Du har sikkert hørt om Ørje mange ganger, men hvor mange ganger har du vært der? Har du stoppet der og vært turist? Har du gjort deg kjent med alt det fine stedet i øst har å by på, for; det er faktisk mye!
I sommer tok vi en dagstur til Ørje, som er administrasjonssenteret til Marker kommune. Vi ville rett og slett besøke kanalmusèet, kafèen(e), slusene og småbutikkene, og se attraksjonene folk snakker om. Og – Ørje ligger kun seks kilometer fra Sverige, men har hele tre mil til nærmeste togstasjon i Mysen.
Det ligger så utrolig mye historie i vårt distrikt, så ha oss unnskyldt for at vi ikke drar deg med på en reise gjennom de siste 200 år eller noe slikt. Vi skal egentlig bare fortelle om fine Ørje, og det du kan finne der.
Ut på tur, første etappe:
Når du forlater Halden og Tistedal, passeres grønne landskap på hver side av veien. Selv om landskapet åpner seg her og der, er det ikke tvil om at du kjører lenger og lenger inn i skogen.
Haldenvassdraget går helt fra Tista i Halden til Haretonelva i Aurskog/Høland, mellom der befinner det seg mange elver, vann og sjøer som strekker nesten 150 kilometer. Selve slusingen, tømmerfløtingen, og historien om vassdraget som arbeidsplass med hele det flotte kanalsystemet, startet med Engebret Soot i 1852.
At vi har Nord-Europas høyeste sluser på Brekke, det vet vi jo allerede, men vi tenker ikke alltid på at vi har Norges eldste kanalsystem fordelt på tre slusesteder og med en høydeforskjell på 40 meter. Alle i Halden vet at slusestedene heter Brekke, Strømsfoss og Ørje!
Vi sporer av, må ha med litt om båtene i nyere tid:
Tidligere var det D/S Turisten som var i aktiv tjeneste, helt fra 1887 til 1963, så ble den senket i Femsjøen i 1967, lokalisert i 1994, hentet opp i 1997, restaurert i Stathelle i mange år via lokal Aremark-finanisering, og i 2009 ble kanalens dronning fraktet tilbake til start og så satt i turistvirksomhet igjen i vassdraget.
Det er lett å la seg villede av alle navnene båtene har og har hatt. Slik vi har forstått det så var det først Turisten, så ble den senket, da kom Strømsfoss (som ikke fikk hete Turisten), og hun var arvtager for Turisten som lå på Femsjøens bunn. Så ble den hevet, kom på sjøen igjen, men nå ligger DS/MS Turisten på Ørje slik at folk kan se den. Og på kanalen går derfor en omdøpt dame, omdøpt fra Strømsfoss til M/S Brekke, og det er den vi må reise med i dag hvis vi skal på slusetur. Nå er det jo dessverre en tid med Covid-19, så all chartervirksomhet i årets sesong er avlyst, men til neste år blir det turer!
Så tilbake, inn i skogen igjen:
Bilturen fortsetter, og vi nærmer oss Aremark. Fremdeles er det skog og jorder, og de er begge et synlig bevis på at landskapet fremdeles har et aktivt jord- og skogbruk, heldigvis.
Idet vi kjører gjennom Aremark så ser vi vannet, vi har jo forlengst passert Brekke sluser, men via båt er det helt annerledes enn med bil.
Haldenkanalen går opp Stenselva, forbi det nedlagte slusestedet Krappeto, inn i Aspern, gjennom Solbergsundet, forbi den fine prestegården i Aremark, og videre på Aremarksjøen. Den fortsetter mellom Nesøya og Fangeøya, og fram til Strømsfoss.
Der er det stopp for MS Brekke, men private båter kan fortsette. Da via slusekammeret på Strømsfoss, og inn i Øymarksjøen via Lifjorden, og helt til Ørje. Deretter kan ferden gå via slusekammeret på Ørje, til Rødnessjøen, Kroksund og Skulerudvann i Aurskog/Høland, og da er det farvel til Marker kommune.
Men så var det Ørje da!
Bli med til: 59°29′00″N 11°39′00″Ø
Det er jo så fint på Ørje! Sentrum er ikke stort, men større enn en skulle tro. Det er greit å orientere seg der, husene syns godt, butikk til høyre og hovedgata er rett frem. Gangfeltet med det morsomme skiltet med »Silly-Walk» hentet fra komigruppa Monty Python (først vist på BBC i 1970), og som John Cleese gjorde berømt. Dèt har dem av alle steder, på Ørje!
