Onsdag kveld var det klart for premieren til Opera Østfolds Il Trovatore på Fredriksten festning! Det ble en dramatisk – og våt opplevelse for KanDusis utskremte, Hanne Bærkas-Buer.
Lukten av våt sau brer seg utover i bilen når to godt kledde, men allikevel ganske så bløte publikummere setter nesen hjemover etter å ha sett premieren av Il Trovatore på Fredriksten Festning. Det kan virke som værgudene ikke syntes utendørs opera i seg selv var utfordrende nok, siden de åpnet himmelslusene og fyrte av både lyn og torden for å sette en ekstra spiss på forestillingen. Det er her «våt sau»-lukta kommer inn. Bløte ullpledd, bløte ullsokker, og jammen fant ikke regnet en glippe mellom sydvest og regnjakke – så bløt ulltrøye kan også føres opp på listen!
Onsdag kveld var det altså endelig tid for forsommerens store begivenhet: It Trovatore! Fra billettslipp i desember 2018 har Opera Østfold gitt oss drypp med informasjon om hva vi kan forvente å se denne kvelden. Mange haldensere har nok vært oppom festningen fra arbeidene ute startet for å se utviklingen fra den vanlige, velkjente Place d’Armes til asfaltert motorveien og fullpakket sigøynerleir. Dette er scenen for Il Trovatore.
Det summes forventningsfullt rundt tribunene etter hvert som publikum kommer seg inn på området. Man hilser på kjente som deler både forventninger man har til oppsetningen og bekymringer for det forhåndsmeldte været.
Etter plassen er funnet og ullpleddet er pakket godt rundt beina starter «trafikkorken» på scenen. Militærbiler og gamle amerikanske biler brummer og sjåførene hytter med neven mens Azucena sakte går opp broen med utsikt over det hele. Hennes, og operaens, første ord «Hevn meg» er en god indikasjon på It Trovatores handling.
Jeg kommer stadig tilbake til de store bildene i opera. Store scener, store følelser og store stemmer. Her på festningen får du alt. Hovedpersonene drives framover i historien av kjærlighet, hevnlyst og hat. Tragiske forviklinger og triste menneskeskjebner med dødelig utfall blir bundet sammen av ønske om hevn som overføres fra mor til datter og fra far til sønn.
Selv om jeg ikke har sett Il Trovatore før, er det lett å følge handlingen, godt hjulpet av monitorer med norsk tekst. Det er flere forklarende partier hvor bakgrunnshistorien, de underliggende konflikter og grunnlaget for hevn blir forklart. Det er lange partier med bare en eller to av solistene på den enorme scenen. De har sin sjarm og sårhet, alt etter som hvem som synger, men det er de store scenene med solister, kor, statister og dansere som virkelig slår an hos undertegnede.
På de partiene hvor hele scenen brukes, virvles lyssetting, scenografi, kostymer og lyd sammen til noe stort og magisk. Når motorsyklistene drønner inn, sigøynere og soldater overlister hverandre og nonner står igjen skrekkslagne; DA er det gøy med opera. Det er ikke til å komme bort ifra at sigøynercampen med sine virvlende danser og masse farger var et høydepunkt. (Selv de uten noe som helst av operaerfaring kjenner det berømte sigøynerkoret, men da fra en «frukt og grønt»-reklame som rullet over TV-skjermen for noen år siden.)
Manrico, sunget av Gaston Rivero, og Azucena sunget av Olesya Petrova, var de som for meg skapte mest magi på scenen. De var også det paret som best klarte å håndtere hele scenen alene uten at den føltes tom.
Vi slapp altså ikke unna regn, torden og lyn. Noen valgte å forlate plassene sine og søke ly. Vi som ble igjen fikk en opplevelse vi sent vil glemme. Til tross for hamrende regn ble arier tryllet fram på scenen og magiske øyeblikk ble skapt av noe som må være kliss klass gjennombløte solister, statister, korister og dansere. Det står det respekt av.
Med en liten kveldsbønn om oppholdsvær de neste dagene, «våt sau»-lukt i nesa og varmeflaska i armkroken sovner jeg til toner av sigøynerkoret. Toi toi på de neste forstillingene.
Ble du fristet til å gå og se Il Trovatore etter Hannes rapport fra festningen?
Billetter til fredagens forestilling finner du her.
Billetter til lørdagens forestilling finner du her.
Kommentarer