilde : Mats Linder, Scandinavian design-2 februar 2017 ).
På en stand fant jeg en vase fra AWF og et fat fra Graveren/Gann stilig satt sammen.
Siden fant jeg et fat produsert ved Arol og en platte jeg trodde var produsert ved AWF. Men platten var også produsert ved Arol.
Jeg reflekterer ofte over det, hvordan de forskjellige designerene « inspirerte» hverandre. Begreper som plagiering og herming fantes antagelig ikke. De utvekslet former og design med hverandre. Så hvem som inspirerte hvem er vanskelig å si.
Platter fra AWF fant jeg forøvrig mange av:
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag:
 Tekst og foto: Ingrid Margrethe Davidsen

Kommentarer

kommentarer