Kanalmusèumsområdet ligger så fint plassert ved Ørjeelva, midt blant sluser og vei, galleri og foss, kjente båter både i vann og på land, og området tar sin tid å se og la inntrykkene slippe inn.
Bilene suser avgårde »over hodene våre» på E18 mellom Norge og Sverige, men her vi går ned mot musèet er det stille og rolig.
Musèet ute og inne:
På land ser vi slepebåten M/S Mette Meng (bygget som ‘Frank’) på Kråkerøy i 1922 og D/S Lelong, svensk slepebåt fra 1872, og på vannet ligger det to velkjente damer side om side. Det er M/S Turisten og D/S Engebret Soot. Førstnevnte har vi allerede omtalt, men vi må jo fortelle at denne »Sooten» faktisk er verdens eldste propelldrevne dampbåt som fortsatt er i drift. Bygget i 1861, og solgt til Stiftelsen D/S Engebret Soot i 1987. Ørjes stolthet, blant mange severdigheter; oppkalt etter mannen som talte ingeniører i mot, stolte på sin visdom, og resten er historie.
Inne på musèet er det utrolig mye å oppleve, og det er flott og nøye laget. Du kan se en film om Haldenvassdraget historie, det takket være filmer og bilder fra flere bidragsytere, og blant dem den siste fløtingsdirektøren i vassdraget, Tore Paulsen-Næss. Fantastisk at så mange filmklipp og bilder er så godt bevart.
Videre er det utstoppede dyr som viser dyr fra distriktets fauna, og flere akvarier med levende fisker og krepsdyr som har vært å finne/finnes langs hele vassdraget.
Små oppgaver møter deg, du kan se og gjette via svaralternativ, og det engasjerer både små og store. Her er det mye å lære om egg, årringer m.m.
Vi ser plansjer og bilder fra tømmerfløtingen gjennom titalls av år, og bilder av familier som i generasjoner har bodd og jobbet ved slusene.
Du får via dette museumsbesøket lært masse historie fra årene der Haldenvassdraget betydde mye for strekningens mange bofaste, deres hjem og virke.
Vi rusler videre:
Når du går opp fra museumsområdet, kan du velge høyre eller venstre, og det spørs om du er sulten eller ei. Vi anbefaler faktisk en lunsj vi nå, og da kan du gå rett frem helt ut mot vannet.
Ute på Rødnessjøen ser du en flott fontene sprute til værs, og den fine bryggepromenaden ‘Tangen’ ligger tett inntil. Du kan leie deg en gul trampebåt, og tråkke rundt på vannet og se ‘Tangen’ derfra.
Utsikten har du hele tiden mens du lunsjer på Sluseporten Båtcafè. Du finner cafèen »under veien», ute i vannet, og de har en god meny. Det er forresten Tommy Rambøl som har bygget både cafèen og promenaden, så all kred til ham for det flotte arbeidet.
Gode og mette forlater vi cafèen, men stopper ved de to små, røde husene som ligger rett under E18. Der finnes en betjent turistinformasjon, og en salgsbod med massevis av kortreist snadder. Vi endte opp med brosjyrer fra informasjonshyllene, men fra salgsboden kom det mange fristelser vi falt for. Du verden så mye godt det var der! Lokal mat som pølser, spekeskinke, honning, sopp i pulver på glass, og god drikke fra distriktet være seg øl, epler eller bær. Det lille røde husets etablissement heter Matfatet Ørje, og er absolutt verdt et besøk.
Sentrum venter, og kake til dessert:
Vi rusler oppover mot sentrum, registrerer butikker med gardiner, sportsartikler, lamper og leker, og vi passerer uteloppis, bank, bibliotek, treningssenter, dyreklinikk, apotek, frisør og bensinstasjon.
En fin liten park dukker frem bakom dyreklinikken, og i den står det en diger, sort stein. Hva er nå det, tenker jeg?!
Den er flott laget, og en ser jo at det er en slags sprekk på midten, og det aner oss at dette ikke er tilfeldig. Vi sjekker, og finner svaret:
Skulpturen, altså steinen, heter ‘Vannveien’, laget av kunstneren Jenny Alnæs i 1993, av kleberstein fra et lokalt steinbrudd på Vigen i Øymark, og forteller et bilde av Haldenkanalen med sine høydeforskjeller. Den er kjempefin, og vel verdt et skue!
