Mellom festivaler og utendørskonserter finner jeg søndag veien til Immanuels kirke og konsert med Østfold Symfoniorkester. «Har vi eget symfoniorkester??» spør du kanskje (og det er du ikke alene om) så kan jeg fortelle deg at ja, det har vi. Og har du ikke hørt dem så bør du følge med på konsertplanene de har i tiden framover.
Nå skal ikke jeg være bråkjekk og si at jeg har kjent til Østfold Symfoniorkester lenge. Hadde det ikke vært for at min søster en av fløytistene der så hadde nok heller ikke jeg vært så veldig opplyst hva symfoniorkesteret angår. Men nå satt jeg der da. Klar for en ny musikalsk opplevelse.
Det er et variert vårprogram som Østfold Symfoniorkester og dirigent Rune Halvorsen har gjort klart for oss. Klassiske perler fra Grieg, Sergei Prokofiev og Émile Bernard, harpesolo og urfremførelse. Variert og spennende.
Det mest spennende denne kvelden er nok urfremførelsen av stykket «Three modes of being» skrevet av Peter Halvordsson som for anledningen hadde tatt turen til Halden.
Dirigent Rune kunne fortelle at det alltid er ekstra spennende å spille et stykke når komponisten sitter i salen. De to traff hverandre for første gang på ordentlig kun timer før konserten, kommunikasjonen før det hadde foregått i coronavennlige former. Nå, endelig etter flere utsettelser, kunne komponist, dirigent og orkester endelig samles og skape magi.
«Stykket skal, som tittelen indikerer, være beskrivende for følelser og tilstander vi mennesker befinner oss i» forteller Peter. Men hvilke følelser? Nei, det må man kjenne etter selv. Lukke øynene og la musikken føre. Stykket er basert på klangopplevelser og Peters kjærlighet og engasjement til jazz skimtes mellom det klassiske rammeverket. Tre satser som veksler mellom rolige og mer hurtige og aggressive partier treffer et lydhørt publikum. Det er ikke hverdagskost å få være med på urfremførelse. Det er faktisk ganske så stas!
Solistharpist i Oslo-filharmonien, Birgitte Volan Håvik, har også tatt turen til Halden. Hun fremfører «To dansere for harpe og strykere» av Claude Debussy. Vakre toner fyller kirkerommet og den unike, varme klangen som harpen lager smyger seg rundt publikum og legger seg lett om skuldrene. Man drømmer seg nesten litt bort.
Konserten i sin helhet spiller på styrken til orkesteret. Gode musikere i alle ledd. Coronatiden har de brukt godt til å øve i smågrupper før de kunne samles alle sammen. Det er flotte solistinnslag fra flere av orkesterets egne, og med god stødig ledelse av Rune Halvorsen leverer de en fantastisk konsert.
Nasjonalromantisk som jeg er var nok avslutningen min favoritt. «Symfonisk dans nr. 4» av Grieg. Mektig, flott og en «teaser» til å ville høre mer. Jeg blir garantert å gå på konsert med Østfold Symfoniorkester igjen.
17. september spiller ØSO «Three modes of being” på BRUK-festivalen i Mustadfors, Dals Långed.
Kommentarer