Riksantikvaren holder hva han har lovet: Tirsdag kom det ni millioner til å sette i stand Kongegården i Halden.
Tekst: Fredrik Norland, Østfold fylkeskommune
Foto: Nina Røsnæs
– Dette betyr at det blir refundamentering i løpet av våren, sier Roar Murtnes hos Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune.
Det var i 2016 at riksantikvar Jørn Holme kom til Halden og Kongegården med beslutningen om å bevilge ni pluss ni millioner til å sette i stand Kongegården. Første porsjon kom i 2016, og nå er midlene for 2017 snart på konto.
─ Kongegården er en viktig bygning i norsk historie, og Haldens mest sentrale bygning. Nå gir vi et stort statlig bidrag som vi håper kan berede grunnen for et større spleiselag, slik at bygningen kan gjenoppstå i fordums prakt til Kongegårdens 200-årsjubileum i 2020, sa riksantikvar Jørn Holme da han i februar 2016 kom til Halden med sjekkheftet.
Navnet Kongegården har sitt utspring i at samtlige fire unionskonger har overnattet der. I sin nåværende stand er det lite kongelig igjen: Dagens eier har hatt sin fulle hyre med å holde bygget stående, siden grunnforholdene ar ustabile og har ført til setningsskader, og det igjen har gjort at fasadepuss har sprukket opp nær sagt raskere enn man fikk lagt den på. Men bygget er et sentralt bygg i norgeshistorien, og det har gjort sitt til at Riksanitkvaren har villet gjøre det til et satsingsområde. Men slikt koster: Når Kongegården har fått sitt, er det ikke fullt så mye igjen til andre, fredede bygg i Østfold i de kommende årene.- Det er klart at dette setter press på hva vi får gjort for andre fredede bygg i Østfold. Samtidig er det flott at Kongegården i Halden nå blir satt fullstendig i stand, sier fylkeskonservator Morten Hanisch.- I første etasje i bygninger er det saler med original veggdekor og mange andre spennende bygningsdetaljer. Planen er at hele første etasje skal settes i stand i fordums prakt. Eiers tanker er at hele 1. etasje etter istandsettingen skal åpnes opp for aktiviteter som gjør at publikum kan få tilgang til bygningen og med egne øyne se de flotte interiørene, sier Murtnes.
Fornemt
Både kong Karl Johan, Oscar 1., Carl 15. og Oscar 2 har sovet over under sine Norges-besøk.
Det var nok ingen tilfeldighet at de kongelige tok inn hos trelasthandler og industripioner Mads Wiel når de var i Halden. «Kongegården» var nemlig byens fornemste privatbolig.
Ny bolig på gammel tomt
Der Kongegården ligger i dag, lå det tidligere en én-etasjes gård som Mads Wiel (1791-1835) hadde arvet av sin far. Like etter at Wiel hadde satt gården i stand og bygget på én etasje på hovedbygningen, gikk den med i bybrannen 1. juledag 1817.
Selv om det var Haldens høyest takserte eiendom som brant ned denne juledagen, lot Wiel seg tydeligvis ikke knekke av den grunn. Han satte straks i gang med planene for en ny bolig på den samme tomta. De første tegningene falt imidlertid ikke i smak, og ble forkastet. Oppdraget om å lage nye tegninger for Wielegården gikk derfor videre til ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde. Denne gangen var Wiel svært fornøyd med resultatet. (Kilde: Riksantikvaren)
Mye å gjøre før alt er ferdig
– Det har blitt gjennomført undersøkelser av grunnforholdene siden 2012. Resultatene av dette har vist at bygningen er fundamentert rett på grunnen som består av sand, grus, leire og sagflis. Siden grunnvannsstanden har sunket, har noe av sagflisa blitt eksponert for oksygen. Dette har ført til at den har begynt å råtne, og dermed synker bygningen deretter. Planen nå er å etablere en helt ny fundamentering under eksisterende grunnmur. Dette er under planlegging, men løsningen blir etter alt å dømme at det vil bli støpt peler i betong som skal stå tett i tett under grunnmuren. Det finnes utstyr til å klare den slags. Vi håper å komme i gang med dette i år. Planen videre er å legge om taket som er tekket med original skifer fra byggeåret. Når bygningen er refundamentert og står i ro, kan fasadene pusses på nytt og vinduer og dører restaureres, sier Roar Murtnes hos Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune.
Han har fulgt Kongegården tett gjennom mange år.
Kommentarer