Vi tar returen, passerer enda flere hus og etablissement, og plutselig står vi utenfor et flott, hvitt hus med et navn over døra. Det er selvfølgelig huset med alle kakene, som får vår oppmerksomhet. Etter lunsjen og denne vandringen rundt, så kommer kaffelukta snikende inn nesa, og da er det jo kjekt at lunsjstedet også finnes i sentrum.
Altså dette med Bakergaarden og Sluseporten er jo ett og samma, kun sesongen avgjør. Siden det er både sommer og Covid-19, så er begge åpne i år. Det for å kunne spre gjestene på to steder, og ikke kun mat »på vannet».
Den i sentrum viser seg å være kjempekoselig, helt annerledes enn vi forventet. Her er det flott interiør i gammel stil med gamle møbler, pynt og lamper, og glassdiskene er fylt med kaker i alle fasonger og farger.
– Toalett i kjelleren, sa du? Ikke slik du tenker deg! Denne kjelleren er helt spesiell. Den ligner leiligheten til ei gammal tante, for; Den fine interiørstilen fortsetter der, under gulvet, og rommet forteller at det her brått er underholdning med musikk og god stemning!
Heldige folka på Ørje! Heter dem forresten Ørjinger eller Markinger? Regner med at de vil være presise! Fortell hvis du vet.
Sesongslutt:
Kommende helg, på lørdag, skal det etter planen arrangeres historisk vandring på Ørje Brug. Link til arrangementet følger nederst i saken.
Det er siste helg for i år at kanalmuseumet er åpent, så for sommeren 2020 er det kommende helg som er Ørje-helga. Ellers venter andre arrangement i løpet av året, og hele neste år. Og selv om årets Soot-spel måtte avlyses pga Korona, så gir de seg ikke i prosjektet ‘Spelet om Engebret Soot’.
Det forteller historien om denne arbeidssomme og smarte mannen bak slusene i Haldenvassdraget, og spelet ble originalt skrevet av Ole Karsten Andersen i 1986. Nåværende utgave er bearbeidet og utvidet av Anneli Sollie, og (ny)skrevet musikk av selveste Henning Kvitnes.
Så går dette dagsbesøket på Ørje mot slutten, og nesa skal vende hjem. Til tross for koronapandemi over hele linja, så har vi fått sett og opplevd mye, og alle avstander og øvrige tiltak har vært nøye alle steder vi var innom.
Hjemover igjen, men ikke helt slutt:
Vi starter på hjemveien, men den kan jo ikke gå like direkte som opp. Vi må jo ta minst èn stopp, og det ble tre. Først selvfølgelig i Strømsfoss, der er det jo også sluser vi må se, og så må vi finne Thor. Joda, svingte av fra hovedveien, ned mot slusene, parkerte på en flott plass tilpasset både bobiler og vanlige doninger, og vi fant både slusene og Thor.
M/S Thor var tømmersleper for Saugbrugsforeningen i Haldenvassdraget, men ble bygget på Fredrikstad Mekaniske i 1903. Ombygget fra damp til dieselmotor i 1952, er i privat eie i dag, men disponeres av ‘Thors venner’. Den ligger så rolig langs kaia, med god utsikt til både sør og nord, og vi spaserer mot slusene.
Slusemesterinnen fikser slusene:
Det står noen båter i kø, slusingen skjer på spesielle klokkeslett, så det er bare å vente på slusemesteren, eller skal vi si mesterinnen.
Det er nemlig Anita Lervik som er slusemester i Strømsfoss, og hun forteller at hun tok over jobben etter sin far Helge for noen år siden.
Men – hun er faktisk femte generasjon av slusemestere fra den samme familien for hennes tippoldefar startet i jobben i 1862. Så fantastisk!
Nå gjør Lervik seg klar, to båter venter på å komme opp fra Aremarksjøen, og ut i Øymarksjøen og kanskje videre til Ørje. Kamrene åpnes litt og litt ad gangen, vannet fosser inn, vannstanden stiger og stiger, og til slutt er målet nådd og portene helt åpne. Det går via teknikk og mekanikk, ingen som sveiver lenger, men kan trykke på knappene og gjør jobben en del enklere enn i gamle dager.
Fornøyde rusler båtene videre, kamrene blir stående åpne en stund i påvente av flere båtturister, og slusemesteren rusler opp til den flotte, gule slusemesterboligen. Vi fikk sett og opplevd det vi kom for, bra »taimet», og vi kan gå videre for baren noen meter unna ser vi en ny fristelse.
Ja, de har stått i kø i dag. Ikke vi, men fristelsene altså.
Anne på Strømsfoss:
Har du noen gang vært hos Anne i Møllerens hus? »Der var ingen hjemme, bare lille kattepus», ja, det synger vi i barnesangen ‘Ride ride ranke’, men det gjelder ikke hos Anne Sande. Vi ser verken hest eller katt, men til gjengjeld ser vi haugevis av fantastiske ting både ute og inne. Et stort ‘WOW’ går gjennom hodene våre når vi vandrer fra rom til rom i det flotte Møllerhuset, og det er ikke på smått vis heller.
Servietter og serviser, klær og vesker, sko og skjerf, lysestaker og taklamper, kunst i alle slags former og farger, og oljer, såper og kremer. Ja, det tar liksom ikke helt slutt. Det kan dere se på bildene også! Og tenk: Anne Sande har drevet Møllerens Hus i over 30 år
Vi reiste ikke tomhendte hjem. Med oss var både et utetermometer og et fint, gult skjerf, men at vi så både julegaver og ønsker for hjemmet kan jeg garantere deg. Så her må vi si som Arnold Schwarzenegger i ‘The Terminator’; I’ll be back!
Men – vi må ikke glemme å minne dere om Strømsfoss Mølle Galleri. Det var ikke åpent akkurat da vi var der, men galleriet kan følges på Facebook. Det skal være åpent kommende helg 15. august, men oppdateringer skjer via FB-siden deres.
NÅ skal vi hjem:
I stedet for å kjøre samme vei som vi kom, via Fylkesvei 21, så velger vi plutselig noe annet. Vi er jo allerede over på Fylkesvei 124 på Strømsfoss, så da fortsetter vi på Fylkesvei 861, og kjører dermed på vestsiden av Aremarksjøen helt til veien møtes igjen ved Skodsberg. Da er det atter Fylkesvei 21 helt til Halden igjen. Det er lett å la seg forvirre av nummeret 21. Det er to veier, en riksvei og en fylkesvei, og i fjor gikk RV21 over til å hete RV204, men men, vi håper vi har fått med oss det riktige, ellers får dere si fra.
Og som en avslutning hvis sola skinner, så kan du jo stoppe og ta et bad enten det er ved Fjell Bru, Kruseter eller på Vanninga.
Her følger en del linker og tips:
Ørje finnes på plass og kart hele året, men noen av serverdighetene,/stedene har sesongåpent og/eller endrede åpningstider.
Sjekk hjemmesidene, ring og spør, og ta deg en tur til Ørje – naboperlen i øst.
Og som ren bonus, kan du oppleve en hel masse både på tur og retur.
Det har du vel, hvis du ikke visste det fra før, lært nå?
Dette kan du se og oppleve på og rundt Ørje:
- Kanalmusèet
- Basmo festning
- Ørje-fortene
- Linnekleppen (branntårn) 325 moh
- Risen Grotte
- Dahl Besøksgård
- Ørje Gamle Vegstasjon
- Sulten? Sluseporten Båtcafè som er lillesøsteren til
Bakergaarden Cafè. Førstnevnte har kun sommeråpent, mens sistnevnte, er storesøster og er i helårsdrift - Lokal mat og drikke? Besøk Matfatet Ørje ved Turistinformasjonen
- Overnatte på Rømskog Spa og Resort
- Overnatte på Lund Gård (har eget galleri)
- Overnatte på Sjøglimt bobilpark eller leirsted
- Kirkebesøk? Det er flere kirker i området:
Øymark kirke, Rødnes kirke, Klund kirke - Det ligger til slutt linker til noen av disse stedene, og til andre opplevelsessteder som er omtalt i artikkelen.
Og tenk på alle arrangementene det er der gjennom året av messer, Soot-spelet, kulturdager, ulike festivaler, mye teater, lek og moro, i tillegg til egne arrangement hver jul! Så Ørje kan besøkes både titt og ofte, ikke sant.
Du kan følge Marker Kommune på Facebook, og få oppdateringer derfra. De er veldig gode på å legge ut informasjon på sin fb-side.
Alle foto (med unntak av bildet av Galleri Strømsfoss): Hilde Kristin Gustavsen.
Kommentarer